Villedende fra studieledere
"Det aller mest oppsiktsvekkende er likevel å se hvordan studielederne bevisst velger å presentere statistikk som gagner deres egen sak, og unnlater å presentere hele bildet", skriver Jørgen flor i dette tilsvaret til tre studieledere ved Psykologisk institutt.
Studielederene ved masterprogrammene på psykologisk institutt svarer 30. mai på et innlegg jeg skrev i samme avis halvannen måned tidligere. I mitt opprinnelige innlegg stiller jeg kritiske spørsmål til hvordan NTNU markedsfører sine studier, med særlig referanse til jobbmuligheter. Her bruker jeg masterstudiene i psykologi ved NTNU som et av flere eksempel, og skriver at det er ” påfallende mange av mine medstudenter på masterprogrammene i psykologi som har vansker med å få relevant jobb”.
Jeg beklager hvis denne formuleringen gav inntrykk av at jeg har statistikk eller data som underbygger bekymringen min. Det har jeg altså ikke. Begrepet påfallende var ment å vise til at jeg er overrasket over at noen i det hele tatt er uten relevant jobb et år etter uteksaminering, fra et studie hvor man hevder jobbmulighetene er gode.
I sitt tilsvar viser imidlertid Christensen, Sigmundsson & Helland stolt til høy sysselsettingsgrad blant uteksaminerte masterstudenter, og viser til både lokale og nasjonale undersøkelser. Om studentene som ble uteksaminert i 2014 skriver de: ”av de som svarte på spørreskjemaet hadde 100 prosent av studentene fra masterprogrammet læring helt eller delvis relevant jobb, og for masterprogrammet i arbeids - og organisasjonspsykologi rapporterte 90 prosent av studentene det samme”. Med fare for å bli arrestert for ordvalget mitt enda en gang; min første reaksjon var den påfallende mangelen på responsrate. Det skulle imidlertid bli verre.
Fra 100 % til 36 % sysselsetting – på to år?
Etter publiseringen av studielederenes tilsvar la jeg merke til at flere tidligere masterstudenter reagerte negativt på innlegget, og at de i liten grad kjente seg igjen av bildet som ble tegnet. Her må jeg understreke at mitt inntrykk bygger på rent anekdotiske data. Deretter ble jeg gjort oppmerksom på at det er gjennomført en undersøkelse av nyere dato, hvor studentene som ble uteksaminert i 2015 også er inkludert.
Etter gjentatte forespørsler fra studentene, og på tross av et innledende avslag, gikk psykologisk institutt med på å publisere denne siste evalueringen av masterprogrammene i psykologi. Rapporten er datert 01.02.2016 og forutsettes derfor å ha vært kjent for Christensen, Sigmundsson & Helland når de forfattet sitt tilsvar til meg.
Her fremgår det at kun 36 % av respondentene svarte ja på spørsmålet om de var i relevant jobb. 44 % svarte at de ikke var i relevant jobb. Fremdeles ingen responsrate eller beskrivelse av utvalget. Dette står i skarp kontrast til både ordlyden i studielederenes tilsvar, og ikke minst til psykologisk institutt sin promotering av det samme innlegget på sosiale medier.
Studielederene plukker kirsebær
Det første som uroer meg er den tilsynelatende uviljen til å se budskapet i mitt opprinnelige innlegg. Jeg tror alle studieprogram ville vært tjent med en ærligere formidling av faktiske jobbmuligheter.
For det andre er jeg overrasket over hvor lett Christensen, Sigmundsson & Helland avviser innspill fra sine egne studenter. For å sitere en av kommentarene jeg har fått; om man krever p < 0.05 for alle studenttilbakemeldinger kommer man ingen vei. Det aller mest oppsiktsvekkende er likevel å se hvordan studielederne bevisst velger å presentere statistikk som gagner deres egen sak, og unnlater å presentere hele bildet.
