Fagbrev og doktorgrad, side om side

Min stipendiat-kollega, Kine Berild Norheim, skriver godt om hva entreprenørskap er, hvorfor det er viktig at universitetet tar samfunnsansvar for å utdanne og formidle entreprenørielle holdninger og hvorfor entreprenørskap bør være tverrfaglige møteplasser. Jeg er selv en av disse ingeniørene med skitt på hendene, ikke bare fra å lage prototyper på NTNU i Ålesund da jeg sammen med fire medstudenter deltok i Ungt Entreprenørskaps program for høyere utdanning Studentbedrift, men også fra tiden min som lærling hos Rolls-Royce Marine AS som CNC-operatør. Ved NTNU i Ålesund, eller Høgskolen i Ålesund som det den gang het, ble jeg tatt opp til studiet med bakgrunn i fagbrevet mitt gjennom det som heter Y-veien og jeg ønsker i denne kommentaren å sette søkelyset på forståelsen av kunnskap, hvorfor yrkeskompetanse er viktig og hvordan mangfold øker læringspotensialet på et universitet.

Ensidig forståelse av kunnskap

Holdninger til alle fag og yrkesgrupper dannes av samfunnet og etableres tidlig i grunnskolen, om ikke før. Kunnskapsministeren vår minner oss på at det ikke krever noe mindre arbeidsmoral eller innsats for å møte kunder bak kassa enn å sitte på et kontor å fakturere, eller skrive for den del. På et universitet kan det være lett å glemme at yrkesfag er kunnskap på samme måte som akademisk kompetanse også er kunnskap. På campus Ålesund og Gjøvik tilbys Y-veien, og NTNU er også godkjent lærebedrift og har ansatte lærlinger i en rekke fag som tar sin utdanning side om side med bachelor-, master- og doktorgradsstudentene, du møter de kanskje i administrasjonen eller på en labb. Å velge fagbrev er ingen garanti for en enkel vei uten teori eller realfag. Mestring i teori og realfag er først og fremst et spørsmål om mengdetrening av løsningsstrategier og ikke et spørsmål om man er født flink eller ikke.

Omstilling, digitalisering og den fjerde (eller var det den sjette?) industrielle revolusjon

I festtaler hører vi ofte at innovasjon er viktig for å lykkes med omstillingsoppgaven samfunnet vårt nå står ovenfor, men når er egentlig en innovasjon en innovasjon? I Norge har vi kultur for og er gode på å lage prototyper, gjerne ofte litt for flinke på å lage de gode og litt for lite flink til å teste og validere teknologien eller tjeneste opp mot funksjonskrav og behov. Dette fører til for lange og kostbare kommersialiseringsprosesser og ofte lite læring og kunnskapsbygging fordi vi ikke får testet ut mange nok ideer, eller får for få tilbakemeldinger.

I Norge og land som Tyskland og England har det vært underinvestert i industriell kompetanse de siste par tiårene. Vi har også kanskje satt ut for mye arbeid til andre land i en tid der vi var avhengig av å gjøre det for å kunne møte etterspørselen og vokse fra et regionalt til et internasjonalt marked.

I arbeidet som settes ut oppstår møtene mellom fagdisipliner og kompetanser. Flere norske bedrifter henter nå arbeidet hjem igjen og produksjonskompetanse og ingeniørkompetanse er igjen nære, praksis møter teori og begge kan utvikles hånd-i-hånd.

Tyskland var førts ute, England kom etter før også Norge nå har fulgt på og initierte tiltak for å re-industrialisere den nasjonal industrikompetanse og få grep om digitaliseringen som pågår. Disse tiltakene har fått navn som Idustrie 4.0, Catapult, Norsk Katapult og det siste jeg leste om var lansering av Norsk Toppindustrisenter. Felles med disse tiltakene er samhandling på tvers og en erkjennelse av at investeringen som kreves ikke kan tas av de enkelte aktørene alene. Komplekse utfordringer krever økt grad av læring fra fagfelt som ligger utenfor ens egen kjernekompetanse.

Derfor er fagkompetansen også en viktig og avgjørende brikke for at vi skal beholde innovasjonsevnen vår.

Lange tanker

Med digitaliseringen som pågår er det paradoksalt nok enda større behov for langsiktige investeringer og tilrettelegging for å oppdage fremtidige ukjente muligheter og behov. Samtidig er det også viktig å sikre at vi tar alle de små og litt mindre små stegene for å komme oss til den fulldigitaliserte tidsalderen, og i de stegene spiller universitetet en viktig rolle for å anvende forskning til test og validering i samarbeid med næringsliv. Et kunnskapsbasert Norge trenger mange former for kompetanser og mangfold. Y-veien er en viktig inngangsport til høgere utdanning og knytter universitetet nærmere næringslivet. Så må vi søke å bygge et mangfoldig universitet og samfunn uten et skille som går over og under algoritme-beltet.