Mener det er for lett å være medforfatter uten å ha bidratt
IE-fakultetet har konkludert med uredelighet hos en professor på grunn av illegitimt forfatterskap. Rune Nydal i Forskningsetisk utvalg tror dette foregår i stor grad flere steder ved NTNU.
IE-fakultetet så nærmere på to artikler der tidligere NTNU-forskere har deltatt. Begge artiklene er nå trukket tilbake.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Forskningsetisk utvalg (FEU) ved NTNU har nå avgitt en uttalelse etter en sak ved IE-fakultetet. To artikler der tidligere NTNU-forskere har deltatt, er trukket tilbake på grunn av plagiat.
I ettertid ble det oppdaget plagiat ved enda en artikkel, som nå er trukket tilbake.
Forskningsetisk utvalg tar opp spørsmålet om ansvar hos medforfattere når én av forfatterne har plagiert en artikkel, og de andre forfatterne deltar uten å ha gitt substansielt bidrag til artikkelen.
FEU skriver: «En kunne kanskje tenke seg at illegitimt medforfatterskap er formildende omstendigheter, men det er også gode grunner for å se det som skjerpende».
Vanskelig å hevde at man ble lurt
Rune Nydal, leder for Forskningsetisk utvalg ved NTNU, sier utvalget her diskuterer når man kan hevde at man er lurt av en av de andre forfatterne.
Rune Nydal i FEU sier det er svært alvorlig med illegitime forfatterskap, blant annet fordi det gir forskerne en falsk autoritet.Foto: Privat
- Det er vanskelig å hevde at man har blitt lurt i en sak om plagiat. For å kunne stå som forfatter på en forskningsartikkel er det ikke nok å sjekke innholdet i artikkelen - du skal også ha gitt et substansielt bidrag! Det har ikke skjedd i denne saken, sier Nydal.
Forskningsetisk utvalg (FEU) avgir uttalelser i alvorlige saker etter at de er avsluttet ved NTNU.
Fakta
Vancouver-anbefalingene
1. Man må i stor grad ha bidratt til forskningen som publiseres, enten med planlegging, datainnsamling, analyse eller tolkning.
2. Man må enten ha vært med på å skrive førsteutkastet til artikkelen, eller ha vært involvert i å revidere innholdet.
3. Man må ha vært med på å godkjenne manuskriptet før publisering.
4. Man må godta å stå ansvarlig for alle aspekter ved forskningen som publiseres, og å sørge for at spørsmål rundt nøyaktigheten eller integriteten til forskningen blir undersøkt og besvart. En medforfatter skal også ha god nok oversikt over arbeidet som ligger bak en publikasjon til å vite hva de andre medforfatterne har bidratt med.
NTNU har her kun gransket de to medforfatterne som var ansatt på NTNU da den første artikkelen ble publisert. Ingen av dem var hovedforfatter på artiklene.
Den andre som ble gransket, en stipendiat, er medforfatter på én av artiklene. Fakultetet mener stipendiaten ikke har opptrådt grovt uaktsomt, siden vedkommende søkte råd hos professoren hos saken. Stipendiaten blir trodd på at vedkommende stilte spørsmål ved om forfatterskapet var riktig, og ble utsatt for press fra professoren om å delta. Dette tilbakeviser professoren overfor UA.
Flere av medforfatterne deltar på begge artiklene, og det er usikkerhet rundt hvem som egentlig utførte plagiatet i denne saken.
Ingen av forskerne jobber i dag ved NTNU.
Ingen av de to som er gransket har bidratt nok til at de burde stått som medforfattere, ifølge fakultetet. Forskerne hevder at de er klar over Vancouver-anbefalingene (se faktaboks).
Hadde medforfatterne gjort jobben sin, og tilført et substansielt arbeid, ville man trolig ikke lenger hatt å gjøre med en plagiert artikkel, mener FEU. Enten ville bidraget ført til at artikkelen ikke lenger var plagiat, eller medforfatterne ville avslørt plagiatet, skriver utvalget.
Uavhengig av spørsmålet om hvem som har foretatt selve plagiatet, har alle forfatterne i utgangspunktet et ansvar for alt innholdet i en artikkel, sier Nydal.
