Ser et skifte blant studentene: – Mindre tro på at dette kan skje kjapt

– Jeg har tenkt lenge at dette spørsmålet må tenkes langsiktig uansett. At det er nettopp den langsiktige tenkningen som er med på å bygge en økologisk bevissthet, sier Marius Timmann Mjaaland. For fem år siden startet han emnet «Tverrfaglig økologi i antropocen», med forelesere fra nesten alle fakulteter ved Universitetet i Oslo. Nå får han UiOs utdanningspris for arbeidet, skriver Uniforum.

«Hans visjon om å tenke bredere og mer tverrfaglig står like sterkt i dag som den gjorde for fem år siden, da Mjaaland lanserte sin plan for hvordan undervisning og utdanning kan endres på UiO dersom studentene skal forstå omfanget av klima- og naturkrisen og samtidig gå dypere inn i problematikken», begrunner juryen blant annet prisen med.

For fem år siden var verden inne i en pandemi, og mye undervisning måtte skje digitalt. Fortsatt ligger det forelesninger ute fra starten, og fra årene etterpå.

– Har det vært en utvikling i disse fem årene?

– Det var en sterkere «sense of urgency», altså at det haster, i starten, og mer aktivisme fra studentene. Mitt inntrykk er at alvoret er ikke blitt mindre, men mange har ikke den troen på at dette kan skjer kjapt.

– Hva med katastrofen med isbre-ras i Nepal som vi nettopp har sett. Gjør det at temaet kommer nærmere?

– Det er et dramatisk varsel om klimaendringer, men Nepal er muligens litt langt borte. Det har alltid vært store naturkatastrofer i Asia. Med mange slike hendelser blir det likevel et dypere alvor rundt problematikken. Det er færre som fornekter at klimakrisen er menneskeskapt, også i Norge, selv om antall klimafornektere har vært urovekkende og stabilt høy i Norge.

Menneskenes tidsalder

Emnet handler om økologi i antropocen. Men begrepet antropocen er det ikke tverrfaglig enighet om. Antropocen betyr menneskenes tid på jorden, altså tiden etter pleistocen og holocen.

– I 2024 bestemte Det internasjonale geologiselskapet at vi ikke kan kalle antropocen for en geologisk tidsalder. Det ble en votering, og forslaget ble rett og slett nedstemt. Men geologene anerkjente alle premissene, at klimaendringer er menneskeskapt og at det får en geologisk betydning. Grunnen til at vi kaller det antropocen, er at mennesket nå er den største endringsfaktoren i geologien, i geologisk forstand. Og det anerkjente de jo for så vidt også i den diskusjonen. De ville bare ikke kalle det en epoke.

Geologene ville foreløpig kalle det en geologisk hendelse. Klimaendringene kommer til syne i jordlagene, atmosfæren, hav og innsjøer i form av naturtap og tap av biologisk mangfold.

Klassiske spørsmål

Mjaaland er professor på Det teologiske fakultet. Han har tidligere jobbet mer med klassiske spørsmål i filosofi og teologi. Doktorgradsavhandlingen hans handlet om dødens betydning for tenkningen hos filosofene Søren Kierkegaard (1813–1855) og Jacques Derrida (1930 – 2004).

– Men klimakrisen har alltid opptatt meg. På mange måter er det en eksistensiell krise, som truer vår livsform. Med prosjektene Ecodisturb og Democrisis har jeg fått anledning til å jobbe med miljøfilosofi, eller øko-filosofi som det gjerne kalles. Klimaangsten er høyst reell, tenker jeg, men den handler ikke om individet alene, heller ikke om menneskeheten alene. Mennesket er blitt sin egen verste fiende, det er noe av dette som er dilemmaet i epoken som vi fortsatt kaller for antropocen.

– Hvordan kommer teologien inn i økologien?

– Emnet er tverrfaglig og sånn sett er det radikalt åpent for ulike måter å forstå kosmos på. Men hvis man først tar på alvor at livet er skapt, med skjøre sammenhenger som nå utsettes for store ødeleggelser, blir dette et helt sentralt spørsmål i alle fag som har med verdier og etikk å gjøre, inkludert teologi. Dette er et punkt som engasjerer studenter på tvers av fagområder: Klima- og naturendringer henger sammen med menneskelig handling, med sosiale strukturer og politiske beslutninger, og selvsagt fag som biologi og geologi, men også dype verdispørsmål som må stilles på nye måter.

