NTNU lanserer ny satsing på samarbeid med universiteter i Sør. «Hvordan holde dørene åpne når verden lukkes» er tittelen på et av NTNUs 34 arrangementer på Arendalsuka i år.
Intenst lyttende. Monica Rolfsen Svein Stølen deltar begge i panelet når temaet er hvordan holde dørepe mot sør åpne i en verden som lukkes. Bildet er fra Arendalsuka 2019.Espen Halvorsen Bjørgan
Folk flest bor det man med en eufemisme kaller Det globale
sør. Særlig Afrika er det kontinentet hvor man vil erfare en substansiell
befolkningsøkning. Men det er ikke dit øynene er rettet når UH-sektoren setter
hverandre i stevne i Arendal kommende uke. Et unntak er NTNUs arrangement hvor man
tar utgangspunkt i at mer enn 85 prosent av verdens befolkning bor i fattige,
eller delvis fattige, land.
- Vi ønsker å rette søkelyset mot de spesifikke utfordringene
slike land står overfor, sier prorektor for samfunnsansvar og formidling,
Monica Rolfsen.
NTNU har besluttet å
etablere en institusjonell satsing på samarbeid med «det globale sør» innen utdanning,
forskning og innovasjon. Det har man gjort på råd fra et eget rektoroppnevnt
utvalg, ledet av tidligere rektor Anne Borg. Utvalget skisserer to ulike
modeller for hvordan samarbeidet kan foregå: En partnerskapsmodell og en
tematisk orientert modell. I den første modellen velges noen få universiteter
som NTNU inngår et langsiktig samarbeid med, i den andre velger man et lite
knippe tematikker som samarbeidet sentreres rundt.
- I praksis vil dette kunne foregå i en kombinasjon, sier
Rolfsen.
Prorektoren forteller at man har tatt utgangspunkt i
Verdensbankens klassifisering av land på grunnlag av økonomi – lav- og
mellominntektsland. De fleste ligger i Afrika, noen i sørlige Asia. I tillegg
har man lagt vekt på land hvor NTNU har en tilstedeværelse i dag.
For partnerskapsmodellen gir kriteriene følgende liste over
mulige strategiske partnerinstitusjoner:
Prorektor Rolfsen poengterer at man lener seg på utstrakt
forskningssamarbeid som pågår, og som har pågått i lang tid.
- Med denne satsingen vil vi få samlet, koordinert og
synliggjort allerede pågående samarbeidsprosjekter. I dag ser man at forskere
og forskergrupper kan være tilstede ved samme universitet i et land i sør, uten
å vite om hverandre.
Bli synligere
I første omgang er det satt av femten millioner kroner over
en treårsperiode for å få tiltaket på fote. Rolfsen forteller at man håper å få
tilskudd fra blant annet Forskningsrådet, og midler som stilles til rådighet
gjennom EUs forskningsprogram. Midler til egne phd-er tilkommer.
- Dere tenker å satse friske midler på S-satsingen. Hva
tjener NTNU på en slik satsing?
- Det gjøres mye bra forskning gjennom samarbeid med
universiteter i sør. Økt synlighet er også et mål i seg selv – ved å samle og
løfte fram tiltakene ser man tydeligere hva vi får ut av dette, sier hun.
Rolfsen betoner det endrede internasjonale klimaet, hvor nasjoner
og kontinenter lukker seg mer og mer inne.
- Dette er en form for anti-trumpisme. Det er viktigere enn
noen gang å gå mot strømmen, og holde dørene åpne mot verden.
NTNUs rektor Tor Grande gir tiltaket sin helhjertede støtte.
Grande deltar for øvrig på Arendalsuka i år også som nytiltrådt leder for
Universitets- og høgskolerådet.
- Dette initiativet er i tråd med NTNUs nye strategi, hvor
internasjonalt samarbeid vektlegges, sier Grande.