Vil vurdere om denne «fordelen» bør inn i ansattes kontrakter: - Fillesak

I en ytring forrige uke tok NTNU-professor Arve Hjelseth opp en diskusjon han og kolleger nylig hadde hatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Flere hadde nemlig opplevd at NTNU ikke lenger refunderte medlemskontingenter til de ulike faglige organisasjonene ansatte er med i som utgiftsrefusjoner. 

Den nye praksisen til NTNU er at det må registreres som en godtgjørelse og skattes av. 

Ytring

Vitenskapelige foreninger og skatt

HR- og HMS-direktør Arne Hestnes sier til UA at NTNU fortsatt refunderer medlemskapsavgifter og kontingenter for ansatte for medlemskap i relevante faglige foreninger. Men kravene for hva som kan refunderes skattefritt er høyere.

- For å slippe å betale skatt av medlemskap må det undersøkes om det er mulig å knytte NTNU som organisasjon til medlemskapet slik at det ikke er et personlig medlemskap. 

Han sier de vil diskutere med fakultetene med tanke på om det er formålstjenlig eller ønskelig å lage en praksis for å vurdere om medlemskap skal pålegges i arbeidsavtale. 

- Det vil imidlertid bli et stort arbeid og slik ordning vil medføre at noen kan få sitt medlemskap vurdert som nødvendig, og andre ikke, forklarer han.

Nytt lønnssystem gjør at NTNU må praktisere strengere 

Det er ikke nye regler som sådan som har ført til endringen i praksis, men Hestnes peker på at innføringen av økonomisystemet DFØ har gjort at det på enkelte områder blir strengere praksis.

- Lønnssystemet er kontrollbasert og har innebygget mye lov- og regelverk som gjør at vi nå i større grad enn tidligere får varsel hvis en transaksjon er i strid med formelle regler. 

Han sier NTNUs praksis må være i henhold til skatteloven, og at Riksrevisjonen kan foreta kontroller. Derfor er de nå nødt til å være strenge.

- Skatteloven er tydelig på at arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kontingenter er å anse som skattepliktig naturalytelse, slår han fast.

Hestnes kjenner seg ikke igjen i Hjelseths påstand om at NTNU her er strengere enn andre universiteter.

- Flere av de andre universitetene bekrefter at de følger regelverket og følger den samme rutinen som NTNU ved dekning av kontingenter. Hvordan dette praktiseres og etterleves må de enkelte universitetene svare på.

Uansett helt urimelig

Hjelseth sier til UA at han hadde forstått det slik at dette ikke hadde vært en problemstilling ved UiO.

- Så har jeg sett at det sies at dette er noe BOTT-universitetene er blitt enige om. Det kan jo være det bare er NTNU som har fått innført dette først, eller at refusjonene har gått under radaren for noen, sier han.

Enkelte av UAs lesere har pekt på at det har vært mulig å få beløpet refundert som del av reiseregning, for eksempel.

- Om dette er riktig tolkning av regelverket, så er det uansett urimelig. Det er helt åpenbart at det ikke er noen privat fordel å være del av en faglig forening. Jeg skulle gjerne sett en skattejuridisk redegjørelse for hva det er her som skulle vært den personlige fordelen, sier Hjelseth. 

Burde prøves juridisk

Han peker på at de foreningene han er medlem av er rent faglige. De er på ingen måte sammenlignbare med fagforeninger eller interesseorganisasjoner. 

Han mener dette er noe NTNU burde prøve juridisk, ettersom han har liten tro på at logikken holder vann. 

Han mener de alternative løsningene som foreslås framstår tungrodde.

- Det virker som det vil medføre et voldsomt styr å skulle endre alle arbeidskontrakter over en sånn fillesak. I så fall burde formuleringen være så generell som mulig, det må være opp til vitenskapelig ansatte selv å vurdere hva som er relevant. Det er også noe som kan endre seg om man for eksempel bytter fagfelt, slår han fast.

Viktig i jobbsammenheng

Ifølge skatteetaten skal kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon, hvis den dekkes av arbeidsgiver, «anses (…) som dekning av en privat kostnad». Dette gjør fordelen skattepliktig.

Hjelseth trakk fram i sin ytring at medlemskap i faglige organisasjoner er viktig i jobbsammenheng for mange NTNU-forskere.

- Dette er organisasjoner som eksisterer for å fremme og koordinere forskning og faglig utvikling. Det er ikke uvanlig at medlemskap er en forutsetning for å få delta på for eksempel en konferanse, eller gjør den billigere, skriver Hjelseth i ytringen.

Streng praksis

HR-sjef Hestnes forteller til UA at regelverk og skattemyndighetenes praksis på området er streng. 

Han viser til en uttalelse fra Finansdepartementet som omhandler advokaters medlemskap i Den Norske Advokatforening, som brukes som presedens i spørsmålet. 

Der slås det fast at selv om arbeidsgiver kan se seg tjent med medlemskapet, så er det et frivillig valg og noe som gir de ansatte en fordel. Dermed er konklusjonen at det må skattes.

- Uttalelsene sier at pålagte medlemskap vil være atypiske. Hvor reell arbeidsgivers interesse i pålegget er må dokumenteres og granskes for at det skal kunne bli aktuelt med skattefritak på et slikt pliktmessig grunnlag, slår Hestnes fast.

Må være først og fremst i arbeidsgivers interesse

Han sier det må slås fast at arbeidsgivers interesse er dominerende i forhold til den enkelte ansattes interesse. Som eksempel på godkjent medlemskap er nevnt autorisasjonsgebyr for regnskapsførere.

Hestnes oppsummerer vilkårene for at arbeidsgiver kan dekke kontingenter skattefritt som følgende:

• Medlemskapet må være pålagt i arbeidsavtalen.
• Arbeidsgivers driftsinteresse må være dominerende i forhold til den ansattes egeninteresse i medlemskapet.
• Realiteten i arbeidsgivers interesse i pålegget må dokumenteres og granskes.