I UA 10. mai har tre forskere fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier et innlegg om fellesemnene. En underoverskrift har tittelen "Et ex.phil med nytt innhold", og her heter det: "I lys av dette er det for oss naturlig å tenke at en felles NTNU-introduksjon til studielivet, er noe annet enn oppdragelse og pugging av en veletablert vitenskapshistorie fra Sokrates til Kant."
Et minimumskrav til universitetsansatte er at man setter seg inn i de faktiske forhold før man uttaler seg. Den siterte påstanden om ex.phil. er feilaktig i en rekke henseender, og i en slik grad at undertegnede ser seg nødt til å korrigere den i detalj.
Ex.phil. ved NTNU er ikke begrenset til vitenskapshistorie. Under paraplyen "vitenskapsteori" har vi de tre greinene vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie og vitenskapssosiologi.
Den første disiplinen er normativ, og drøfter bl.a. inngående hva vi bør kalle vitenskap; hva fortjener merkelappen vitenskap, og hva er pseudo-vitenskap? I forlengelsen tar vi opp: Hva er et vitenskapelig bevis? Kan hypoteser og teorier være sanne? Finnes sikker viten? Det presenteres flere syn på disse spørsmålene, og her lærer studentene å problematisere vitenskaps-begrepet på et temmelig avansert nivå.
De to andre er deskriptive disipliner. I vitenskapshistorien lærer man om vitenskapenes utvikling, og vitenskapssosiologien tar for seg nåtidens vitenskap og hvordan denne interagerer med samfunnet forøvrig, samt beskriver vitenskapsinterne normer i all vitenskap – eksempelvis slik disse er formulert av sosiologen Robert Merton; jf hans CUDOS-teori.
NTNUs ex.phil. er bygget opp i tråd med vårt universitets teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, noe som særlig avspeiler seg ved at den vitenskapelige revolusjon i Renessansen, med navn som Galilei, Kopernikus, Kepler og Newton, har en sentral plass. En tråd her er samspillet mellom fysiske teorier, matematikk, teknologi, observasjon og eksperiment.
Et viktig tema i vitenskapsteorien er forholdet mellom vitenskapstypene naturvitenskap, logikk og matematikk, samfunnsvitenskap, humaniora og medisin. Studentene får slik en innføring i hva som kjenntegner de ulike vitenskapene, og hvordan og hvorfor de benytter ulike metoder i undersøkelsen av deres respektive studieobjekt. På denne måten lærer også studentene andre fag enn sitt eget å kjenne, noe som passer meget godt til NTNUs tverrfaglige ambisjon.
Det er videre positivt galt at vitenskapshistorien går "fra Sokrates til Kant". Vitenskapshistorien starter ikke med Sokrates; se f.eks. boken " Science before Socrates" – den starter med Thales, som like godt kan kalles den første, famlende forsker innen naturvitenskap som filosof. Thales tilhører den naturfilosofiske periode, der man for første gang prøver å få naturen "på begrep" og lanserer rasjonelle og logiske forklaringer på naturfenomenene, i strid med datidenes mytiske gudeforklaringer. En annen posisjon er her atomteorien til Demokrit og hans etterfølgere. Og vi går langt forbi Kant: En sentral tenker i moderne vitenskapshistorie er f.eks. fysikeren Thomas Kuhn og hans teori om vitenskapelige paradigmer.
Dette er temmelig komplekst stoff, og ikke noe man bare kan "pugge" seg til, som det påstås. Derimot må man forstå Kuhn (ingen enkel oppgave), og kunne argumentere i forhold til hans oppfatning om vitenskapelige revolusjoner; er dette et holdbart synspunkt?
Ex.phil. er i alle ledd et argumentativt fag, ikke et "pugge"-fag, og selvstendighet og evne til logisk og prinsipiell tenkning verdsettes. Jeg har mang en gang blitt imponert over hva ferske studenter får til i så måte i møtet med ukjent stoff som fordrer en helt ny tenkemåte, og da gir jeg gjerne A.
