Kompakt campus er ikke nok

Rektor Bovim og Campusutvikler Kvidal beskrev i en kronikk i Adressa 28. mai «NTNU skal utvikle kunnskapsbyen» som treffer meg rett i hjertet. Kronikken kan finnes ved googling om du er abonnent på Adressa eller om du googler når du er på jobb.

Lenke til VGs kortversjon

Det presenteres en serie med flotte visjoner som argumenter for en kompakt campus. MEN, det skal mer til enn en kompakt campus for å skape et «levende, tverrfaglig laboratorium hvor studenter og forskere fra ulike fag samles». Hvor mange Master-prosjekt de siste 5 årene har hatt samarbeid mellom studenter og professorer fra to nabo-institutter? For eksempel, i ca 10 år var Data-instituttet en etasje under Elkraft, jeg kommer ikke på et samarbeidsprosjekt selv om vi har mye å gi hverandre.

Vi må lage et system som fremmer samarbeid mellom studenter, professorer og arbeidslivet, og som drar nytte av en kompakt campus.

Som innlegg i diskusjonen vil jeg foreslå et løp med prosjekter som hvert består av for eksempel 5 fagmiljøer som danner et samarbeidslæringsteam med ca 10 studenter. Vi kan komme i gang allerede høsten 2016 med utgangspunkt i små prosjekt studentene likevel har i sine emner høsten i 4. årskurs. Vi må følge opp kronikken med å invitere inn folk fra næringslivet, om det er industri, helse eller kultur. Teamet kan møtes 4-5 ganger i løpet av høst-semesteret, på Skype om det er med aktører utenfor Trondheim. I vårsemesteret 2017 følges hvert team opp med et prosjekt i Eksperter i Team hvor det legges mer vekt på det faglige enn på gruppedynamikk og hvor det er hele 5 landsbyhøvdinger. Høstsemesteret 2017 samarbeider teamet tettere i Master spesialisering hvor hver student jo arbeider 24 timer pr uke i 20 uker. Med 10 studenter og 5 professorer kan vi forvente gode resultater. Tilslutt samarbeider teamet i vårsemesteret 2018 med Master prosjektet som er 48 timers arbeid pr uke i 20 uker.

Ingen student kan si nei til et slikt opplegg! Uansett jobb vil erfaringen fra et slikt tverrfaglig prosjekt styrke studentene når de søker jobb. I et jobbintervju er det ikke nok å si man er positiv til samarbeid, studentene bør ha erfaring fra samarbeid.

Vi kan tenke oss utrolig mange slike tverrfaglige prosjekt. For eksempel:

Hvilke busser og traseer skal velges nå som persontransporten i Trondheim skal fornyes for flere milliarder? Lønn til sjåfør er den klart høyeste kostnaden ved bussdrift. Det kan være fristende å velge superbusser, som et tog. Vi trenger diskusjoner av alternative løsninger. Om noen år får vi førerløse batteri-busser. Det blir en billig teknologi som fremmer små busser som derved kan ha fleksible ruteopplegg. Hvilke løsninger gir mest attraktiv passasjeropplevelse?

Elektriske busser har to store fordeler. De er utslippsfrie og energibruken er så lav som ca 30 % av fossilbusser. I Trondheim har både Siemens og Wärtsilä utviklet fleksible diesel-elektrisk drevne skip hvor diesel-forbruket er sterkt redusert, utslippet av CO2 blir redusert tilsvarende. Begge disse bedriftene har også utviklet batteri-ferger. Med hver sine patenter på lading den korte tiden en slik ferge ligger til kai. Dette tilsvarer problemstilling med kort ladetid ved busstopp.

Med utgangspunkt i forskjellige fag og i samarbeid med Trondheim kommune og Fylket kunne vi lage et prosjekt-team på visjoner på framtidig persontransport i Trondheim. Et slikt samarbeid vil skape sterkt motiverte studenter. Aktuelle fagfelt er Elkraft for batteri, kraftforsyning til bussene og styring. Teknisk kybernetikk for avanserte styringer. Bygg og transport for optimal utforming av veier. Elektronikk, IKT, arkitekt, samfunnsvitenskap og teknologiledelse, datasikkerhet i Gjøvik og elektriske skip i Ålesund.

Vi kan forvente gode innovasjoner fra prosjektet. Det kan tenkes at vi kan få til industri i Trondheim, en gjenkjøpsavtale på noen prosent av milliardene for anskaffelse av nye busser.

Dette er et meget inspirerende prosjekt med høy grad av brukerinteresse. Teknologiene for elbusser har endret seg radikalt siden jeg for 13 år siden arbeidet med dette i god kontakt med Sveits (trolleybusser i 16 byer), Roma med små bly-batteribusser og trolleybussene i Bergen. NTNU kunne få en trolleybuss gratis fra Bergen, men uten et prosjekt kan vi ikke utnytte en slik gave. Jeg var i Brüssel for å skape tverrfaglig kontakt for å søke EU-prosjekt på elbusser. Alle hadde med seg store postere som vi hang opp på veggene i en stor sal. Folk kom til min poster, og jeg vandret rundt og så på andre posterne.

Med Rektor til stede kunne en slik posterhappening være en grei måte å danne nettverksbygging, som kunne gjøres allerede ved studiestart høsten 2016 for å få i gang noen tverrfaglige prosjekter. Jeg blir gjerne med, men det viktigste er at entusiastiske studenter er med.