arendalsuka

Til Arendal for å åpne dører

NTNU lanserer ny satsing på samarbeid med universiteter i Sør. «Hvordan holde dørene åpne når verden lukkes» er tittelen på et av NTNUs 34 arrangementer på Arendalsuka i år.

Intenst lyttende. Monica Rolfsen Svein Stølen deltar begge i panelet når temaet er hvordan holde dørepe mot sør åpne i en verden som lukkes. Bildet er fra Arendalsuka 2019.
Publisert
Fakta

NTNU på Arendalsuka

Mandag 11. august

Plast: Hvem skal ha ansvar for hva?

Framtidens helsetjeneste

Utforsk hjernen din – åpent vitensenter om hjernen og hjernehelse

Tirsdag 12. august

KI og cybersikkerhet: er toget gått

Frokostmøte: Flatt batteri for norsk batteriindustri?

Hvordan kan Norge vise vei i Polhavet?

Bli kjent med Norges rykende ferske KI forskningssentre

Når kunstig intelligens blir del av helseteamet: Fra forsøk til gevinst

Sikker strømforsyning i en usikker verden

Europeisk utdanningssamarbeid som fredsbygging! 

Trenger vi et Framtidsombud for å sikre gode liv for fremtidige generasjoner?

Hybridkrigene tiltar – hvordan kan teknologi og kunnskap styrke vårt forsvar?

Natur eller kraft: Skal vi bygge i verna vassdrag?

Forskningsdrevet innovasjon innen KI: Hvordan styrker vi det sammen?

Har vi råd til havvind i Norge?

Onsdag 13. august

Kunnskapsfrokost om energi med tre gretne NTNU-gubber!

Hvorfor skal vi fokusere på global psykisk helse når bistandsbudsjettene halveres?

Hvordan skaper vi best mulig resultater med helsepersonellet vi har? Fra Nigeria til Norge

Derfor må vi fortsette å avkarbonisere norsk industri!

Hvor er verdien i norsk natur?

Det store energivalget: Selvforsynt eller samarbeid?

Vi trenger et krafttak for realfagene. Dette skal til for å løfte Norges satsing

Energiforsyningssikkerhet på Svalbard

Bygg, nabolag, byer: Fra klimaproblem til klimaløsning

Helsetjenesten: Velferdsstatens svakeste ledd i arbeidslinja?

Kvanteteknologi: Hvordan skal norsk satsning ha en sjanse i det globale kappløpet?

Hvordan holde dørene åpne når verden lukkes?

Stortingsvalget 2025: kan partiene holde kraftløftene?

Et hav av data – ny teknologi gir oss nøkkelen til kunnskap, sikkerhet og verdiskaping

Kan vi øke effekten fra vannkrafta?

Toppmøte om forskning: Europeisk forskningssamarbeid for norsk konkurranseevne og eksport

Torsdag 14. august

Demokratisk beredskap i en usikker tid

Kritiske teknologier – for sikkerhets skyld

Tre år til du har stemmerett – hvilke energivalg vil du ta?

Folk flest bor det man med en eufemisme kaller Det globale sør. Særlig Afrika er det kontinentet hvor man vil erfare en substansiell befolkningsøkning. Men det er ikke dit øynene er rettet når UH-sektoren setter hverandre i stevne i Arendal kommende uke. Et unntak er NTNUs arrangement hvor man tar utgangspunkt i at mer enn 85 prosent av verdens befolkning bor i fattige, eller delvis fattige, land.

- Vi ønsker å rette søkelyset mot de spesifikke utfordringene slike land står overfor, sier prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen.

 NTNU har besluttet å etablere en institusjonell satsing på samarbeid med «det globale sør» innen utdanning, forskning og innovasjon. Det har man gjort på råd fra et eget rektoroppnevnt utvalg, ledet av tidligere rektor Anne Borg. Utvalget skisserer to ulike modeller for hvordan samarbeidet kan foregå: En partnerskapsmodell og en tematisk orientert modell. I den første modellen velges noen få universiteter som NTNU inngår et langsiktig samarbeid med, i den andre velger man et lite knippe tematikker som samarbeidet sentreres rundt.

- I praksis vil dette kunne foregå i en kombinasjon, sier Rolfsen.

UAs samleside for Arendalsuka gjennom årene

Folk flest bor i Afrika

Så hva menes med «det globale sør?»

Prorektoren forteller at man har tatt utgangspunkt i Verdensbankens klassifisering av land på grunnlag av økonomi – lav- og mellominntektsland. De fleste ligger i Afrika, noen i sørlige Asia. I tillegg har man lagt vekt på land hvor NTNU har en tilstedeværelse i dag.

For partnerskapsmodellen gir kriteriene følgende liste over mulige strategiske partnerinstitusjoner:

  • ▪ Kathmandu University, Nepal
  • ▪ Makerere University, Uganda
  • ▪ University of Dar es Salam, Tanzania
  • ▪ University of Ghana, Ghana
  • ▪ Addis Ababa University, Etiopia

Prorektor Rolfsen poengterer at man lener seg på utstrakt forskningssamarbeid som pågår, og som har pågått i lang tid.

- Med denne satsingen vil vi få samlet, koordinert og synliggjort allerede pågående samarbeidsprosjekter. I dag ser man at forskere og forskergrupper kan være tilstede ved samme universitet i et land i sør, uten å vite om hverandre.

Bli synligere

I første omgang er det satt av femten millioner kroner over en treårsperiode for å få tiltaket på fote. Rolfsen forteller at man håper å få tilskudd fra blant annet Forskningsrådet, og midler som stilles til rådighet gjennom EUs forskningsprogram. Midler til egne phd-er tilkommer.

- Dere tenker å satse friske midler på S-satsingen. Hva tjener NTNU på en slik satsing?

- Det gjøres mye bra forskning gjennom samarbeid med universiteter i sør. Økt synlighet er også et mål i seg selv – ved å samle og løfte fram tiltakene ser man tydeligere hva vi får ut av dette, sier hun.

Rolfsen betoner det endrede internasjonale klimaet, hvor nasjoner og kontinenter lukker seg mer og mer inne.

- Dette er en form for anti-trumpisme. Det er viktigere enn noen gang å gå mot strømmen, og holde dørene åpne mot verden.

NTNUs rektor Tor Grande gir tiltaket sin helhjertede støtte. Grande deltar for øvrig på Arendalsuka i år også som nytiltrådt leder for Universitets- og høgskolerådet.

- Dette initiativet er i tråd med NTNUs nye strategi, hvor internasjonalt samarbeid vektlegges, sier Grande.

NTNU på Arendal 2025.