Det er lett å ta velfungerende permisjonsordninger for gitt

Kort svar, basert på mine erfaringer så langt: ja. Kanskje skyldes det nettopp at jeg tidligere har opplevd hvor krevende systemene kan være når de ikke fungerer slik de skal.

Det er kanskje først når man har opplevd systemer som ikke fungerer, at man virkelig setter pris på dem som gjør det.

Fakta

Ingrid Berg Sivertsen

• Ingrid Berg Sivertsen underviser i entreprenørskap ved NTNU, med særlig tilknytning til NTNUs Entreprenørskole og er en av UAs gjesteskribenter.
• Startet sin første bedrift som 24-åring og har en sterk drivkraft for å skape og utvikle nye løsninger. Med utdanning innen både industridesign og økonomi, kombinerer hun kreativitet med forretningsforståelse.
• Hun er også engasjert i likestillingsarbeid, og har en handlingsorientert tilnærming til både undervisning og organisasjonsarbeid. Ved NTNU bidrar hun blant annet som medlem av fakultetsstyret og som verneombud.

Både som daglig leder i egen bedrift med ansatte som skulle ut i permisjon, og gjennom historier fra venninner som har drevet egne virksomheter, har jeg sett flere utfordringer. Disse har blant annet handlet om manglende vedtak fra NAV, forsinkede utbetalinger og et system som kan være vanskelig å navigere i for små bedrifter og selvstendig næringsdrivende.

NTNU har derimot etablert enkle og velfungerende rutiner for dette, i alle fall fra mitt perspektiv som arbeidstaker. Min samboer og jeg, begge ansatt ved NTNU, fikk god rådgivning om hva vi skulle gjøre i de ulike fasene av prosessen fra Seksjon for lønn og HR-tjenester. Det har bidratt til å gjøre prosessen svært enkel. En kollega kommenterte at dette burde være en selvfølge i en så stor organisasjon. Det er jeg enig i, men samtidig mener jeg at det er viktig å anerkjenne når systemer faktisk fungerer godt. Så enkelt er det nemlig ikke overalt.

Permisjonsutbetalingene har også vært problemfrie, ettersom NTNU utbetaler permisjonslønn på samme måte som ordinær lønn. Det høres kanskje rart ut at jeg opplever lettelse over at ting fungerer slik de burde, men både jeg og flere andre med erfaring fra mindre virksomheter har tidligere opplevd utfordringer knyttet til NAV. Derfor fremstår dette automatisk som en betydelig bedre opplevelse.

Jeg opplever også at det ville vært forståelse i arbeidsmiljøet dersom jeg hadde blitt sykmeldt i løpet av svangerskapet, og at det flere steder på instituttet mitt er en kultur med fokus på å ivareta arbeidstakerne. Vi fikk også på plass gode løsninger før jeg gikk ut i permisjon, slik at det var klart hvem som skulle overta ulike arbeidsoppgaver. Det bidro til å redusere det mentale stresset knyttet til overgangsperioden.

Kontrasten til tidligere erfaringer er kanskje det som gjør at jeg setter så stor pris på hvordan dette håndteres ved NTNU.

Da jeg drev egen virksomhet, hadde jeg ansatte som ble gravide og gikk ut i permisjon. NAV skal dekke lønn i sykefraværsperioden dersom graviditet er årsaken til fraværet. Det bidro til at jeg som daglig leder følte en trygghet for at kostnadene ville bli dekket, selv om fraværet skapte utfordringer i driften fordi vi var få ansatte og det var vanskelig å finne en midlertidig vikar.

Omtrent ett år etter at jeg sendte inn refusjonskravet til NAV, fikk jeg beskjed om at søknaden ikke ble innvilget. Det var heller ingen mulighet for meg til å påvirke utfallet. Resultatet var at bedriften selv måtte dekke kostnadene.

Et annet eksempel er en venninne som er selvstendig næringsdrivende. Hun mottok ikke permisjonsutbetalingene sine fra NAV før det hadde gått fire måneder, fordi behandlingen av grunnlaget for utbetalingene tok så lang tid.

Det finnes selvfølgelig mange andre eksempler som kunne vært trukket fram, både når det gjelder systemutfordringer og arbeidsplasskultur.

Samtidig er det ett område hvor jeg mener NTNU fortsatt har en viktig jobb å gjøre dersom vi ønsker å legge til rette for familieplanlegging blant ansatte: midlertidighet. Dette handler ikke direkte om permisjonssystemet, men det påvirker ansattes opplevelse av trygghet og muligheten til å planlegge framtiden.

Vi har måltall for reduksjon av midlertidighet ved NTNU, og det er viktig at vi fortsetter arbeidet på dette området. Akademia er riktignok spesiell, blant annet på grunn av midlertidige stipendiatstillinger og prosjektfinansierte ansettelser der mange må søke om egne midler. Samtidig vil opplevelsen av arbeidstrygghet variere fra person til person, uavhengig av den faktiske stillingsformen. Likevel mener jeg at forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforhold er en viktig del av det å kunne planlegge familie og framtid.

Jeg har selv hatt en stilling der kontrakten ble fornyet ett år av gangen, og hvor jeg først fikk beskjed noen måneder før utløp om den ville bli videreført. Dette var også i universitetssektoren. Akkurat da hadde jeg ikke noe problem med den korte varigheten, men det opplevdes ikke som en passende stilling dersom jeg skulle begynt å etablere egen familie akkurat da.

Min erfaring er at NTNU legger godt til rette for ansatte som skal ut i permisjon. Det er lett å ta slike systemer for gitt, men mine tidligere erfaringer har vist meg hvor mye de faktisk betyr. Samtidig må vi fortsette arbeidet med å redusere midlertidigheten dersom NTNU skal være en arbeidsplass der ansatte kan planlegge både familie og framtid med trygghet.