Bør rektor Tor Grande ta avstand fra en ansatts uttalelser? 

Spørsmålet har blitt fremmet av flere, men ikke minst Ervin Kohn. Noen mener dette handler om viktige prinsipper om hvor grensene går for akademisk og "vanlig" ytringsfrihet. Eller om hva en person kan si utenfor arbeidstid og -situasjon uten at arbeidsgiver kan ytre seg om det som blir sagt.

Skillet mellom generell ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet skal ikke ignoreres, men det skal heller ikke overfokuseres. Det finnes opplagt også samfunnsetiske grenser for hva man kan si som akademiker.

For eksempel vil det være forskjell på å si:

A) Forskningen forteller at tortur er - helst: har vært - et effektivt middel for å få fram viktige informasjoner når politiet skal oppklare eller også avverge alvorlige forbrytelser.

Eide om 7. oktober-uttalelse: – Uhyrlig

Og å si:

B) Jeg mener NN i denne konkrete saken bør tortureres til han tilstår/forklarer hva som er planlagt - fordi forskningen viser at tortur er effektivt i slike saker.

Med andre ord finnes også klare grenser for akademisk ytringsfrihet. For ytring B) er forkastelig normativ, mens ytring A) er/kan være konstaterende basert på empirisk forskning. Men man må da også argumentere for at særlig akademikere (og enda mer konkret fagfeller innenfor samme fag- og forskningsområde) har en opplagt forpliktelse til å kritisere eller fordømme ytring B).

Dersom det handler om noe annet enn en rent akademisk situasjon - og her vil det være fordømt vanskelig å trekke et skille mellom det akademiske og ikke-akademiske - er det opplagt at vi alle har et ansvar for å røkte det offentlige ordskifte. Vi er ikke bare meningsberettiget, men har en forpliktelse til å avvise, kritisere, fordømme ... ytringer som krenker menneskeverdet og/eller glorifiserer overgrep, tortur, diskriminering eller oppfordrer til vold/terror.

Det er også rimelig å vise til at samfunnsmessige ledere, personer med stor innflytelse eller som er virkningsfulle meningsbærere, har et større ansvar for å være tydelige når det handler om ytringer som ligger nær eller over ytringsfrihetens grenser, eller som på annen måte kan forstås som glorifisering av overgrep.

Derfor både kan og bør rektor Tor Grande ta klar avstand fra ytringen til Bassam Hussein om at angrepet 7. oktober var det vakreste som har skjedd i vårt århundre. Han vil ikke gjøre det som Husseins arbeidsgiver, men som en viktig samfunnsleder. For ytringen er helt generelt forkastelig. Og når rektor til og med viser til at dette ikke handler om Husseins akademiske frihet (som rektor selvsagt skal forsvare), men om et utsagn som ikke har utspring i hans fagfelt og forskning, er rektors plikt til fordømmelse desto klarere.

Dette handler om det generelle ansvaret vi alle har for å røkte det offentlige ordskiftet. Hensynet til NTNUs omdømme er for mange ganske sekundært, men rektor må gjerne ta også dette med i vurderingen. Når han fordømmer. Men han bør ikke vente for lenge nå.

Denne ytringen er først publisert på Gules fb-side.