La refsen bak seg, så kom SMS-utvekslingen ut:  - Jeg fikk ikke sove

De to forskerne som Anne Borg gikk ut mot i sitt innlegg sier de er vant til å få reaksjoner på det de skriver. Men reaksjonen som kom fra deres rektor ble en overraskelse.

Jonas Nøland og Martin Hjelmeland er henholdvis på klimamøte og pappaperm mens deres utspill og rektors respons på det fortsetter å diskuteres.
Jonas Nøland og Martin Hjelmeland er henholdvis på klimamøte og pappaperm mens deres utspill og rektors respons på det fortsetter å diskuteres.
Publisert Sist oppdatert
Fakta

Dette er saken

Det har stormet rundt rektor ved NTNU, Anne Borg, etter at hun offentlig refset de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland. 

NTNU-forskerne hadde i et DN-intervju kalt en rapport utarbeidet av Rystad energy for NHO for et «bestillingsverk» og «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt».

Tirsdag gikk NTNU-rektor Anne Borg ut mot de to NTNU-forskernes språkbruk og tone i et leserinnlegg i DN, hvor hun tok hun sterk avstand fra karakteristikker brukt av de to forskerne.

Dette har blitt sterkt kritisert, blant annet av Anine Kierulf, som ledet ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Hun mener rektor utviste dårlig forståelse for hva et universitet er.

Borg beklaget sitt innlegg i Universitetsavisa torsdag kveld, men samtidig avslørte Universitetsavisa også at en direktør i Norsk industri fikk innlegget til gjennomlesning før det gikk i DN. Norsk industri er del av NHO, og direktøren hadde i privat kommunikasjon krevd at NTNUs ledelse kom på banen.

Fredag ettermiddag kunne UA melde at det kalles inn til ekstraordinært styremøte om saken.

Mandag 27. november ble rapporten «Kjernekraft i Norge» fra Rystad Energy lagt fram. I den forbindelse intervjuet Dagens næringsliv de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland, som nesten samtidig la fram en rapport med samme navn men motsatt konklusjon. 

Avisa siterte dem blant annet på at Rystad hadde levert et bestillingsverk, og at norsk energipolitikk lar seg påvirke av partsinnlegg.

Det ble starten på en sak som nå skal opp på styrets bord ved NTNU.

Skjedde i hui og hast

- Da jeg brukte ordet bestillingsverk hadde jeg kanskje ikke reflektert så mye rundt at det var et så sensitivt ord å bruke. Det er mange andre måter jeg kunne ytret meg på som ville gitt kritikken samme substans, sier Nøland til Universitetsavisa. 

Når Universitetsavisa møter de to på Microsoft Teams fredag ettermiddag, skjer intervjuet etter et par hendelsesfulle uker. Nøland er for øyeblikket i Dubai på det 28. årlige FN-klimamøtet, COP28. Hjelmeland er hjemme på pappaperm.

- Jeg tror formuleringene bar preg av at vi hadde intervju klokka 11 på dagen, også ble saken publisert et par timer etterpå. Det var veldig i hui og hast, og veldig stress, og vi fikk ikke en formell sitatsjekk slik vi vanligvis får når vi er i kontakt med DN, sier Nøland.

Selv om kritikken var spiss, opplevde de at det var å kalle en spade en spade. Målet var å stille spørsmål ved om dette egentlig var en god og nøytral rapport.

Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og postdoktor Martin Hjelmeland, deltok i oktober på en konferanse om klima og kjernekraft, hvor de presenterte resultater fra forskningsprosjektet Neres, «kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem».
Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og postdoktor Martin Hjelmeland, deltok i oktober på en konferanse om klima og kjernekraft, hvor de presenterte resultater fra forskningsprosjektet Neres, «kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem».

Ble overrasket over at offentlig korreks var første ledd

Det var i sammenheng med et innlegg i DN fra rektor ved NTNU, Anne Borg, 5. desember at saken virkelig tok fyr. Her tok hun sterk avstand fra de to forskernes karakteristikker, og oppfordret til en respektfull debatt. 

