Tok kvantefysikken med på pub, nå skal de på punkfestival

– Det vanskeligste er å vite hva andre forstår. Jeg føler at jeg bommer hele tiden, sier professor Are Rachløw til Uniforum.

Det er ikke sikkert han bommer så veldig, siden han nå blir tildelt Universitetet i Oslos formidlingspris sammen med forsker Anders Kvellestad. De får prisen for sin unike og mangfoldige formidlingspraksis, som altså gjør teoretisk fysikk «relevant, forståelig og meningsfull for svært mange ulike grupper i samfunnet – barn som voksne». Til og med barn?

– Ja, det var noe NRK Skole-greier, sier Anders Kvellestad.

– Tenketoget, supplerer Rachløw.

– Du står oppreist i midtgangen og prøver å peke på en liten skjerm de hadde hengt opp. Elever fra Elvebakken skole filmet og produserte, og så ble det sendt på NRK til slutt, forteller Kvellestad.

Han samler på rare steder og situasjoner der man får lov til å snakke om grunnforskning og fysikk. Samlingen inneholder blant annet låver, scenen på Det Norske Teatret, kirker og Nordmarka-kapellet. Rachløw teller Kiel-fergen i tillegg, og legger til at de har holdt foredrag på flere puber. I Fysikkbygningen, som ikke er et særlig rart sted, var Rachløw dessuten konsulent og vitenskapelig rådgiver for spillefilmen «Thomas mot Thomas (en sensasjonell teori om det ubetydelige livet i multiverset)».

Navet er superposisjon

Rachløw og Kvellestad har dessuten lang fartstid i Abels tårn, vitenmagasinet på NRK radio. Det vil si Raklev og Kvellestad står det hos rikskringkasteren. Navnet hans er litt uklart. Søker du på UiOs nettside på Are Rachløw, får du treff, men lander likevel på Are Raklev.

– Man kan si det er en superposisjon, sier partikkelfysikeren.

Superposisjon er et sentralt begrep i kvantemekanikk som betyr at et fysisk system kan befinne seg i flere tilstander samtidig og at systemet kun antar én bestemt tilstand i det man utfører en måling på systemet. En partikkel kan være en bølge og omvendt. Dette er mye av kjernen i det Rachløw og Kvellestad formidler kunnskap om.

– Altså at det er Rachløw når du ikke ser på det, og Raklev når du ser på det?

– Det er et tilbakevendende problem, og jeg er delvis skyldig i det selv. Og delvis norsk navnelovgivning og byråkrati.

Kvellestad spør kollegaen om det er kvantefysikk.

– Nei, jeg bruker å si at jeg har en superhemmelig identitet som jeg bruker av og til. Men jeg husker ikke hvilken av de to som er den virkelige og hvilken som er den superhemmelige.

Fysikkprofessoren forteller en fortettet historie om feilstaving, en tapt rettssak, og mange falske bankkort og pass, og lander på at han foretrekker at Uniforum bruker Rachløw.

– Studentene er evig forvirrede, men det sirkulerer noen egne memer hvor jeg er i en slags kvantesuperposisjon.

Folk flest kan lære fysikk

Kvellestad og Rachløw har etablert studieemnet «Fysikk for folk flest», et tipoengs emne hvor undervisningen er om ettermiddagen. Det er ingen krav til forhåndskunnskap om fysikk, utover generell studiekompetanse. Rundt 200 søkte på det første gang tilbudet kom i fjor, og rundt 200 på det som foregår nå. Forelesningene har overskrifter som Lys og bølger, Kvantemekanikk for nybegynnere, Kjøkkenfysikk og Hva forteller kvantefysikken oss om virkeligheten?

– Akkurat kjøkkenfysikk er det ikke vi som underviser i, det er Joachim Mosige, som vi har rekruttert fra RITMO (Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse/Red. mrk.), sier Rachløw, og legger til at det handler om fysikk med ting du har på kjøkkenet, i tradisjonen fra Fysikk på roterommet på NRK. Han understreker at at det er mange veldig flinke folk fra Fysisk institutt som bidrar med forelesninger i kurset.

– Men kvanteteori, kan ikke det være ganske vanskelig å forklare til for eksempel humanister?

– Det er mange konsepter du kan tenke deg. Men nå du kommer ned til rare filosofiske spørsmål knyttet til dyp fysikk, er det ikke alltid lett å forstå for fysikere heller. Det er en levende debatt i fagfeltet. I det daglige kan du bli vant til det og bygge opp en intuisjon. Siden du gjør matematikken, du gjør utregningene, og du gjør eksperimentene, kan du bygge opp intuisjonen selv. Men når du setter deg ned om kvelden og tenker, så er de fenomenene veldig rare, sier Kvellestad.