Alle de fire ex.phil.-variantene på NTNU har en fellesdel som utgjør 2/3, mens den siste 1/3 er vinklet mot mer fagspesifikke problemstillinger; i begge fagets deler får studentene brynt seg, og utviklet sin kritiske sans – til stor nytte for dem uansett hvilket fag de studerer. Innleggsforfatterne nevner spesifikt ingeniørutdanningen. Denne kommer inn under den varianten vi foreleser på Gløshaugen: EXPH0004 – Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi.
I den vinklede tredjedelen i 0004 benytter vi pensumboken " Ethics and Science", utgitt på Cambridge University Press. I denne bolken drøfter vi kritisk tema som kommersialisering av vitenskap, fagfellevurdering og vitenskapelig publisering, og forskningsetikk, herunder i global sammenheng; et tema som er hyperaktuelt i lys av den nylig opprullede forskningsskandalen ved Karolinska Institutet der pasienter døde etter eksperimentell kirurgi.
Videre tar vi opp forskning på dyr og deres moralske status, en aktuell problemstilling i lys av Moser-parets nobelpris i fysiologi eller medisin. Deres banebrytende forskning involverer som kjent forsøk med rotter.
Vi legger en kritisk lupe over klimaforskning og innspill fra såkalte klimaskeptikere. Videre ser vi på eksperters innflytelse på politiske beslutninger og deres funksjon i rettssaker (eksempelvis psykiaternes rolle i saken mot Anders Behring Breivik), og forholdet mellom vitenskap og politikk, herunder bevilgningspolitikk.
Vitenskapen i militærets tjeneste er også et tema, noe som passer som hånd i hanske til det faktum at Norge er en stor våpenprodusent og -eksportør – her kommer ingeniørens rolle i våpenutvikling i fokus, eksempelvis ved Kongsberg Defence Systems. Og i fellesdelen på 2/3 anvender vi etiske teorier som utilitarisme (nyttefilosofi), Kants pliktetikk, sofistenes verdirelativisme, og forestillingen om rettferdig krig til å analysere Norges krigføring i Afghanistan og Libya – en tematikk som nylig ble aktualisert ved regjeringens vedtak om at norske spesialstyrker skal trene syriske opprørere, og kanskje også selv delta i krigen inne i Syria.
Et annet tema som vies mye tid, er om god vitenskap automatisk gir gode samfunn, og i den forbindelse problematiseres NTNUs visjon "Kunnskap for en bedre verden" (også nevnt av innleggsforfatterne). Og vi drøfter vitenskapens forhold til, og rolle i, terrorisme-bekjempelse. Mer aktuelt og tankekvessende kan det neppe bli ...
For ytterligere detaljer om tema vi tar opp i ex.phil., tar jeg meg den frihet å vise til min relativt detaljerte forelesningsplan for inneværende semester på Gløshaugen. Jeg vil også få lov til å vise til et intervju som Studentblogg NTNU gjorde med meg, der jeg sier mer om ex.phil.s funksjon og rolle, samt hvordan det er å møte dette faget og universitetet forøvrig som fersk student.
Velinformerte og velargumenterte innspill om ex.phils. "design" er selvsagt alltid velkomne, og er påkrevd i utviklingen av emnet ved NTNU, som har pågått over mange år – senest med revisjonen i 2013 (modellen med 2/3 og 1/3), basert på rapporten fra utvalget ledet av fysikkprofessor Anne Borg, som er nåværende dekan ved NT-fakultetet og tidligere medlem av Gradsutvalget for sivilingeniørstudiet (GUS).
Derimot bør man spare UAs lesere for ignorant synsing om saken.
Men én ting har de tre innleggsforfatterne rett i: Vi driver med "oppdragelse". Vi strekker oss langt – inkludert gjennom bruk av eksempler fra dramatiske og kontroversielle hendelser fra samtiden, som Paris-terroren – for å oppdra studentene til å bli kritisk tenkende samfunnsindivider, både hva gjelder vitenskap, etikk og politikk. Hva kan vel være viktigere i formingen av deltakerne i et liberalt demokrati som vårt?
