Vil ha NTNU med på Cerns neste gigantprosjekt

Ni år etter at Cern-topp Roberto Losito først besøkte NTNU for å knytte tettere bånd mellom universitetet og Cern, er han tilbake i Trondheim.

Denne gangen kommer besøket samtidig som Cern bygger støtte til Future Circular Collider (FCC), som er Cerns neste store partikkelakselerator, som kan bli etterfølgeren til Large Hadron Collider (LHC).

– Vi kommer hit akkurat nå, samtidig som vi er i ferd med å bygge oppslutning om vårt neste prosjekt. Det er et enda større prosjekt enn det vi har vært vant til, sier Losito.

Han leder Accelerator Systems ved Cern og er en av tre departementssjefer i delegasjonen som besøkte NTNU.

Enormt prosjekt i milliardklassen

FCC er det de håper skal bli Cerns neste store partikkelakselerator. Dagens LHC skal etter planen brukes fram til rundt 2041.

FCC er planlagt med en 91 kilometer lang tunnel under Frankrike og Sveits. Første fase er anslått å koste rundt 15 milliarder sveitsiske franc. Prosjektet er ikke vedtatt bygget, og en beslutning kan tidligst komme i 2028.

Blir det bygd kan dette bli et av Europas største forskningsinfrastrukturprosjekter.

Selv om dette, om det skjer, er mange tiår unna, er arbeidet i full gang.

– Det vil ta tid å få alt på plass. Derfor tror jeg det er et godt tidspunkt å begynne å bygge samarbeidet nå, slik at Norge kan være en aktør når prosjektet starter.

Besøket også politisk

Derfor er det flere ting delegasjonen ved det verdenskjente laboratoriet er på utkikk etter i Trondheim.

– Ett nivå er selvfølgelig politisk, å overbevise den norske regjeringen om å støtte dette prosjektet. Jeg tror vi er på god vei, men ved å styrke forholdet til NTNU håper vi at regjeringen blir enda mer overbevist, sier Losito.

EU-kommisjonen har også trukket fram Future Circular Collider blant elleve mulige «moonshot»-prosjekter i forslaget til Horizon Europe for perioden 2028–2034. Forslaget skal fortsatt behandles av EU-institusjonene.

Et eventuelt FCC vil kreve kompetanse langt utenfor partikkelfysikken.

Losito trekker blant annet fram NTNUs erfaring med store enkeltstående teknologiprosjekter, som offshoreinstallasjoner. Cern ser også behov innen kunstig intelligens, bærekraft, livsløpsanalyser og sirkulærøkonomi.

– Vi går inn i ukjent terreng. Vi er vant til store prosjekter, men dette er enda større. Vi trenger støtte innen praktisk talt alle ingeniørfag, sier han.

– Gikk litt trått i starten

Det er ikke første gang Cern kommer til Trondheim på jakt etter slik kompetanse.

I 2017 skrev UA om sist Losito og Cern var på besøk på NTNU. Jørn Wroldsen, som den gangen var viserektor ved NTNU i Gjøvik, var sentral i arbeidet med å bygge opp samarbeidet.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

– Det har over lang tid vært mer eller mindre sporadiske samarbeid mellom NTNU og Cern. Enkelte forskere her og der. Nå er det snart et tiår hvor vi har hatt et veldig målrettet samarbeid. 

Satsingen på et tettere samarbeid mellom NTNU og Cern skjøt fart etter at daværende rektor Gunnar Bovim besøkte forskningssenteret i 2016. Året etter kom Roberto Losito til Trondheim og Bovim sa at samarbeidet skulle økes.

– Det gikk litt trått i starten. Men etter hvert fikk vi på plass mer konkrete samarbeid der vi kunne matche finansiering av ph.d.-stillinger, sier Wroldsen.

Nådde nok ikke helt målet

I 2017 sa Wroldsen til UA at målet var å ha 20 master- og ph.d.-studenter ved Cern til enhver tid fem år senere.

– Om vi har oppnådd akkurat de høye målene tror jeg ikke. Jeg tror nok at det stemmer mer at det har vært rundt ti til enhver tid.

Han anslår at dette resulterte i fem-seks ph.d.-stillinger, i tillegg til andre studenter som har hatt opphold ved Cern.

– Mens universitetene i Oslo og Bergen tradisjonelt har stått sterkt i den eksperimentelle fysikken ved Cern, har NTNUs rolle først og fremst ligger på teknologisiden

NTNU-professor blir CERN-topp

Han mener det gjør NTNU og Cern spesielt interessante for hverandre.