Nøland og Hjelmeland forteller at DN tok kontakt med dem én dag i forkant av at Anne Borgs innlegg ble publisert i samme avis. 

- De ville gi oss muligheten til å svare på kritikken som kom fra Borg, sier Hjelmeland. 

Dette var første gangen de to NTNU-forskerne fikk høre om Borgs innlegg. 

- De ville jo publisere kronikken, men synes det var litt pussig at vi ikke visste noe om det eller hadde hatt kontakt med henne på forhånd, sier Nøland.

Fikk bestillingsrefs

- Hva var deres umiddelbare tanke da dere fikk høre om innlegget? 

Hun burde forsvare vår posisjon til å ytre oss, ikke dolke oss i ryggen

Jonas Nøland

- Det første jeg tenkte var at hun burde forsvare vår posisjon til å ytre oss, ikke dolke oss i ryggen. Vi gikk inn i en veldig kontroversiell debatt med mektige, pengesterke interesser, og det er da vi virkelig trenger støtte fra rektor. Offentlig korreks som første ledd sjokkerte meg litt, sier Nøland.

- Da jeg først hørte om hennes innlegg, måtte jeg tenke gjennom om jeg hadde gjort noe feil – slik man gjør når man får kritikk. Jeg så at jeg kunne formulert meg litt rundere, og så tenkte jeg at denne saken var død og la den bak meg. Men så viser det seg at det var litt mer ved den, sier Hjelmeland.

- Hva tenker du på da, spesifikt?

- At de som har vært med på å bestille rapporten går til vår rektor, for å sørge for at vi som har kritisert den skal bli offentlig irettesatt, sier Hjelmeland. 

- Selv om man kan diskutere begrepet bestillingsverk, så er det ikke noe å betvile at det er en bestillingsrefs som har kommet fra Norsk industri, sier Nøland. 

Vil diskutere innholdet i sms-utvekslingen med Anne Borg

Direktør i Norsk industri Knut Sunde har i en SMS-utveksling med Anne Borg karakterisert forskernes posting på sosiale medier som «agitering», og tilbød henne innspill fra deres etikkregelverk, om hun skulle trenge til inspirasjon for justeringer.

- Når Knut Sunde sier at jeg agiterer på sosiale medier, og Borg svarer at den akademiske ytringsfriheten er en del av utfordringen, så begynner jeg å lure på om hun faktisk mener at den er et problem. Sa hun feil, eller er hun faktisk bekymret for at den akademiske friheten er for stor? Det er noe jeg tenker å snakke med henne om når vi skal møte henne neste uke, sier Nøland. 

De to forskerne forteller at de har fått tilsendt en beklagelse fra Anne Borg, hvor hun forklarer hvorfor det var feil av henne å gå ut med offentlig korreks uten å snakke med dem først. 

- Hun sa også at hun ønsket et møte med oss, men hadde forståelse om vi ikke ønsket, sier Nøland, og forteller at planen nå er at de to forskerne skal møte Borg på torsdag. 

Fikk ikke sove

- Hva var deres umiddelbare reaksjon da dere fikk høre at en direktør i Norsk industri hadde fått lese gjennom Anne Borgs innlegg før det ble sendt til DN?

- Jeg tenkte at her er det mye makt og interesser i spill, og store aktører som opererer i skyggen. Jeg ble helt paff da det kom fram, og fikk ikke sove før langt ut på natten. Det var mye følelser da dette ble avdekket, sier Hjelmeland. 

Finansavisen fulgte opp UAs sak med å intervjue Sunde om utvekslingen. Til avisa sier han at grunnen til at han tok kontakt med Borg var at han reagerte på «latterliggjøring» av meningsmotstandere.

