- Det er et paradoks at NTNU ikke er gode på tilrettelegging

For et par siden fortalte Universitetsavisa om NTNU-studenten Maya, som har hatt kronisk utmattelsessyndrom siden hun var 12 år gammel. Hun fortalte om å stadig måtte bevise at hun er syk nok for å få tilrettelegging av NTNU.

To forskere ved NTNU mener det er et paradoks at et universitet med et godt forskningsmiljø på temaet, ikke klarer å ta i bruk kunnskapen i praksis.

-NTNU bruker oss ikke

- Jeg synes det er flaut, sier Marianne Hedlund. Hun jobber ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid sammen med Heidi Pedersen. 

De to forskerne har i flere år jobbet med problemstillinger knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne, og deltar både i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

- Tilretteleggingen ved NTNU strekker ikke til

Engels møte med et utilgjengelig studietilbud overrasker ikke forskerne. Samtidig mener de det illustrerer et vedvarende paradoks ved NTNU.

- NTNU gir forskerne sine gode vilkår til å forske på tilrettelegging og universelt design. Men de tar ikke i bruk kunnskapen, sier Hedlund.

Hedlund mener det burde finnes systemer som sørger for at kunnskap som NTNU-forskere sitter på faktisk tas i bruk i utforming av bygg, studieprogrammer eller tjenester.

- Det oppleves tilfeldig om noen lytter. Jeg har jobbet med denne problematikken lenge og har sett universiteter som løser det bedre, sier Hedlund.

Ifølge henne er det stort sett på privat initiativ at hun og andre forskere tar grep for å bedre situasjonen for tilrettelegging og universell utforming ved NTNU.

- Det er fordi jeg synes det er så flaut at NTNU skal være så dårlige på det, forteller Hedlund.

Har ikke oversikt

Hedlund mener NTNU sliter mest med å få på plass det mest grunnleggende på tilretteleggingsfronten.

- Det er helt grunnleggende at undervisningsrom og læringsmateriell er tilgjengelig, og det burde NTNU ha oversikt over, sier hun.

Dermed mener de to forskerne at det er svært kritikkverdig at NTNU for eksempel ikke har oversikt over hvilke bygg som er utilgjengelige for rullestolbrukere.

- Det synes jeg var helt skrekkelig å lese. Det hadde jeg forventet at NTNU hadde. Det betyr jo at de ikke vet om det grunnleggende er til stede, sier Pedersen.

Leder for Seksjon for bærekraftig eiendomsutvikling, Anne Karoline Simonsen, har tidligere sagt til Universitetsavisa at studenter må melde ifra om de har behov for tilrettelegging i et bygg. Først da setter NTNU i gang tiltak for å løse problemet.

- Bryter både lov og forskrifter

Når Engel sa ifra om at bygget hun studerte i ikke var tilrettelagt for rullestolbrukere ba NTNU henne også om å bevise at hun trengte tilretteleggingen.

Pedersen og Hedlund mener det ikke er studenten som skal bevise at de trenger tilrettelegging i en slik situasjon.

- Studenter skal ikke trenge å søke om tilrettelegging i bygg som allerede burde vært tilgjengelige, presiserer Hedlund.

- Siden NTNU er et universitet med offentlige bygg, skal både funksjonsfriske og funksjonshemmede studenter ha tilgang på like vilkår. Studenter skal ikke bevise tilretteleggingsbehovet, utdyper hun.

Ifølge henne er tankegangen gammeldags.

- Det er ikke rett at man skal måtte søke om individuell tilrettelegging i et bygg som ikke er universelt utformet. Det er feil. Da burde det heller vært en veldig enkel prosess for å melde fra om dette som et avvik, sier Pedersen.

I tillegg mener de at NTNU bryter både lov og forskrifter når de tilbyr studenter en studieplass uten at det er tilgjengeliggjort for studenter med funksjonshemninger.

Ansvaret er pulverisert

- Så hvem sitter med ansvaret?

Ifølge de to forskerne er kompetansen og arbeidet med universell utforming og tilrettelegging ved NTNU svært utydelig organisert. Det gjør at ansvaret for tilgjengelighet blir pulverisert mellom ulike deler av NTNU.

Ifølge Pedersen blir mange forhold aldri meldt inn, løst eller dokumentert.

- Det gjør at tilrettelegging ofte i praksis blir overlatt til tilfeldigheter. Det finnes mange spredte positive initiativer på NTNU, men de er ikke satt i system eller synliggjort, konkluderer Pedersen.

Mye av arbeidet med tilrettelegging og tilgjengeliggjøring kan bli opp til den enkelte faglærer. 

- Hvis vi som faglærere vil gjøre vår undervisning mer tilgjengelig, så er det ikke lett å finne støtte for å gjøre det, forklarer Pedersen.

Burde ha en kontaktperson

Dermed mener Pedersen ansatte burde ha en kontaktperson for tilgjengeliggjøring, universell utforming og tilrettelegging.

