Gi norsk næringsliv modige, grønne penger

Et grønt skifte krever at vi investerer annerledes. Oljefondet bør derfor få investere i infrastruktur som fornybar energi og nullutslippsløsninger i transportsektoren. En grønn investeringsbank kan redusere risikoen ved slike investeringer. Sammen kan de to institusjonene bidra til at norsk kapital løfter nye og grønne teknologiske løsninger til et nivå i tråd med klimamålene.

I slutten av oktober mottok statsminister Erna Solberg strategien for grønn konkurransekraft fra det regjeringsoppnevnet ekspertutvalget bestående av Connie Hedegård og Idar Kreuzer. Denne strategien får betydning for Stortingets arbeid for det grønne skiftet og bygger på konferanser og seminarer over hele landet, og en rekke innspill fra fagmiljø og næringsliv. Den oppsummerer en rekke veikart fra flere sektorer i norsk industri. Dette er innspill fra blant annet transportsektoren, maritim og matine næringer, prosessindustrien, petroleumssektoren, jordbruk, bygg og skog.

Grønn konkurransekraft

Bærekraft skal gi konkurransekraft for små og store bedrifter. Men veien mot null-utslipp, omstilling og grønn innovasjon kan være lang og dyr. Skal vi lykkes, må vi ta større risiko enn før.

Bærekraftig og klimariktig teknologi er fremtiden. Det er dit vi skal. Norsk næringsliv skal også bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål for 2030. Men hvordan? Det skal skje gjennom en ny bevissthet, gjennom ny kunnskap og teknologi og gjennom tydelige krav til alle ledd i verdikjeden. Omstilling koster, det samme gjør utvikling av ny teknologi.

Oljefondet har en jobb å gjøre

Vi har flere spennende norske bedrifter med spisskompetanse på fornybar energi og klimavennlige løsninger. De ville ha god nytte av Oljefondet som investeringspartner i utlandet.

Vår rikdom lagres i Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland. Det skal sikre framtiden vår. Derfor er det underlig at regjeringen ikke følger ekspertenes og Oljefondets egne råd og bruker en prosentandel av pengene til fornybar energi og infrastruktur. Risikoen ble vurdert til å være for høy. Vi på vår grønne gren bør ha de beste forutsetninger for å gjøre mer modige valg. 

En egen Grønn investeringsbank

”Establishing a green investment bank” er tittelen på en anbefaling fra masteroppgaven våren 2016 til Synne Mari Pedersen og Sunniva Bratt Slette, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. For dette arbeidet mottar de Forbundet for Ledelse og Teknikk sin utdanningspris på 150.000 kroner. Prisen skal overrekkes i Oslo 15. november. Juryen har lagt vekt på de konkrete og realiserbare forslagene oppgaven peker på. Bærekraftige teknologiske nyvinninger kan utvilsomt bli god butikk. Ny teknologi har hele verden som marked. Men det krever økonomiske muskler. Det krever risikokapital. Det krever innsats før det er godtgjort at dette vil bli en suksess, altså i førkommersiell fase – også kalt ”dødens dal”.

Selv om vi har det travelt, må en Grønn investeringsbank ha et langsiktig perspektiv. Grønn kapital må ha en annen tålmodighet og krav til avkastning enn det tradisjonelle ordninger har. I dag er det mange prosjekter som ikke lykkes fordi kravet til kortsiktig profitt gjør det umulig å bruke den tiden som er nødvendig. Det må etableres gode ordninger for hvordan og når kapitalen bør være tilgjengelig for prosjekter som satser på bærekraft i sine forretningsmodeller.

Målet er ikke å subsidiere, men å omdirigere. Bærekraft lønner seg allerede i dag, og vil på sikt gi økt konkurransekraft for næringslivet. Å systematisere kanaliseringen av penger mot grønnere løsninger vil være et betydelig skritt mot det grønne skiftet.

Fornybar AS

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen kommer også til prisutdelingen. Han og regjeringen har i forslaget til statsbudsjett satt av 25 millioner kroner til å etablere investeringsfondet Fornybar AS. Stortingets intensjon er at Fornybar AS skal gjøre rundt 20 milliarder kroner tilgjengelig for grønne løsninger. Dette er ikke konkretisert i det forslaget til statsbudsjett som nylig er lagt fram. Tiden vil derfor vise om Fornybar AS kan dekke de samme funksjonene som en Grønn investeringsbank. Det vil risikovilje og mengden kapital avgjøre.

Grønn vekst

NTNU har etablert Nettverk for grønn vekst delfinansiert gjennom BIA-programmet i Norges Forskningsråd. Det skal bidra til å utveksle kunnskap om innovative løsninger som gir grønn konkurransekraft. Det betyr tette koplinger mellom kunnskapsmiljø og næringsliv. Gjennom en rekke samlinger vil nettverket invitere sterke fagmiljø og næringer til å identifisere områder for mer forskning som kan bidra til å redusere utslipp og effektivisere energibruken. Overordnet skal nettverket utforske hvordan tverrfaglig samarbeid kan bidra til at norsk næringsliv kan nå klimamålene fra Paris-avtalen innen 2030. Videre skal nettverket legge grunnlaget for et Nasjonalt senter for bærekraftige forretningsmodeller.

De beste forutsetninger

Ved NTNU jobber vi nå med et veikart for forsknings- og utdanningsutfordringer som støtter bærekraft. Hvordan må nasjonen Norge rigge seg på dette området for å oppfylle FNs bærekraftsmål? NTNUs oppdrag er ”kunnskap for en bedre verden”, og NTNU Bærekraft har satt foksu på kunneskal for endring, i denne sammenheng til grønnere konkurransekraft. Skal vi lykkes med det, trenger vi tette koplinger med næringslivet, modige politikere og framtidsrettede investorer.