- Klimakvoter på fly er bare pynt

Det eneste som monner for miljøet er å få ned antall flyreiser, mener klimaforsker Glen Peters og NTNUs miljørådgiver, Christian Solli.
Hvordan får redusert klimafotavtrykket: - Det eneste som virker er å fly mindre. 

Hvordan får redusert klimafotavtrykket: - Det eneste som virker er å fly mindre. 

I et leserinnlegg i Adressa mandag argumenterer informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS for at NTNU kan fortsette å fly med «fortsatt høy klimasamvittighet.»

Som viktigste argument anfører Johansen at SAS har innført en ordning hvor alle medlemmer av flyselskapets fordelsordning Eurobonus vil bli klimakompensert for sine reiser. Ordningen er slik at selskapet betaler en viss sum for at noen andre ikke slipper ut en mengde CO2 tilsvarende det utslippet man som passasjer er ansvarlig for på en gitt flyreise – alternativt lage en viss mengde fornybar energi som erstatter fossil energi.

«Det betyr at fornybare energikilder erstatter forurensende fossile energikilder, hovedsakelig gjennom vindkraftprosjekter, hvor initiativ og resultater følges opp etter internasjonalt anerkjente standarder, og kontrolleres av uavhengige tilsyn. Verken NTNU eller andre behøver å sette større fotavtrykk enn nødvendig på sine reiser for en bedre verden,» skriver Johansen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Det eneste som virker er å ikke fly

Men Klimaforsker Glen Peters i Cicero mener klimakompensasjon kun er billig pynt ment for å lette på vår dårlige klimasamvittighet. Til NRK sier han at uansett hvordan man regner på det, går ikke utslippene ned når man flyr.

- I beste fall bidrar klimakompensasjon bare til litt bedre konkurransevilkår for fornybar energi, mener Cicero-forskeren.

Det eneste som virker dersom vi ønsker å redusere utslippene, er å ikke fly, mener han.

– Målet med klimatiltak er jo å få utslippene ned til null og så til slutt negative. Det skjer ikke med klimakompensasjon og dermed blir dette en avsporing, sier Peters.

Glen Peters er forsker ved Cicero. 
        
            (Foto: Cicero)

Glen Peters er forsker ved Cicero.  Foto: Cicero

- Grønnvasking

NTNUs egen miljørådgiver, Christian Solli, er helt på linje med Cicero-forskeren.

- Slike klimakvoter generelt fungerer som en form for grønnvasking av flyreiser. Jeg er helt enig med Petes i at det eneste som monner for miljøet er å få ned antall flyreiser, slår Solli fast.

Ifølge NTNUs egen miljørapport for 2018 var universitetet ansvarlig for 98 981 tonn CO2- utslipp i 2017. 31 prosent stammer fra reisevirksomhet, hvor flyreiser dominerer.

I 2018 reiste ansatte ved NTNU til sammen 70,4 millioner kilometer i jobbøyemed, ifølge tall Adressa har innhentet. Tallene kommer fra antallet reiser som har blitt bestilt gjennom et reisebyrå universitetet bruker. I tillegg kommer flyreiser som er bestilt gjennom andre kanaler, noe som tidligere år har utgjort to tredjedeler av utgiftene til reiser.

LES OGSÅ: UiO-ansatte starter opprop for færre flyreiser

I et forsøk på å få ned antall flyreiser har NTNU startet kampanjen «Reiseløftet,» hvor  målet er å redusere ansattes klimafotavtrykk i 2019. Ifølge NTNU selv er det gjennomsnittlige avtrykket i dag på 1 541 kilo CO2.

Kampanjen, som også inneholder en spørreundersøkelse, har i skrivende stund oppnådd tilslutning fra 371 ansatte ved NTNU. Solli sier ambisjonen er at minst tusen personer skal ha sluttet seg til kampanjen innen påske.

Christian Solli er miljørådgiver ved NTNU. 
        
            (Foto: NTNU)

Christian Solli er miljørådgiver ved NTNU.  Foto: NTNU

- Konferanser utdatert

Til Universitetsavisa argumenterer Glen Peters for at det fins andre måter å drive vitenskapelig samarbeid som er bedre for klima samtidig som det sparer tid.

- Videokonferanser for eksempel er vesentlig mer effektivt, argumenterer Peters.

- Å fly til Brussel for et møte som varer to timer er ineffektivt, det går med 1-2 dager. Da er en videokonferanse bedre, sier Peters.

Den type akademisk samarbeid og utveksling som innbefatter fysisk møte er for øvrig i ferd med å bli noe utdatert, mener Cicero-forskeren å observere.

- Konferanser er et godt eksempel. For meg å dra til USA for å bruke noen dager på å høre på femti halvgode eller halvdårlige foredrag, er dårlig bruk av tid. Dette formatet er i ferd med å gå ut på dato. Det fins så mye relevant vitenskapelig materiale online, sier Peters.

Det samme gjelder vitenskapelig samarbeid.

- Jeg har publisert ganske mange vitenskapelige artikler sammen med forskerkolleger jeg aldri har møtt ansikt til ansikt. Dette er en vesentlig mer effektivt, og på alle måter mer klimasmart, måte å drive akademisk samarbeid over landegrensene, mener Cicero-forsker Glen Peters.

LES OGSÅ: Mer klimavennlig å fly til Tallinn enn å ta buss til Røros

 
NTNUs klimafotavtrykk
 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

Ifølge sin egen miljørapport sto NTNU totalt for utslipp på 98 981 tonn CO2 i 2017.

Fordeling av utslippene:

25 prosent kommer fra energi, 31 prosent fra reise og resten er fordelt på andre innsatsfaktorer.

55 prosent av utslippene kommer fra fellestjenester som bygg, elektrisitet, tjenester, materiell og utstyr.

45 prosent kommer fra fakultet og institutt hvor reise er den største utslippsfaktoren.

«NTNU skal være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskningen i egen praksis for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Dette medfører at vi skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og omverden. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.»

(Kilde: NTNUs Miljørapport 2018)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Oslo:

Innfører vaktordning ved studiestart for å unngå rusforgifting

I augusthelgen i fjor med flest fadderaktiviteter i Oslo ble 65 personer behandlet for rusforgiftning. I år lanserer SiO en faddervaktordning.

Fortsatt brexit-usikkerhet for norske studenter

Det er fortsatt ikke klart hvilken betydning brexit vil få for norske studenter som vil på utveksling til Storbritannia etter nyttår.

Studentboligene i Røverdalen blir forsinket

Samskipnaden har fått på plass alt de trenger for å bygge, men byggingen av de nye studentboligene i Røverdalen starter først tidligst neste høst.

Kvidal trekker seg fra rektors ledergruppe

Plassen må vike for kjærligheten, men Kvidal fortsetter som sjef for nytt campus.