- Jeg synes det er fint at professorer deltar innen sine fagfelt i samfunnsdebatten. Dette er det egentlig for lite av. Saken jeg har drøftet med rektor dreier seg kun om bruk av professorers unødig ladede ord, sier Sunde om sin utveksling med Borg.

Jonas Nøland viser til at NTNU under Challenge-kampenjen i 2018 uttalte at å utfordre er å forsvare demokratiet. Den holdningen etterspør han nå.

- Vi synes det var oppsiktsvekkende at Borgs offentlige refs av oss skjedde etter press fra bestillerne av selve rapporten vi kritiserte. Da Gunnar Bovim var rektor hadde vi Challenge-kampanjen, hvor man skulle utfordre etablerte sannheter. Nå virker det som det verste du kan gjøre er å utfordre etablerte sannheter, sier Nøland. 

NTNUs samarbeid med næring på godt og vondt

Nøland føler debatten nå har sporet av. 

- Vi diskuterer ikke om dette var en bestilt rapport eller ikke. Debatten handler om ordet bestillingsverk, sier Nøland. 

- Hvordan mener dere at rektor kunne håndtert dette på en ryddigere måte? 

- Hun kunne tatt en «Erna», og sagt at hun ikke ville ordlagt seg på den måten, og spesifisert at vi ikke uttaler oss på NTNUs vegne. Også kunne hun forklart den akademiske ytringsfriheten, og hvordan et universitet skiller seg fra et selskap, sier Hjelmeland. 

De opplever at skillet ikke kommer fram like tydelig som det burde.

- I den akademiske tradisjonen har ikke universitetet meninger, det er det forskere som har. Det virker nesten som hun har forvekslet universitetet med en bedrift, i stedet for et uenighetsfellesskap. Vi kommer ikke fram til de beste løsningene uten rom for meningsmangfold og en ordentlig debatt, gjerne også en tøff debatt, sier Nøland. 

Han peker på at NTNU er kjent for å være et veldig godt universitet når det kommer til å være koblet til og samarbeide med næringslivet. 

- Det er en del positive sider rundt det, og mye bra som er blitt gjort på NTNU, men så har man kanskje ikke sett baksidene ved det og dilemmaene rundt dette, sier Nøland.

Kontroversielt å uttale seg om kjernekraft

De to har ytret seg mye i sammenheng med kjernekraft, og har blant annet skrevet en rekke ytrnger i Universitetsavisa. De har fått merke at det påvirker samarbeidet med sine kolleger.

- Hvis vi ytrer oss feil, kan andre kolleger som samarbeider med oss faglig oppleve en slags «guilt by association», sier Nøland. 

Blant annet sier de at det har skjedd flere ganger at interesserte parter sender e-poster til kollegaer om dem. 

- Hvis vi har vært ute og uttalt oss, er det ikke slik at folk går til oss, de går til folkene vi jobber med på instituttet. Vi ønsker å være venner med alle, og det er kjipt å høre at kollegers e-postkontoer eksploderer fordi vi har vært ute og uttalt oss, sier Nøland. 

- Jeg skulle heller ønske at de som er uenige med oss tok direkte kontakt med oss, sier Hjelmeland. 

Betent tema

Hjelmeland påpeker at det er tydelig at kjernekraft er et betent tema. 

- Vi har for eksempel ansatte på vårt institutt som har «Nei til kjernekraft» på kontordøren sin. Jeg har en hypotese om at dette sitter så dypt at når vi ytrer oss, angriper det hele deres verdensbilde, sier Nøland. 

- Har dere noen mening om hvilke konsekvenser dette burde få for Anne Borg? 

- Hvis ikke hun trekker tilbake påstanden om at akademisk ytringsfrihet er en del av utfordringen, vet jeg ikke om vi deler de samme akademiske prinsippene. Og jeg vil jo gjerne ha en rektor som står for de akademiske prinsippene. Vi må rett og slett vite hvor vi har henne, sier Nøland.

Følg UA på Facebook og Instagram.