Slutt for viktig utdanning: Fire ansatte har mistet jobben

Ergoterapiutdanningen i Gjøvik har uteksaminert sitt siste kull. Fire ansatte har inngått sluttavtaler.

– Jeg har jo ikke i lovens riktige forstand blitt sagt opp. Men det er jo ikke noen tvil om at jeg har mistet jobben, sier Anne Myhre Sølvsberg.

Hun har jobbet ved ergoterapiutdanningen ved NTNU i Gjøvik, og er én av de fire ansatte som har inngått sluttavtale etter at utdanningen ble vedtatt lagt ned.

Portrett av et nedlagt fagmiljø

– Jeg opplevde ikke sluttavtalen som frivillig. Jobben min er borte. Det er ingen arbeidsoppgaver igjen, det er ingen kollegaer igjen, og det er ingen utdanning igjen. Hadde vi ikke signert sluttavtalen, fikk vi høre at vi ville bli oppsagt, sier Sølvsberg.

Hun reagerer på at NTNU har omtalt omstillingen som en prosess der oppsigelser er unngått.

– Jeg blir provosert når ledelsen slår seg selv på brystet og sier at de har unngått oppsigelser. Det er en omskriving av sannheten. Vi har mistet jobbene våre, sier hun.

Styret fikk regnestykke med seks årsverk

Universitetsavisa har flere ganger tidligere omtalt utdanning at ergoterapiutdanningen i Gjøvik ble lagt ned som del av Fakultet for medisin og helsevitenskaps arbeid med omstilling og bærekraftig økonomi.

I styrepapirene ble den økonomiske besparelsen ved nedleggingen beregnet til 2.503.420 kroner.

Regnestykket tok utgangspunkt i seks årsverk, med beregnet lønnskostnad på 1.073.000 kroner per årsverk. Fra dette ble det trukket en reduksjon i bevilgning på 3.934.580 kroner, som var inntektene fakultetet fikk fra studiet.

Guri Einbu, som har vært tillitsvalgt gjennom prosessen, mener regnestykket ikke gir et riktig bilde av hva NTNU faktisk sparer.

– De har ikke spart seks årsverk, sier Einbu.

Einbu mener fakultetets regnestykke heller ikke tar inn over seg den samfunnsmessige kostnaden ved å legge ned et utdanningstilbud som har rekruttert ergoterapeuter til Innlandet.

– Det samfunnet taper på dette, er mye større enn det NTNU sparer på lønnskostnader, sier hun.

UA har tidligere omtalt tall fra Ergoterapiforbundet som viser at 49 av landets kommuner ikke har tilsatt sin lovpålagte ergoterapeut. I 2040 vil Norge mangle hele 1100 ergoterapeuter, ifølge en SSB-rapport.

Einbu er selv ett av årsverkene som lå inne i beregningen. På grunn av seniorrettigheter kunne hun ikke inngå sluttavtale på samme måte som de fire andre. Hun fortsetter derfor som ansatt ved NTNU, selv om utdanningen ikke eksisterer lenger.

– Jeg blir nå vurdert som omstillingskandidat der ledelsen skal avklare og foreslå hvilke oppgaver jeg skal arbeide videre med. Spørsmålet er om kompetansen min egner seg for oppgaver innen de andre utdanningene som instituttet har, sier hun.

Peker på kostnader ved avvikling

Fagmiljøet mener kostnadene ved selve avviklingen ikke kommer fram i regnestykket.

De viser til at ansatte har brukt mye tid på å følge opp studenter som fortsatt hadde rettigheter etter vedtaket. Noen studenter har hatt forsinket løp, permisjon eller individuelle studieplaner.

– Det har blitt brukt mye ressurser for å komme fram til løsninger for studentene våre, sier Einbu.

Sølvsberg sier de også har hatt undervisning med svært få studenter.

– Det er utrolig ressurskrevende å undervise én student. Det er ikke akkurat billig, sier hun.

