«Vi sponser ikke studentenes festligheter»



Overskriften på dette innlegget er dessverre et utsagn mange engasjerte studenter har møtt opp igjennom tidene når de har bedt om støtte til linjeforeningen fra fakultet eller institutt.

Det er ikke særlig motiverende for engasjerte studenter som ønsker å skape identitet og tilhørighet til studiet og institusjonen. Heldigvis merker vi en gryende holdningsendring. Mange begynner å forstå at det ikke er nok å lage god undervisning for at studentene skal lykkes. Det burde egentlig være åpenbart at vi alle er avhengige av et godt miljø rundt oss for å prestere. Det gjelder på arbeidsplassen, på skolen og på studiet.

Ikke glem linjeforeningene

Studentfrivilligheten blir ofte trukket frem i festtaler, og jeg skal med rette innrømme at den får mye støtte. Både NTNU sentralt, fakulteter og institutter er flinke til å støtte opp om studentmiljøet. Likevel er det en tendens til at større aktører som favner bredt (UKA, ISFiT, Samfundet) er de som får mest. De mindre foreningene sliter ofte mer med å skape gehør for sine behov. Noen er heldige og har et sterkt samarbeid med næringslivet, men dette er vanskeligere for mange studier som ikke har naturlige samarbeidspartnere blant pengesterke bedrifter. Det er bra at de store får mye, men linjeforeningene må også huskes på. Det er de som bygger identitet og tilhørighet på studiet. De er de som arrangerer quizkvelder, karrieredager og bygger stolthet. Studenter bruker fritiden sin på å gjøre studiehverdagen bedre for sine medstudenter.

Sosiale treff er viktig

En sterk linjeforening bidrar til å styrke instituttet og studieprogrammet. Det er klart at et mer attraktivt studiemiljø også bidrar til økt rekruttering. Mange opplever at instituttene og fakultetene gjerne vil ha fagdager og karrieredager, men er mindre interessert i å støtte ball, fester og andre sosiale tiltak. Her mener jeg man ønsker seg huset, men ikke vil være med på å bygge grunnmuren. For å bygge opp foreningene trenger de også midler til å kunne arrangere sosiale treff. Man trenger et linjeforeningskontor der styret og medlemmer kan ta seg en kaffekopp og klekke ut nye ideer. Uten dette forsvinner de engasjerte sjelene andre steder.

Svar ja!

Min oppfordring til dekaner og instituttledere er å se på linjeforeningene som en nyttig samarbeidspartner. Et godt studiemiljø bidrar til å minske frafall, og til å øke stoltheten og tilhørigheten til studiet. Neste gang en søknad om støtte eller spørsmål om å få til et kontor kommer i innboksen, så svar ja. Dere vil få mye tilbake for pengene!