Ytring

Har NTNU et kulturproblem?

Rektor Anne Borg står i storm etter at hun refset egne forskeres ordbruk. Det kan dessverre se ut som NTNU har et kulturproblem, som Anne Borg bør ta på større alvor.

Espen Leirset skriver at det virker som om NTNU har et kulturproblem i denne ytringen.
Espen Leirset skriver at det virker som om NTNU har et kulturproblem i denne ytringen.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Jeg foreslo i 2020 at NTNU burde innføre ytringsfrihet for akademisk ansatte som et eget tema i opplæringen av ledere. Rektor Anne Borg tente ikke på ideen. Nå har hun dummet seg ut ved å irettesette egne forskere, og skal bøte på skaden ved å møte dem under fire øyne. 

Jeg ser at enkelte mener det er bedre at rektor tar direkte kontakt med forskerne i stedet for å gå i avisa. Jeg mener det er en alvorlig feilslutning. Hva er mer «chilling» for en samfunnsdebattant enn å bli kontaktet av sin rektor fordi hun reagerer på debattantens ordvalg? En leder ved et universitet bør ikke ha noe behov for å «ta en prat» med forskere som har debattert i offentligheten. 

NTNU har gjennom Eikrem-saken tidligere vist at de har et umodent syn på ansattes ytringsfrihet. Saken startet ved at førsteamanuensis Øyvind Eikrem uttalte at innvandrere fra visse kulturer hadde lavere terskel for å ty til vold på grunn av sin bakgrunn fra en kultur hvor vold var mer vanlig. Dette skapte reaksjoner fra hans kolleger, noe som prinsipielt sett er uproblematisk. Men problematisk er det når hans ledere følte behov for å gripe inn i saken gjennom personallinjen. Det avstedkom en av de mest omtalte sakene i norsk akademia, og en av de siste årenes skandaler i akademia.  

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Det er en fellesnevner med Eikrem-saken og saken med forskerne som framsnakker kjernekraft som en relevant energikilde i Norge. Fellesnevneren er ansattes ytringsfrihet, og NTNU-ledelsens hang til å gripe inn i saker der de bør sitte på hendene. Da Eikrem-saken startet var Gunnar Bovim rektor. Nå er Anne Borg rektor. Er det slik ved NTNU at ledere kommer og går, men den manglende forståelsen av ansattes ytringsfrihet og akademisk frihet består?

Etter at jeg holdt et miniseminar om ytringsfrihet for ledere ved Nord universitet, ble jeg kontaktet av ansatte ved NTNU som fortalte meg historier som er ukjent for offentligheten der ansatte har følt «chilling»-effekten. Altså at deres ledere er tydelige på at de ikke setter pris på ansattes ytringer i offentligheten. Dette bør rektor Anne Borg ha større nysgjerrighet på, og ta på langt større alvor. Det er dessverre mye som tyder på at hun ikke gjør det. Da hun ble intervjuet på NRK Trøndelag mandag morgen, sa hun at hun beklaget refsen. Men hun sier fortsatt at hun «hadde forståelse» for at Norsk Industri reagerte på «ordbruken» blant forskerne. 

Jeg synes det ser ut som NTNU har et kulturproblem. Og jeg mener det er påtrengende at rektor Anne Borg og NTNU-styret adresserer dette som et problem. Å møte forskere under fire øyne er ikke noe åpenbart bidrag til dette. Det kan lett heller ses på som det motsatte. En naturlig måte å løse dette på, er ved et kompetansehevingsprogram for ledere ved NTNU. Dette har jeg foreslått tidligere, men svaret fra Borg den gang bar mest preg av snikksnakk. 

Dersom rektor Anne Borg skal ta problemet hun har rotet seg opp i på alvor, bør hun hyre på Anine Kierulf eller andre eksperter på akademisk frihet til seminar for sine ledere. Slik jeg ser det, er dette eneste måte Borg kan løse tillitskrisen NTNU står oppe i.