Ungdom følger voksnes råd – gjør vi dem, og samfunnet, en bjørnetjeneste?

Pliktoppfyllende unge mennesker har sugd til seg alt det ministre, organisasjoner og medier har dynget dem ned med. Velg helsefag, bli lærer og gå for yrkesfag – så er du sikret. Samtidig har krisen i oljenæringen drevet ungdom bort fra ingeniørstudier. Og velger de ingeniør, så går de for bachelor, det treårige løpet som raskest får dem ut i jobb. Det er årets søkertall til både høyere utdanning, og retningsvalg for videregående skole, som viser disse trendene. Samlet sett har vi en nedgang innen realfag- og teknologistudier på 3,5 prosent sammenlignet med 2015.

Vi skal ikke rope ulv, men forsiktig hviske det. Stille spørsmålstegn ved det massive trykket mot ungdom i valgsituasjon. For det som kan virke som fornuftige individuelle valg trenger ikke være det beste for samfunnet på lang sikt.

Tallene for ungdom som velger realfag synker. Ikke dramatisk mye, men det er likevel en synlig knekk i grafen, og finlesingen viser at oljekrisen har redusert søkertallene til ulike geofag i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo mellom 35 og 60 prosent. Lenge før de som har valgt geofag er ferdige med masteren er nok oljekrisen over, og petroleumsbransjen forsvinner ikke før disse har fått barnebarn.

Både politikere og fagfolk framsnakker havrommet som det neste som skal erobres, vårt neste matfat og næringsgrunnlag. Samtidig synker tallene til marin ingeniør drastisk.

Gjennom de siste årene har vi opplevd positiv interesse for realfaglige studier, og tallene har vært økende – både totalt antall til realfag og kvinneandel. Sammenlignet med andre land i Europa, har Norge hatt en lav andel som studerer realfag og teknologi (Norge 17 prosent, Sverige 25 prosent og Finland 35 prosent). Hvis den forsiktige økningen nå blir en nedgang over tid er ikke dette gunstig for et land som skal leve av kunnskap, jobbe frem et grønt skifte, og finne bærekraftige løsninger.

For som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt – ”Vi kan ikke redde verden uten realfag”. Han oppsummerer godt behovet for realister i fremtiden ” – Hvis man er opptatt av miljø er det noe som er enda viktigere enn å skrive under på underskriftsaksjoner. Det er enda viktigere enn å tenke på hvordan man er miljøvennlig i hverdagen eller kjøpe klimakvoter hvis man er ute og flyr. Det er hvis man tar en teknisk utdannelse og faktisk kan bidra til å finne nye miljøløsninger. Da er det viktig med de kreative, teknologene og realistene.”

Ja, Norge trenger helsearbeidere og lærere. Men, midt oppi all verdens kriser og usikkerhet er det visse ting som forblir solide, som er allmenngyldig, som gjelder alle, uavhengig av hvor vi kommer fra. Det finnes ting som er sikkert, som ikke forandrer seg fra dag til dag. Det er her realfagene kommer inn. Matematikk, kjemi, fysikk, biologi, ikt. Det er det de kalles på skolen. I virkeligheten handler de om grunnleggende forståelse av naturen, naturlovene. På en slik måte at vi kan bruke dem til vår fordel. Forstå sykdommer og lage medisiner. Tegne og bygge bruer, hus, vannkraftverk, veier og jernbaner. Bygge dem slik at de tåler endringer i klimaet. Det er dette vi ikke må miste når vi skal tenke på å bygge fremtiden, og bygge de ungdommene som skal ta over etter oss.

Da skylder vi dem å hviske ulv nå. Til alle de som roper høyt om krise og skaper frykt. Ja, det er en krise akkurat nå, i noen ingeniørsektorer. Men det vil ikke være sånn at ingeniører ikke får jobb.

Vi må huske å fortelle ungdommen at alt de omgir seg med er resultatet av hva mennesker har laget, fordi de skjønner tilstrekkelig realfag. Telefonen du har – titusenvis av patenter, som en gang var ideer. Ideer som oppsto fordi noen hadde en ide om hvordan de kunne forbedre noe, eller hjelpe noen. Gjøre hverdagen lettere, eller redde noen fra katastrofe.

Ingen redder raskere og flere liv enn vann-ingeniørene som får fram rent drikkevann til barn som ellers må drikke forurenset vann som er livstruende.

Vi kan ikke si noe presist om jobber i fremtiden. Utrolig mange yrker som er aktuelle for ungdommen er ikke oppfunnet enda. Tenk på de som gjør det stort med apputvikling nå. For ti år siden hadde ingen av oss smarttelefon, langt mindre tenkt på konseptet app. Det er bare fem år siden "APP" ble ”word of the year”. FEM ÅR. Det er lengden på en mastergradsutdanning. Hvor er vi når årets ferske studenter er ferdige? Hva har de da funnet på?

Vi skal ikke bli så trygghetssøkende at vi frykter oss vekk fra realfagene.

Det er noe vi vet om fremtiden. Den blir ikke mindre teknologisk og digitalisert. Paradoksalt nok betyr dette at vi trenger et bredere spekter av personlighetstyper til utviklingen av nettopp teknologien. Enten vi skal skape ny grønnere teknologi eller utvikle og håndtere de dingsene som skal fungere i helsevesenet, så er det umulig å gjøre dette uten å ha med ulike typer mennesker som kan jobbe sammen. Noe av det viktigste i realfagene fremover er samspill, teamarbeid, menneskeforståelse. Vi utvikler jo verden for at vi som mennesker skal få det stadig bedre, uten å ødelegge for muligheten til de neste generasjonene til å gjøre det samme. Det gjør man ikke alene foran en PC.

Når vi nå ser en liten dupp i søkertallene til realfag ser vi også en svekkelse i jenteandel til teknologifagene, i motsetning til trenden de siste årene. Fremtidsfrykten som er skapt motvirker muligheten vår til å få nettopp den økte variasjonen av mennesketyper i realfagene som Norge og verden trenger fremover.

Det nytter å øke innsats mot underrepresenterte grupper. UiO hadde i 2015 sterk vekst i søking til realfag og informasjonsteknologi, og denne veksten fortsetter i år. Dobbelt så mange jenter har søkt seg til studieprogrammene informatikk, nanoteknologi og robotikk. De har jobbet målrettet med satsing på jenter. Informasjonsteknologi på NTNU har gjort tilsvarende målretting, og økt jenteandel der også – snart kommer de over den magiske 20% grensa. Vi må jobber hardt for å motvirke trenden som peker på mer tradisjonelle valg, og sikre mangfold i realfagene.

Vi hvisker nå ulv, slik at vi kan begynne diskusjonen om å tenke mer langsiktig og mindre ut fra frykt når vi anbefaler ungdom studier. Realfag er et trygt valg for den enkelte, og et viktig valg for Norge.