– De er veldig ute etter teknologer og ingeniører. Avansert teknisk utstyr som detektorer og akseleratorer finnes ikke som hyllevare og må utvikles spesielt for dem. Der er NTNU en enestående partner.

Fra Gjøvik har de også hatt mange bachelorstudenter som har vært innom Cern. Ved Raufoss videregående skole har det til og med vært mange elever som har reist til CERN som fagarbeidere og teknikere. 

Han mener også navnet Cern i seg selv har en sterk appell for studenter.

– Det er en aura og spenning rundt Cern. Muligheten til å ta en bachelor- eller masteroppgave der gjør det attraktivt for studentene.

Norge blir med på gratis forskningspublisering

Har tatt i bruk viktig NTNU-teknolgi

Samarbeidet har allerede gitt konkret uttelling for Cern. NTNU-teknologi har vært svært viktig for å redusere klimagassutslipp ved laboratoriet. Losito sier reduksjonen har vært svært viktig for klimaregnskapet til kantonen Genève.

Professor Armin Hafner ved NTNUs  Institutt for energi- og prosessteknikk har sammen med Cern arbeidet med de nye kjøleanleggene for de enorme Atlas- og CMS-detektorene.

Arbeidet startet i 2017. Teknologien ble først prøvd ut i laboratorieskala før anleggene til slutt ble satt i drift i 2026.

Ifølge Hafner gir løsningen en årlig utslippsbesparelse på rundt 40.000 tonn CO₂.

Den gjør det mulig å fase ut skadelige kuldemedier og i større grad bruke naturlige kuldemedier i kjølingen.

– Det tette samarbeidet mellom teamene ved NTNU og Cern gjorde det mulig å utvikle disse store kjøleanleggene, teste dem i laboratorieskala og til slutt sette dem i drift, sier Hafner.

Også denne teknologien kan bli aktuell dersom FCC bygges.

– Tilsvarende systemer kan brukes i deler av de framtidige detektorene som trenger kjøling ned mot minus 50 grader. For enda lavere temperaturer arbeider NTNU-miljøet nå med en løsning der krypton kombineres med dagens CO2-baserte kjølesystem, forklarer Hafner.

gjesteskribenten

NTNUs godt bevarte hemmelighet ved CERN

Vil ha studenter på alle nivå

Losito sier en av målene de har ved besøket er å få tak i flere folk.

– Vi håper at et tettere samarbeid med NTNU både kan få flere nordmenn til Cern og gi oss bedre kontakt med industrimiljøene som samarbeider med NTNU.

Han mener noe av problemet er forestillingen om Cern som et sted først og fremst for fysikere.

– Særlig ingeniørstudenter tror ofte at det ikke finnes stillinger for dem. Sannheten er at 90 prosent av vårt tekniske personell har ingeniørbakgrunn. Vi trenger elektroingeniører, maskiningeniører, kjemiingeniører og materialforskere, sier Losito.

Cern tar ifølge Losito inn mellom 1000 og 1200 studenter på ulike nivåer i et vanlig år, enkelte år opptil 1500.

– Vi trenger ikke bare master- og ph.d.-studenter. Vi vil også gjerne komme i kontakt med bachelorstudenter.

– De ønsker kompetansen vår

Prorektor for forskning ved NTNU, Toril Hernes, mener samarbeidet med Cern har blitt betydelig styrket siden 2017.

– Vi har hatt mange doktorgrads- og masterstudenter som har gjort oppgaver på Cern og bygget mye kompetanse og kunnskap gjennom forsknings- og innovasjonsamarbeidet, sier Hernes.

Hun trekker også fram tilgangen til forskningsinfrastruktur ved Cern som en viktig del av samarbeidet.

– Våre fagmiljøer har fått en solid samarbeidsplattform å bygge videre på. Cern har unik infrastruktur og et verdensledende fagmiljø innen grunnleggende forskning, fysikk, robotikk, akseleratorteknologi og detektorer.

Hernes mener interessen for samarbeid går begge veier.

– De ønsker kompetansen vår, studentene våre og infrastrukturen vår. Samtidig ønsker vi mer internasjonalt samarbeid og mobilitet av forskere og ansatte begge veier.

Hun mener besøket kan føre til mer konkret samarbeid framover.

– Absolutt. Det kan være felles FoU, masterarbeid, mobilitet og kanskje nye samarbeidsområder.

Hun sier det også er viktig for NTNUs langsiktige planer.

– Vi ønsker å bygge videre på samarbeidet. Det kan være en viktig brikke i å realisere NTNUs strategi fram mot 2030.