Studentene sitter kun ett år i styret

– Du blir med i en maraton halvveis

Siri Arnesen og Philip Lautin Jackson er valgt av studentene i NTNUs styre, og sitter i ett år. – Du blir med i en maraton halvveis, og må kanskje lære deg å løpe i deres tempo underveis, sier Jackson.
Philip Lautin Jackson mener det er både fordeler og ulemper med å sitte i styret kun ett år. Her under styremøte oktober 2018. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørga)

Philip Lautin Jackson mener det er både fordeler og ulemper med å sitte i styret kun ett år. Her under styremøte oktober 2018.  Foto: Espen Halvorsen Bjørga

Styremedlemmer som er valgt av studentene og av de midlertidig ansatte sitter kun ett år i styret. Det er mye å sette seg inn i på kort tid for disse representantene.

– Vi får ikke den samme kontinuiteten som de andre i styret, dynamikken er allerede lagt når vi kommer inn i styret. Vi mister litt av den kollektive hukommelsen, for eksempel når det gjelder hvilke diskusjoner som er blitt tatt i styret i forbindelse med en sak, sier Siri Arnesen, styrerepresentant valgt av studentene.

Studentene i styret ved NTNU og ved Universitetet i Oslo får mulighet til å bli frikjøpt til å delta i studentdemokratiet på fulltid.

– Det ser jeg som en stor fordel, og gjør at vi får bedre muligheter til å sette oss ordentlig inn i sakene, mener Arnesen.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram. 

Forsinket med studiene

Hun mener det kunne vært positivt for kontinuiteten med to års styreverv for studentene.

Samtidig ville Arnesen og Philip Lautin Jackson blitt enda ett år forsinket med studiet dersom styreperioden hadde vart i to år.

– Det kunne nok gjort det vanskeligere å rekruttere studenter til styrevervet. Da utsetter man jobbstart med to år, hvis man sier ja til å sitte på heltid. Personlig ville jeg vært skeptisk til en så lang forsinkelse, sier hun.

Hun mener også at en fordel med å sitte i kun ett år er at studentene kan komme inn med nye tanker, som ikke er farget av tidligere styrebehandlinger.

Tidkrevende

Studentene bruker mye tid på å sette seg inn i styresakene.

– Vi sender ofte spørsmål om sakene til saksbehandler før styremøtene. Men iblant er det ting vi ikke tenker på å spørre om. Det kan også være et omfattende arbeid å sette seg inn i hva som har skjedd i saker tidligere, det er ikke alltid at protokollene er så detaljerte, påpeker Arnesen.

Økonomiske saker kan være ekstra krevende.

– Da ber vi om å få forklart ekstra nøye hvis noe er uklart. Og det er heldigvis ikke bare vi studentene som har behov for det, sier hun.

Hun har tidligere vært fakultetstillitsvalgt.

– Det er en styrke, og har nok gjort styrearbeidet lettere for meg, sier hun.

– Du blir med i en maraton halvveis

Philip Lautin Jackson, styremedlem valgt av studentene, sier det er både fordeler og ulemper med at studentene sitter i bare ett år.

– Den største utfordringen er nok at de fleste kommer rett inn i år to, tre eller fire av en fireårig styreperiode, uten å gå gjennom den samme samkjøringen og kursingen som resten av styret – du blir med i en maraton halvveis, og må kanskje lære deg å løpe i deres tempo underveis, sier Jackson.

Han sier dette innebærer en bratt læringskurve.

– Du skal være ydmyk nok til å lytte og allikevel stå støtt og ta debatten. Det er jobben, og det er ingen liten bestilling – å skulle sammen drøfte og finne de rette svarene for NTNU, sier Jackson.

Viktig med frikjøping

Jackson mener det vil være vanskelig å følge et normert studieløp ved siden av styrevervet, og at det derfor er en stor fordel at studentene har muligheten til å bli frikjøpt.

– Og det er ingen tvil om at det er lettere for en student å ta ett år permisjon enn to eller fire. Med heltidsstillingen har vi også gode premisser for å sette oss inn i styrepapirene, sier han.

Han tror mange studenter på vei inn i styret har kjent på ansvaret for å lære fort.

– Samtidig er styret et kollegium, og det er rom for å gjøre feil også der. Vi har også mulighet for å be om informasjon fra tidligere studentrepresentanter, om saker som var oppe i deres periode.

Brukte et halvt år på å komme inn i det

Sigrid Rønneberg, styrerepresentant valgt av midlertidig ansatte, sitter også kun ett år i styret.

Sigrid Rønneberg er styrerepresentant for de midlertidig ansatte. 
        
            (Foto: Mari Rian Hanger)

Sigrid Rønneberg er styrerepresentant for de midlertidig ansatte.  Foto: Mari Rian Hanger

– Jeg har brukt et halvt år på å komme ordentlig inn i styrearbeidet. De andre i styret har mye mer kunnskap, og en slik oppvarmingstid var nødvendig for meg, som har styrearbeidet ved siden av jobben, sier Rønneberg.

Blant annet tok det tid å bli vant til tungt byråkratisk språk i sakspapirene, forteller hun.

– Men – min kontrakt som stipendiat ved NTNU går ut i august, så jeg kunne ikke sittet lenger enn ett år. Hvis jeg hadde hatt en lengre kontrakt ville jeg gjerne sittet i to år, sier Rønneberg.

Mange postdoktorer er ansatt i toårige stillinger, det gjør det vanskelig å være i styret lenger enn ett år – da må de bli valgt før de har begynt i jobben.

– Selv om det er vanskeligere for oss som sitter bare i ett år å gjøre en god jobb, er det viktig at flest mulig har mulighet til å stille, mener Rønneberg.

Hun bruker ofte hele uka før styremøtet på å sette seg inn i sakene.

– Jeg diskuterer med interesseorganisasjonen vår, DION, før møtet, og gjerne også med vararepresentanten min. Det er viktig å få innspill til den jobben jeg skal gjøre, sier Rønneberg.

– Viser stort engasjement

Styreleder Svein Richard Brandtzæg sier han er imponert over representantene for studentene og midlertidig ansatte.

– De setter seg godt inn i sakene og viser stort engasjement under styremøtene. De bidrar virkelig positivt, sier han.

Han vil ikke uttale seg om hvorvidt det hadde vært positivt om representantene satt i mer enn ett år.

– Om de er villige til å stille mer enn ett år til disposisjon for styrearbeid på heltid bør de selv svare på, sier Brandtzæg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forskningssenter ved NTNU får status som senter for miljøvennlig energi

To forskningssentre ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er tildelt 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ytring:

Vi trenger Bodø, og Bodø trenger oss, men vi trenger ikke Nord universitet

Universitetet i Tromsø greier det Nord universitet ikke klarer. Kommuner, næringsliv og regionråd på Helgeland bør heller samarbeide med UiT.

ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.

Regjeringen sier nei til å undersøke studenters levekår

De fire regjeringspartiene avviser et forslag fra Arbeiderpartiet om å gjøre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.