Kjønn og mangfold bør inn i alle utdanninger

I et i nnlegg i UA 10. mai presenterte våre kollegaer Finstad, Skjølsvold og Åm noen friske tanker om hvordan humaniora og samfunnsvitenskapene kan bidra inn i utdanningen av alle studenter ved det nye NTNU. Innlegget var utløst av en debatt om ex.phil og ble derfor beklageligvis lest som en ren kritikk av dette, mens forslaget om å la flere studenter dra nytte av det uutnyttede potensialet som er å finne i humaniora og samfunnsvitenskapene ikke er blitt kommentert. Selvfølgelig er det å ha en oversikt i vitenskapsteori, -historie og –sosiologi –slik ex.phil tilbyr, et viktig grunnlag for mange utdanninger. Slik vi ser det må det likevel kunne gå an å spørre hva dagens ex.phil ikke tilbyr, men som studentene kanskje også kunne trenge, uten at det blir oppfattet som urimelig kritikk.

Et eksempel på kunnskap som fremtidige NTNU studenter bør ha kjennskap til, er kjønns-, mangfolds- og minoritetsperspektiver. Tradisjonelt er dette temaer som samfunnsvitenskapen og humaniora har beskjeftiget seg med. I dagens samfunns- og arbeidsliv tør vi imidlertid påstå at relevansen er høy også for blant annet teknologer, realister, medisinere, lærere og sykepleiere.

Innenfor forskning er det i ferd med å bygge seg opp en forståelse for- og anerkjennelse av hvordan humaniora og samfunnsvitenskapene kan bidra med perspektiver som er viktige for å møte store samfunnsutfordringer som klimakriser, migrasjonsstrømmer og til å håndtere konsekvenser av alt fra globaliserte arbeidsmarkeder til teknologiske nyvinninger. Eksempler på dette er NFR sitt forskningsprogram SAMKUL og kravene om "Responsible Research and Innovation" (eller samfunnsansvar) fra forskningsrådet. I tråd med dette etterspørres også kjønnsperspektiver i forskning, både i EU og Norge (jfr oppslaget med Arvid Hallen). Det dreier seg altså om å produsere bedre kunnskap, og som Hallen påpeker er det mange flere prosjekter hvor kjønnsforskning er relevant enn det er prosjekter som har lyktes i å integrere kjønnsperspektiver. Denne erkjennelsen av disse perspektivenes aktualitet burde også gjelde for utvikling av studietilbud i fremtidens NTNU.

Å ta inn kjønns-, mangfolds- og minoritetsperspektiver i studietilbud kan løses på flere måter. Det kan dreie seg om å ta høyde for disse perspektivene innenfor de fagene som allerede eksisterer, slik som student Nora Warholm Essahli er inne på når hun i UA 22. april, med et kritisk blikk på ex.phil-pensumet skriver at «Hvis vi fortsetter å nesten utelukkende lese hvite, vestlige menn, vil vi gå glipp av andre perspektiv». Innlegget ble imidlertid møtt med hoderystende og nærmest latterliggjørende kommentarer om at en mer inkluderende ex.phil også måtte omfatte « perspektivene til for eksempel de fattige, de religiøses og de som tilhører seksuelle minoriteter. Man må også trekke inn kinesisk, indisk og arabisk filosofi». Mer enn noe annet illustrerer slike kommentarer at det er behov det trengs noe i tillegg til det eksisterende tilbudet. - Så klart vi bør inkludere flere stemmer i det som vi lærer bort til studentene våre! Men, det er slett ikke sikkert at ex.phil er stedet hvor det skal gjøres. Det kan også dreie seg om å tenke helt nytt.

Ved Stanford University er nysatsningen ”Humanities Core” nettopp lansert. Det er et program som er utviklet for å dele humanistisk fagkunnskap med studenter fra alle program på universitetet. En viktig begrunnelse for å opprette tilbudet er humanistiske fags vekt på refleksjon. Dette kan NTNU studenter i dag lære gjennom ex.phil. Men, det kan også hevdes at nettopp kjønn, mangfold og minoritet er perspektiver som i særlig grad også vil kunne bidra til at fremtidens NTNU studenter kan være med på å ”skape kunnskap om en bedre verden”. Det handler om å gjøre studentene våre enda mer kompetente til å møte det samfunnet de skal være med å forme videre i fremtiden.

Ikke minst illustrerer situasjonen på NTNU som forskningsinstitusjon hvor viktig det er å ta kunnskap om kjønn og mangfold på alvor. I UA har vi de siste dagene kunnet lese at NTNU sliter med kjønnsbalansen, og at det til rundt 60 nye lederstillinger ved «nye» det NTNU letes etter kvinner og utlendinger. Andre oppslag har beskrevet hvordan norske forskere strever med å etterleve EUs krav til kjønnsperspektiver i forskningen, og at NTNU sliter med å rekruttere gutter til helsefag og lærerutdanninger og derfor vurderer å starte med aktiv gutterekruttering.

Felles for sakene er et uttalt ønske om å føre en inkluderende linje når det gjelder kjønn og mangfold, men at man ikke har hatt den nødvendige bevissthet og kompetanse til å være i forkant av problemene. - Eller som rektor Bovim formulerer det når han blir konfrontert med den oppsiktsvekkende lave andelen kvinner som har vært involvert i fusjonsprosessen:

 - Jeg tror at vi stadig vekk kan bli tatt på fersk gjerning i mye som ikke reflekterer de idealene vi har på likestilling. Dette er et slikt eksempel. Det må vi erkjenne. Vi trenger å bli minnet om dette, hele tiden. Det står ikke på dårlig vilje. Ryggmargrefleksen er ikke alltid den beste. Men vi er på vei mot bedre balanse. Vi lærer, og vi må bare hindre at det ikke skjer igjen ( UA 19. mai 2016).

Skal vi få til en mer likestilt og mangfoldig akademisk kultur ved NTNU, nytter det ikke å avfeie kritikk av manglende kjønnsperspektiv med å hevde at man dermed også må ta inn en rekke andre perspektiv, slik Warholm Essahli ble møtt med. Slike innlegg viser først og fremst at den akademiske inngangsporten må utvides og taket heves. Og hva kan da vært mer virkningsfullt enn en tydeligere integrering av kjønns-, mangfolds- og minoritetsperspektiver i utdanningene på et tidligst mulig tidspunkt?

Med Bovims og universitetets utfordringer med å innfri målet om å integrere ”kvinner og utlendinger” friskt i minne, vil vårt forslag være å ta Essahlis kritikk på alvor og å benytter fusjonsprosessen som en gylden anledning til å tenke nytt om hva slags felles allmenn innføring de 39 000 studentene ved institusjonen skal ha.

NTNU har muligheten til å sette seg i førersetet på dette feltet, bare viljen til å satse er der.