Unge studenter er i ferd med å bli idioter

No Kings 14. juni i fjor var den første massemønstringen mot Donald Trump. Demonstrantenes snittalder var 36 år. På No Kings II den 18. oktober hadde den steget til 44. Ved No Kings 28. mars i år var snittalderen 48.

«Idiotes» er de gamle grekernes begrep for borgere som stiller seg utenfor politikken. Det kjennes i stadig grad som Generasjon Z er i ferd med å havne i denne kategorien. Det merkes også ved norske universiteter. Mer om det siden.

Snittalderen til deltakerne i  No Kings-demonstrantene nevnt innledningsvis, fikk New York Times-spaltisten Thomas B. Edsall fra professor Dana Fisher ved American University. I et essay i NYT forsøkte Edsall å finne svar på følgende spørsmål:

«Why Aren't the Kids Out Protesting Against Trump?»

I sin søken etter svar henvendte han seg med spørsmål til et knippe samfunnsvitere ved amerikanske universiteter. En av henvendelsene gikk til professor Fisher. Edsall spurte henne hva hun har funnet ut om mobiliseringen av studenter, samt unge menn og kvinner i allmennhet.

– Vi ser dem ikke i gatene under No King, svarte Fisher.

En annen ekspert, sosialpsykologen Jonathan Haidt, som undertegnede intervjuet i New York om temaet for endel år siden, sier til Edsall at han har «vastly underestimated» den eksplosive veksten i mikrovidoers ødeleggende effekt på konsentrasjonsevnen. Haidt:

Unge mennesker som ser store mengder mikrovideoer (først og fremst Gen Z og Gen Alpha) opplever det vanskeligere å gjøre noe som helst som er anstrengende, eller som krever dyp refleksjon, eller som kun kan bli fullført ved hjelp av utholdende anstrengelse. Dette inkluderer typisk politisk aktivisme, i særdeleshet handling i områder bortenfor sosiale media.

- Våre studenter er skjørere enn før

SoMe, reels, ChatGPT: Den samlede effekten er brain rot, det nye buzzordet. Hjernen råtner, de unges hjerner råtner først, siden brer råten seg opp i alderskohortene. Vi eldre skal også til pers. Den nye analfabetismen er allerede her: Funksjonell analfabetisme, i.e. man kan lese tekst, i teknisk forstand, men man formår ikke å kognitivt ta inn lengre tekster.

Hvordan står det til her hjemme?

Ved NTNU er deltakelsen i studentvalgene på fatale 7 – syv – prosent. Engasjementet har aldri vært høyt, men nå er deltakelsen på et historisk bunnnivå. Det betyr at studentene helt enkelt ikke bryr seg. Ja, man kan påpeke at det eksakte tallet er syv komma etellerannet, samt at syv prosent tross alt er bedre enn null prosent. Konklusjonen er den samme.

Ytring

Er dere lei av å medvirke?

Hvorfor er det blitt sånn?

En diskusjon om dette har tatt form i UAs spalter. «Er dere lei av å medvirke,»spør styremedlem Eli Smeplass. «Studentdemokratiet har så lav oppslutning at det nesten ikke er til å tro,» skriver hun blant annet. NTNU-student Sander Stubban plukker opp hansken i en ytring: «Jeg ønsker ikke at jeg skal være med å påvirke alt. Samtidig ønsker jeg ikke å møte en vegg dersom jeg ønsker å være med å påvirke. Av og til kan det føles litt sånn,» skriver Stubban. Også han ender med å spørre: «Hvor er studentengasjementet?»

Sammenhengen mellom lesekyndighet og demokrati for det brede lag av folket er grundig dokumentert: For at demokratisk deltakelse skal gi mening må man evne å forestille seg en verden bortenfor den man erfarer her og nå. Uten språk, ingen abstraksjonsevne. Så hvordan går det med reell demokratisk deltakelse når de som skal delta i demokratiet ikke formår å ta til seg tekst?

Vi ser effekten allerede. For tre år siden proklamerte Unge Høyres Ola Svenneby at «Generasjon Gretha Thunberg er død.» Han ser ut til å få rett. Spørsmålet er om Generasjon Z  er død for demokratiet.