Bredt grunnlag

Tverrfagligheten i emnet går som nevnt langt ut over teologi og filosofi. Alle fakulteter utenom det odontologiske er representert på forelesningssiden, og studentene kommer fra diverse fakulteter på UiO og fra utenlandske universiteter. Mjaaland forteller at han har diskutert problemene med kolleger, særlig biolog Dag O.Hessen og nå avdøde sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Begge var med på å utforme dette emnet og de var også medredaktører for boken Antropocen. Menneskets tidsalder i 2024.

– Vi har diskutert behovet for en genuin tverrfaglighet, der biologi og geologi kommer til kort overfor mange av de menneskeskapte endringene som skjer. Både idéer, verdier i og samfunnsforutsetninger spiller inn, og hvordan samfunnet responderer spiller en avgjørende rolle for hvordan man påvirker klimaet. For å forstå helheten i dynamikken, trenger man å forstå den menneskelige historien, ideene og hvordan de former virkeligheten.

Utfordrende på tvers

Han forteller også at tverrfagligheten – som han altså nå får prisen for – er utfordrende i universitetssystemet.

– Strukturene legger steiner i veien for tverrfaglighet.

– Tror du at denne prisen vil føre til en endring på det?

– Vi ser at emnet er blitt tatt opp i andre programmer. Og Circle U har vært en kjemperessurs.

Circle U er en europeisk universitetsallianse som består av ni forskningsintensive breddeuniversiteter. UiO leder arbeidet med å utvikle en inngangsport til felles studie- og utdanningstilbud. Det engelske kurset Mjaaland og kolleger fra Humboldt Universitet i Berlin, Wien Universitet i Østerrike og Aarhus Universitet i Danmark holdt i fjor høst, foregikk både digitalt og i Oslo.

Ville sluttet å utvinne olje

I beskrivelsen av emnet står det at Norge er en interessant case, fordi vi har et demokrati som ofte anses som et av de beste i verden, men samtidig produserer vi enorme mengder olje og gass som er ødeleggende for klimaet.

– Ligger det en politisk ambisjon bak opprettelsen av emnet?

– Ikke en direkte politisk ambisjon, men et forsøk på å avdekke noen av paradoksene i demokratiet – en form for systemkritikk. Man har forsøkt å skyve forholdet mellom olje- og gassproduksjon og klima foran seg, kan man si. Og så ender man opp med en strategi der man forsøker å skjule sammenhengen mellom olje og klimaendringer, eller minimere Norges betydning. I tillegg er det svært populært både innenfor arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og innenfor det politiske Norge å fortsette med oljevirksomhet, fordi man er redd for arbeidsledighet. I denne sammenheng må vi kunne kalle de kortsiktige konsekvensene, altså økonomisk utvikling, for den store driveren. Det gir ikke så mye mening, siden inntektene i oljefondet for lengst kommer mye mer fra finans enn fra oljeproduksjonen. Det hadde vært bedre for alle om de nå begynte å tenke på omstilling, så den kan skje gradvis.

Noen argumenterer med at hvis ikke Norge produserer olje, vil alltids noen andre gjøre det.

– Dermed får du både kortsiktigheten og allmennhetens problem. Dette at noen må slutte å produsere olje, men ikke vi. Noen må endre seg, men ikke vi. Det er to grunnleggende problemer som kjennetegner demokratiet slik vi kjenner det.

– Skulle du ønske at de bare sluttet med det?

– Jeg skulle ønske at de bare sluttet med det, ja. Og jeg tenker det er på tide å få en plan for å slutte. Vi har argumentert for at demokratiet, også det norske, må bli mer langsiktig og tenke mer internasjonalt forpliktende rundt klima og natur.

De 250 000 kronene som prisen består i, ønsker Mjaaland å bruke slik at de kommer studentene til gode på et eller annet vis, forteller han.

– Og kollegene selvfølgelig. På mange måter er det en felles pris for alle kollegene fra ulike fag som har bidratt til å utvikle faget og undervise i det. Også administrasjonen på Det teologiske fakultet har gjort en kjempejobb og fortjener honnør. Og så må det være et poeng å videreutvikle konseptet, så vi kan få flere slike kurs i fremtiden.

Forelesningene er åpne for alle, enten man er oppmeldt i emnet eller ikke. Det går ikke en forelesningsserie nå, men det blir en til neste høst.