- Noen som jobber med dette hele tiden, og som er gode på det, konkluderer hun.

Hedlund trekker fram sin erfaring fra Universitetet i Arizona i 2010. Der hadde de et eget ressurssenter som kun jobbet med tilrettelegging for de med funksjonsnedsettelser. Hun mener NTNU kunne gjort noe lignende.

- Det kunne vært et ansvarsområde som kunne ligget til et rektorat, og man kunne for eksempel hatt et brukerråd.

Prøver å ta i bruk kunnskap

Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, er ikke enig i at NTNU ikke tar i bruk kunnskap fra NTNUs forskningsmiljø.

Ifølge han er det NTNU Tilrettelegging som skal være pådriver og støtteapparat for fakultetene når det gjelder tilrettelegging og universell utforming. 

- De prøver å være oppdatert og ta i bruk kunnskap fra forskningsmiljøer på feltet.

Ifølge Haugstad får de en del forespørsler om å bidra inn i forskningsprosjekt, og at de alltid prioriterer alltid dette høyt. 

- De har også satt i gang egne prosjekt hvor de har samarbeidet med fagmiljø ved NTNU, forteller han.

- Men det bør så absolutt være rom for å dra ytterligere nytte av nærheten vår til NTNUs forskning, konkluderer Haugstad.

- Uheldig

- Har NTNU oversikt over hvilke bygg som ikke oppfyller krav til universell utforming generelt?

- Per dags dato har ikke NTNU en samlet oversikt over hvilke bygg som ikke oppfyller kravene til universell utforming. 

Han forteller at de ikke fått på plass en helhetlig systematikk for å innhente, registrere og følge opp informasjon om universell utforming knyttet til hvert enkelt bygg.

- Det er uheldig at de har bygg som ikke er tilgjengelig for alle, sier Haugstad 

Samtidig forklarer han at den eldre bygningsmassen legger begrensninger på muligheten for å innfri kravet til universell utforming.

- Ved for eksempel vernehensyn vil kravet til universell utforming, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven ikke gjelde. Da forøker vi å løse dette ved tilrettelegging slik at studenten skal kunne ta del i studiene sine. 

Haugstad mener campussamlingsprosjektet, som vil gi NTNU flere nybygg, vil bidra til bedre tilgjengelighet. 

- Som ledd i prosjektet skal også rullestolbrukere få lettere tilgang til Hovedbygningen, forteller han.

Må melde fra

Ifølge Haugstad er NTNU avhengige av at de det gjelder selv melder fra om avvik på universell utforming ved universitetet. 

- Dette skal skjer til nærmeste leder hvis man er ansatt, eller til studieveileder eller NTNU Tilrettelegging hvis man er student, sier han.

Haugstad presiserer at det også er mulig å melde fra på vegne av andre.

- Er det vurdert å innføre et avvikssystem der ansatte og studenter kan melde fra om utilgjengelige bygg eller læremidler?

- Dette er allerede etablert på nettsiden Si fra der studenter og ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold som angår studier, læringsmiljø, eller feil og mangler i bygg.

Haugstad oppfordrer studenter og ansatte som opplever mangelfull tilrettelegging om å bruke Si ifra-siden aktivt.

Alle har et ansvar for å bidra

Universitetsavisa spør Haugstad om ansvaret for tilrettelegging og universell utforming er pulverisert på NTNU. Dette svarer han ikke på direkte, men han forteller at det er han som har det overordnede ansvaret.

- Ansvaret er videre delegert til ulike avdelinger i Fellesadministrasjonen. Men alle enheter i NTNU har et ansvar for å bidra til universell utforming av virksomheten, sier Haugstad.

Samtidig er han tydelig på at alle enheter skal holde seg oppdaterte på krav til universell utforming innenfor sitt område.

- Enhetene har, innenfor sine arbeidsområder, ansvar for å identifisere og fjerne barrierer som hindrer studenter med nedsatt funksjonsevne i å studere, konkluderer Haugstad.

Gir støtte til faglærere

- Hva slags hjelp og støtte får faglærere til å tilrettelegge for funksjonsnedsatte studenter?

- NTNU har mange studieveiledere ved institutt og fakultet med mye kunnskap og erfaring på dette området. I tillegg kan NTNU Tilrettelegging være en støtte og bistå faglærere hvis de har studenter som har behov for tilrettelegging, sier Haugstad.

Ifølge han tar faglærere i økende grad kontakt.

Han forteller at Avdeling for utdanning også tilbyr kurs i inkluderende undervisning. Her kan faglærere kan finne informasjon om hvordan de tilrettelegger for studenter med funksjonsnedsettelser.

Samtidig er det et problem at ikke alle er klar over tilbudet.

- NTNU er en stor organisasjon med mange ansatte. Det er en utfordring å nå ut med informasjon om hva som finnes av tilbud til alle.