– Stipendiaten mener seg utsatt for press - hvorfor skulle professoren presse vedkommende?
– Det vil jeg ikke spekulere i, men ansvaret øker med grad av erfaring og posisjon. Man må forvente mer av en professor enn av en stipendiat, sier Nydal.
Ukultur i noen miljø
Forskningsetisk utvalg stiller spørsmål om retningslinjene tas tilstrekkelig på alvor blant alle ansatte ved NTNU.
«Denne og andre tidligere saker ved NTNU, reiser et spørsmål om mulig ukultur i berørte miljø», skriver utvalget. FEU spør om det er en for lav terskel for å bidra som medforfatter og om illegitimt forfatterskap er stilltiende akseptert i det internasjonale forskningsmiljøet forfatterne tilhører.
- Vi har ikke et veldig stort utvalg av saker å dømme ut fra, men illegitimt forfatterskap er kjent som en internasjonal utfordring. Vi har ingen grunn til å tenke at dette ikke foregår i stor grad også ved NTNU, sier Nydal.
Han sier utfordringene er større i miljøer utenfor humaniora og samfunnsfagene.
- Dette er fordi de naturvitenskapelige publikasjonene ofte involverer flere medforfattere. De har av gode grunner også en annen kultur for medforfatterskap, med for eksempel veiledere blant forfatterne, sier Nydal.
Han sier internasjonale estimat for hvor ofte illegitimt forfatterskap skjer er ganske høye.
Gir falsk autoritet
Nydal understreker at det er svært alvorlig med illegitime forfatterskap, blant annet fordi det gir forskerne en falsk autoritet.
- Når du har publisert mye innen et felt vil du bli en attraktiv fagfelle, du kan få forskningsprosjekter eller du kan få en jobb - alt på falskt grunnlag, sier han.
- Gjør NTNU nok for å få bukt med problemet?
- Det er økt oppmerksomhet rundt dette nå, og alle mener det er uheldig. At fakultetet jobber så grundig med denne saken, viser at de tar det alvorlig, og NTNU har gjort mye for å sette det på dagsorden.
Samlet sett mener FEU det er grunnlag for kritikk av alle medforfatterne og støtter fakultetets beslutning om å oversende informasjon om saken til de institusjonene medforfatterne nå er ansatt.
Mener han har bidratt
UA har vært i kontakt med den omtalte professoren.
Avisa kjenner forskerens identitet, men de har valgt å ikke identifisere han.
Professoren bestrider at han har lagt press på stipendiaten, og sier han ikke har hatt noen grunn til å gjøre det. Professoren sier også at er uenig i at han ikke har bidratt til artiklene.
Da NTNU konkluderte med at den første forskningsartikkelen var plagiat, sa professoren at han hadde tatt de forholdsreglene han kunne i en slik situasjon.
- Har du bidratt nok i disse artiklene til å stå som medforfatter?
- Min rolle var å bidra med veiledning, finansiering, utstyr, ressurser, vitenskapelig rådgivning, gjennomgang og redigering, samt tilbakemeldinger i god tro. Alt dette er bidrag til artiklene, sier professoren.
Han sier han ikke har lagt noe press på stipendiaten for å delta i den ene artikkelen, og at han ikke hadde noen personlig interesse i å hjelpe stipendiaten i å bygge sin CV.
- Vanskelig å bevise villeding
- Rune Nydal sier det er vanskelig å påstå at man har blitt lurt i et tilfelle med plagiat, siden man må ha kommet med et substansielt bidrag for å listes som medforfatter. Kommentar?
- Jeg er respektfullt uenig i deler av dette. Det er vanskelig å bevise at man har blitt villedet, men det er absolutt mulig i samarbeidsforskning. Ved konferanseinnsendinger har den korresponderende forfatteren ofte eneansvar for innsendingsportalen og de endelige opplastede filene. Endringer kan derfor gjøres etter at medforfattere har gjennomgått manuskriptet, uten at de er klar over det, sier professoren.
Han sier det er bekymringsfullt at ansvaret ser ut til å bli lagt på én forfatter, samtidig som man overser det delte ansvaret i hele forfattergruppen.
UA har forsøkt å få kontakt med stipendiaten, uten å lykkes.
