NTNU-studenter får raskest jobb etter studiene

Til tross for at arbeidsmarkedet har blitt noe tøffere for nyutdannede kandidater, kommer hele 90 prosent av de som fullførte bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning ved NTNU seg i jobb innen 6 måneder. 

Det betyr at NTNU-kandidater kommer raskere i jobb enn ved de andre BOTT-universitetene.

Universitetet i Tromsø ligger på linje med NTNU. Ved Universitetet i Oslo er det 88 prosent, ved Universitetet i Bergen 86 prosent. De fleste finner seg altså jobb uansett universitet.

Funnet er et av flere i NTNUs kandidatundersøkelse for 2025. Undersøkelsen ser på NTNU-kandidaters situasjon på arbeidsmarkedet etter endt utdanning.

Tilfreds med studiene

Undersøkelsen har også sett på studentenes tilfredshet med studiene. Tidligere NTNU-studenter er stort sett fornøyd med studiene sine ved NTNU. 83 prosent sier seg tilfreds med utdanningen som helhet, og 87 prosent av kandidatene oppgir at de vil anbefale NTNU til andre.

Det er de som har tatt en grad innen teknologi, realfag og økonomisk-administrative fag som gir de mest positive vurderingene av utdanningen sin.

Humanister og lærere minst sannsynlig til å velge det samme på nytt

Kandidatene innen humaniora og ved lærerutdanningene er mindre fornøyde. 

Selv om de er positive til NTNU som institusjon, vurderer de i mindre grad studieprogrammet som verdig å anbefale videre, og de svarer oftere negativt på om de ville valgt samme utdanning igjen.

Det er også et skille mellom Trondheim, Gjøvik og Ålesund. 

Kandidater fra Trondheim er mer fornøyde med studiene ved NTNU enn de fra Gjøvik og Ålesund, selv om det ikke er stor forskjell.

Alle BOTT-universitetene har et tilfredshetsnivå på over 80 prosent. NTNU scorer ett prosentpoeng mindre enn UiT som ligger øverst med 84 prosent tilfredshet.

Vil ha tettere kobling til arbeidsliv

Samlet sett konkluderer NTNU med at 84 prosent av kandidatene deres er veltilpasset på arbeidsmarkedet. Mange etterlyser likevel en tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv. 

Kun 34 prosent av kandidatene fornøyde med kontakten de fikk med arbeidslivet gjennom studiene.

Av de NTNU-utdannede er det 62 prosent som har hatt kontakt med arbeidslivet gjennom studiene. De mest utbredte formene er oppgavesamarbeid, obligatorisk praksis, og mindre prosjekter eller caseoppgaver fra arbeidslivet.

Praksis i arbeidslivet er mest utbredt i lærerutdanning og helse- og sosialfag. Blant teknologistudenter er det vanligst med oppgavesamarbeid med arbeidslivet.

Nesten halvparten av kandidatene etterlyser mer praksis i studiene. 

44 prosent vil ha flere caseoppgaver og simuleringer, mens 31 prosent ønsker bedre informasjon om hvilke yrker og bransjer som kan være relevante for seg.

Bidrar til regional utvikling

NTNU tiltrekker seg studenter fra hele landet. Likevel kommer flertallet fra Trøndelag.

De kandidatene som studerte i Trondheim blir ofte boende i byen, eller flytter til Oslo. Andelen som bor i Trondheim øker kraftig etter endt utdanning, fra 15,2 prosent før studiene til 41,5 prosent etter studiene.

Rapporten viser også at NTNU bidrar til regional utvikling i Gjøvik og Ålesund.

Kandidater utdannet ved NTNU Gjøvik har i stor grad tilknytning til Innlandet både før og etter studiene. Andelen som blir boende i Innlandet økt markant siden forrige undersøkelse, tre år siden. I årets undersøkelse bodde 6,9 prosent av kandidatene i Gjøvik før studiene, mens 22,2 prosent bor der nå.

Ved NTNU Ålesund rekrutteres mesteparten av kandidatene fra Møre og Romsdal. Etter endte studier har andelen bosatt i fylket økt til 66,4 prosent.

Usikre jobbmuligheter for de med doktorgrad

Når det kommer til PhD-kandidatene, var det kun 36 prosent som planla en videre akademisk karriere ved oppstart. Innen humaniora (59 prosent), samfunnsvitenskap (50 prosent) og økonomisk-administrative fag (55 prosent) var det flere som hadde ambisjoner om en akademisk karriere.

Det er en nedgang i hvorvidt PhD-kandidater ønsker å anbefale en PhD-grad til andre. 

For tre år siden var denne andelen på 74 prosent, nå er den på kun 64 prosent. De som ikke anbefaler andre å ta en PhD, peker på lav arbeidslivsrelevans, dårlig lønn og usikre jobbmuligheter etter endt grad.

Når de blir spurt om å begrunne svaret sier de gjennomgående at doktorgraden ikke gir vesentlige fordeler i arbeidsmarkedet utenfor akademia. I noen tilfeller oppleves det til og med som et hinder.

Likevel er det variasjoner mellom fagfelt. PhD-kandidater fra helse- og sosialfag som er mest positive til graden med 74 prosent. Mens blant kandidater fra humaniora det kun halvparten som anbefaler graden.