Fagmiljøet mener derfor regnestykket ikke bare bør handle om hvor mange årsverk som forsvinner, men også om arbeidstiden som er brukt på å avvikle utdanningen.

– Kan ikke vurderes isolert

Siri Forsmo, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, bekrefter overfor UA at fire årsverk er tatt ut for ergoterapi.

Etter spørsmål fra UA presiserer hun at alle seks årsverkene tilknyttet ergoterapi skal ut. Samtidig viser oversikten UA har forelagt henne, at fire ansatte slutter gjennom sluttavtaler, ett årsverk ble tatt ut før avviklingsvedtaket, og ett årsverk fortsetter ved NTNU med nye arbeidsoppgaver.

Forsmo oppgir ikke et nytt konkret beløp for hva MH-fakultetet mener den faktiske nettoinnsparingen ved nedleggingen blir.

Dekanen oppgir at det er vanskelig å identifisere netto innsparing, fordi nedleggingen ikke kan vurderes isolert.

Hun viser til at MH etter 2021 opplevde reduserte inntekter og behov for endret aktivitet. Forsmo peker også på at NTNU har pålegg fra Kunnskapsdepartementet knyttet til måltall for sykepleie- og medisinutdanning i Gjøvik, noe som påvirker både inntekter og kostnader.

– Nedleggelsen av ergoterapiutdanningen kan derfor ikke vurderes isolert sett. Vi ser imidlertid at de samlede tiltakene har hatt positiv effekt på instituttøkonomien i Gjøvik, skriver Forsmo.

UA har også spurt om fakultetet har beregnet kostnadene ved avviklingen, inkludert sluttavtaler og undervisning for studenter som fortsatt hadde rett til å fullføre. Forsmo viser igjen til at nedleggelsen ikke kan vurderes isolert.

– Smuler å spare

Einbu mener innsparingen uansett må holdes opp mot kostnadene ved å legge ned et helt fagmiljø.

– Om det er én, to eller tre millioner, så er det et beskjedent beløp i en stor organisasjon som NTNU. Da er ikke alt det administrative arbeidet som er gjort for å legge ned utdanningen, de menneskelige kostnadene og tapet for Innlandet regnet med, sier hun.

Sølvsberg er enig.

– Uansett hva tallet blir, er det smuler å spare. Det er ingenting i et stort system som NTNU, sier hun.

Hun sier flere kolleger ved NTNU ikke har forstått at ansatte ved ergoterapiutdanningen faktisk mister jobbene sine.

– De tenker at utdanningen er lagt ned, men selvsagt har du jo jobb i NTNU. Folk blir litt overrasket når de hører at vi faktisk har mistet jobbene våre, sier Sølvsberg.

Hun sier de ikke har fått tilbud om andre konkrete stillinger ved NTNU. Fortrinnsretten til nye stillinger ved instituttet har heller ikke gitt noen reell løsning, fordi ledige stillinger krever en annen profesjonsbakgrunn enn ergoterapi.

NTNU ber Stortinget om hjelp til å redde ergoterapiutdanningen

– Tvangssluttavtale

Sølvsberg beskriver sluttavtalene som «frivillig tvang».

– Det har vært tvangssluttavtale, egentlig, sier hun.

Hun har nå fått ny jobb, men sier hun ikke ville søkt ny jobb dersom utdanningen ikke var blitt lagt ned.

– Jeg hadde ikke kommet til å søke ny jobb nå, ut fra den situasjonen jeg står i privat, sier hun.

UA har spurt Forsmo om de ansatte ville bli oppsagt om de ikke takket ja til avtalene. Hun slår fast at bortfall av arbeidsoppgaver kan være grunnlag for oppsigelse. Her valgte de å tilby avtaler.

– Sluttavtaler er et tilgjengelig virkemiddel som er drøftet frem med hovedtillitsvalgte ved NTNU og som i denne prosessen ble tilbudt de berørte ansatte. Sluttavtalene er hensyntatt i instituttets lønnsbudsjett,  svarer Forsmo.

