Nå har hun fått trua

Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes sitter i morgensola på NTNU/Sintef-båten i Arendal. Det er et fint bilde på nå-situasjonen: Hernes fornemmer en stigende sol hva angår saken hun har snakket om på inn- og utpust på åttende året.

- Jeg har trua nå, sier hun til UA

Så hva er det prorektoren har tro på at skal skje? Vi lar henne forklare det selv.

- Hvordan skal vi forske mer på dypteknologiområder fremover? Og hvorfor? Det er jo fordi det er viktig for å utvikle nye næringer som noe vi kan leve av etter olja. Norge er et lite land, og vi kan ikke spre oss for bredt. Vi er nødt til å ta noen valg. 

Norsk Draghi-rapport

Minutter etter at vi er ferdig med å snakke, går prorektoren inn i salen på båten for å delta i debatten Kritiske teknologier i regi av blant annet NTNU og Sintef, hvor digitaliseringsminister Karianne Tung og adm.dir i Nordic Semiconductor er blant deltakerne. 

I introen til debatten står det å lese: «Norge må øke innovasjonstakten innen teknologier som for eksempel energiteknologier, kunstig intelligens, kvanteberegning, halvledere, robotikk og autonome systemer.»

Dette budskapet har Hernes med flere hamret inn i årevis, men ikke mange har hørt på det øret. Nå ser hun altså tegn til at noe er i ferd med å skje.

- NHO kom med sin norske Draghi-rapport i sommer. Jeg synes det blir mye tydeligere enn før at også næringslivet snakker om behovet for forskning og teknologi for å skape innovasjon og konkurransekraft. Det tror jeg kanskje også gjør at man realitetsorienterer en del av sektoren. Det er ikke bare fagskoleutdanning som er viktig, det er også viktig med topputdanning på masternivå – utdanninger som dekker næringslivets behov. Det inkluderer doktorgradsnivå innenfor en del teknologiområder som blir stadig viktigere for Norge, sier hun.

Wollan: - Det har vært mye prat

Administrerende direktør Vegard Wollan i Nordic Semiconductor kjenner også på en gryende optimisme hva angår betydningen av å satse på innovasjon.

- Det synes som at argumentasjonen for hvorfor man skal satse mye mer på innovasjon kan sammenfattes i to poenger: Det ene er at vi må ha mer penger. Det andre er at vi har dårlig tid. Hittil har ikke mye skjedd. Men så i sommer kom jo bl.a. NHOs Draghi-rapport. Og du som står i dette i det daglige, hva tenker du? Har du trua?

- Det er et bra spørsmål. Jeg tenker, som du sier, det har vært mye prat i mange år. Og så føler jo jeg at det virker noe ekte over diskusjonen og debatten som skjer nå. Det gir jo grunn til håp, men det er jo bare om ord omsettes i handling at vi vil kunne se at noe skjer.

1,5 gang vs. 1500-gang

Nordic Semiconductor leverer enheter som gjør det mulig for øretelefoner, smarte klokker med mer til å kommunisere med en telefon eller en laptop eller mus. Trådløse tastaturer baserer seg i stor grad på denne teknologien.

Direktøren omtaler virksomheten sin som et lokomotiv innen halvledersektoren, og elektronikkfeltet i allmennhet, i Norge. Han framholder at Nordic Semiconductor investerer 22-23 prosent av inntektene i FoU. I stedet for å ta ut utbytte, føres årlig om lag 1,5 milliarder kroner tilbake i forskning og utvikling.

- Samtidig som vi ser at våre utenlandske konkurrenter får mye mer drahjelp og incentiver for å oppnå supervekst. Vi er ikke en kjempestor sektor, men en sektor som har gjort det uforskammet bra over de siste 20-25 årene.

Likevel: Nordic Semiconductor kunne fått supervekst hvis man hadde satt en struktur og satt vekstmålene i et skikkelig system med vekstplaner som også inkluderer det offentlige, ifølge Wollan.

- Når vi ser på NTNU i den sammenhengen, så er det jo kritisk at vi får økt kapasiteten på forskning og utdanning. Hvis du ser på oss som selskap, Nordic, så har jo vi femten ganger så mange ansatte i dag innen ingeniørvirksomhet og forskning og utvikling sammenliknet med for 20 år siden. Ser vi på utdanningskapasiteten fra IKT-fagene og Stem-fagene på NTNU, så har den økt med 50-60 prosent. Det er 1,5-gangen, sammenlignet med våre 1500-gang, påpeker han.

Kriger om folk

Det betyr at i Nordic Semiconductor har måttet vokse svært mye utenfor Norge.

- Vi er store i Finland, vi er store i Polen, store i India, store i USA. Ideelt sett så hadde vi kunnet blitt mye større i Norge, men da må vi ha tilgang på flere hoder. De som utdannes i dag, og er blitt utdannet fra NTNU, er av ypperste kvalitet. Og miksen er dessuten perfekt. Vi trenger doktorgradsstudenter, vi trenger mastere, vi trenger bachelor. Den blenden er optimal, men kapasiteten er bare altfor lav for vår sektor. Så vi kriger om folk, og vi vokser i utlandet, sier Vegard Wollan.

Tung: Det går for sakte

Fra regjeringen deltok digitaliseringsminister Karianne Tung i den påfølgende debatten, hvor Hernes og Wollan også satt i panelet. Tung er klar på at her fins noen «strukturelle utfordringer» – ministerens formulering.

- Vi trenger en nytenkning på finansieringen av FoU i Norge i årene framover, for å være rigga for den raske endringen. Det er dette som er utfordringen. Når du har lange kommersialiseringsløp, så har du egentlig ikke tida. Det går for kort og for sakte.

Tung pekte også på at den offentlige støtten til næringsansatte og forskning har gått ned. Lite tyder på at ting blir bedre i årene som kommer.

- Vi vet at det økonomiske handlingsrommet kommer til å gå ned i årene framover, fordi det fødes færre barn, færre skattebetalere. Så hvordan skal vi finansiere dette på en stabil, god måte, sånn at vi får ut effekten? For jeg tror nok alle vi i dette rommet er enige om at det er en veldig tydelig sammenheng mellom forskning, verdiskaping, eksport, suksess for å få det til. Så det er noe systemisk, sa statsråden.

Wake-up call

I denne situasjonen peker mange på EU og EUs forskningsfinansiering. Det er ikke nødvendigvis så smart, kommenterte hun.

- Jeg er i mange debatter om amerikansk skyteknologi og vår avhengighet av den. Da sier man at vi må gjøre mer i Europa. Det skal vi. Men vi må også ha litt i bakhodet at den geopolitiske endringen som skjedde i USA, som har gitt oss en enorm wake-up call: Det er ikke utenkelig at den kan komme til å skje i Europa også, med AfD i Tyskland og Marine le Pen i Frankrike. Så vår nasjonale egenevne på forskning, og grensegangen til Europa, er viktige saker for oss å diskutere, sa Karianne Tung.