Forsmo forklarer hun har forståelse for at det oppleves bittert at interessante og meningsfulle arbeidsoppgaver forsvinner når et studieprogram avvikles.

– Det er engasjerte medarbeidere som brenner for fag og profesjonens plass i samfunnet. Fakultet og institutt må allikevel driftes i økonomisk balanse, det har vært nødvendig med flere upopulære beslutninger. Det er min oppgave, slår Forsmo fast.

Mener Norge trenger ergoterapeuter

De tidligere ansatte mener nedleggingen er vanskelig å forstå også av faglige og samfunnsmessige grunner.

– Vi vet at Norge trenger flere ergoterapeuter. Det er veldig spesielt å vite at dyktige fagfolk forsvinner fra NTNU, sier Einbu.

De peker på at Innlandet har særskilte demografiutfordringer, med mange eldre, spredt bosetting og behov for helsepersonell nær der folk bor.

I løpet av siste studieår har to ansatte ved utdanningen fått opprykk, til førsteamanuensis og professor. Einbu viser også til at studentene er ettertraktet.

– Vi ser at studentene lett får jobb. Over halvparten av det siste kullet var allerede i jobb før avslutningsseremonien, sier hun.

Før utdanningen ble lagt ned, jobbet fagmiljøet med alternative løsninger for å øke inntektene ved programmet. Det ble blant annet utarbeidet en prosjektplan for å starte fleksibel utdanning fra neste mulige studieår.

– Vi prøvde alle mulige løsninger, sier Einbu.

Hun mener en slik utdanning ville vært viktig for Innlandet.

– Jeg tror ikke det er så mange unge som starter på utdanning i Oslo, Trondheim eller Bergen som har fryktelig lyst til å ta stilling i distriktskommuner her. Derfor har det vært viktig å ha ergoterapeututdanningen i innlandsregionen, sier Einbu.

Nedleggelsene ved MH fikk ja i fakultetsstyret

Mener det ikke går på bekostning av samfunnsoppdraget

Forsmo viser også til fakultetsstyrets vedtak fra september 2024. Der står det at ergoterapiutdanning tilbys i Tromsø, Bergen og Oslo, i tillegg til NTNUs studietilbud i Trondheim og på Gjøvik.

Med bakgrunn i dagens kandidatmåltall ble det vurdert som forsvarlig å legge ned utdanningen i Gjøvik uten at det går på bekostning av NTNUs samfunnsoppdrag.

I vedtaket heter det også at nedleggingen ville få konsekvenser for arbeidsmiljøet ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik, men at konsekvensene ble vurdert som akseptable i et instituttperspektiv. Ledelsen viste blant annet til økt opptak på bachelorprogrammet i paramedisin og etablering av 20 studieplasser i medisin fra høsten 2026.

– Ikke mye å feire for oss

Samtidig som NTNU markerer jubileum, er stemningen en annen blant de tidligere ansatte ved ergoterapiutdanningen.

– Det er ikke så mye å feire for oss, sier Einbu.

Hun mener saken handler om mer enn ett fagmiljø.

– Det handler om regionsansvaret for Innlandet og om helsefagutdanninger. Med en liten andel av budsjettet hadde utdanningen bestått, sier hun.

Sølvsberg sier fagmiljøet likevel har forsøkt å avslutte på en ordentlig måte. I april samlet de rundt 50 ergoterapeuter fra Innlandet og nærliggende fylker til et seminar i samarbeid med HelseINN.

Temaet var utvikling av trygge, innovative og bærekraftige ergoterapitjenester. Deltakerne lagde blant annet avisforsider om ergoterapi i framtida.

– Det førte til stort engasjement, mange kloke perspektiver og kreativ samskaping på tvers av ulike praksisfelt, sier Sølvsberg.