Han legger til:

– Det gjelder jo egentlig mange fagfelt. Du må overvinne en del ting du trodde du visste.

Kvellestad har også beveget seg inn på et annet fagfelt, forteller han.

– En av mange morsomme ting jeg har hatt mulighet til å gjøre, er å ha et par foredrag i samarbeid med en billedkunstner, Marte Aas. Da skulle jeg snakke om Einstein-Bohr-debatten og det rare i kvantefysikken. Og faktum i dag er at kvantefysikken funker, og vi bruker den, og vi jobber med den. Men det er ti, elleve, tolv ulike veletablerte filosofiske syn i dag på hva det egentlig betyr. Det var den debatten som startet med Albert Einstein og Niels Bohr. Og 100 år etterpå har vi ti, elleve, tolv ulike filosofiske posisjoner som folk diskuterer. Men å snakke med en gjeng billedkunstnere gjør det egentlig ganske lett. For hvis det er én ting de vet alt om … sier han og tar det som kan virke som en kunstpause, eller som kanskje er et pedagogisk grep. Før han fortsetter:

– Så er det hvordan du kan se én og samme ting fra ulike perspektiv. En avbildning kan være abstrakt eller den kan være mer realistisk.

Hemmelig drøm

Når vi kommer inn på humanister, forteller Are Rachløw at han har en hemmelig drøm.

– Jeg går ut med en hemmelig drøm om å ha et kurs i programmering for språkvitere. Altså det er ikke gøy hvis de kan litt om programmering, men folk som ikke kan noen ting. Da vil jeg forklare programmering som et språk. Hva er det egentlig som foregår, hvorfor er det sånn? Det er noe av det som har interessert meg i filosofien.

Nå er den ikke hemmelig lenger. Han fortsetter.

– En av grunndelene i matematikken er logikken, den formelle logikken med regler og sånn.

– Hvis A, så B og så videre?

– Ja, og matematikere har lenge vært interessert i om man kunne bygge hele matematikken bare ut fra logikk og mengder med ting, uten å lykkes veldig godt. Men noen har også prøvd å bygge språk ut fra det samme, blant annet en filosof som heter Alfred Tarski. Det man ender opp med er konklusjonen hans at sånne språk ikke kan utrykke det vanlige språk kan uttrykke. For vanlige språk består av masse ikke-logiske ting, selvmotsigende ting nærmest. Men likevel er det noe fascinerende i et sånt programmeringsspråk som bare baserer seg fullt ut på logiske regler. Altså de absolutte regler for hva en ting betyr. Det hadde vært fascinerende å forklare det for folk som kan språk. Som har en idé om syntaks og regler i språk. For å se hva likhetene og forskjellene er.

– Det kunne blitt et populært kurs?

– Ja, men det er noe med tid, sier Rachløw.

Neppe karrierefremmende

Tidligere i et intervju i Titan, har Kvellestad sagt at han ikke tror formidling er så veldig karrierefremmende. Står det seg, etter en slik pris?

– Vi gjør det, fordi vi synes det er verdt det, sier Kvellestad.

– Jeg ble teoretisk fysiker fordi jeg syntes det var veldig spennende å tenke på noen store spørsmål, dype spørsmål om verden. Jeg får lov til å gjøre formidlinger der man zoomer ut, og liksom minner både seg selv og publikum på hvorfor vi gjør det her. Når jeg da ser at publikum syns dette er veldig fascinerende, så blir jeg litt den videregående-eleven som gleder seg til å studere fysikk igjen også, fordi ja … så heldig jeg er som får lov til å jobbe med det her. Så det er definitivt karrieremotiverende.

Are Rachløw nevner at man gjerne blir vurdert på ting du har publisert, ikke formidlingspriser.

– Her kunne for så vidt Forskningsrådet skjerpa seg litt. Det er også et spørsmål om hva slags kriterier det setter opp. Og hva disse vurderingskomiteene faktisk ser på.

– Har dere blitt avvist av Forskningsrådet?

Det tar under et nanosekund før forskerne svarer unisont.

– Å ja!

– Det har vi jo alle. Hvis du ikke har blitt avvist, har du ikke søkt! Sier Rachløw

– Et råd til andre som vil bli gode til å formidle?

– Det er en klisjé, men det hjelper med trening. Så si ja til muligheter som dukker opp, selv om de kanskje er litt utenfor komfortsonen. Og ikke undervurder dem du formidler til. Hvis du selv er engasjert, er det mange som gjerne blir med på å tenke langsomme og uvante tanker. Det er ikke bare akademikere som liker å kjenne at det knaker litt i hjernen, sier Anders Kvellestad.

Are Rachløw sier seg enig med Kvellestad, men legger til: 

– Jeg synes det viktigste er å formidle hvorfor akkurat du synes det du holder på med er veldig spennende og morsomt, og kanskje ikke fokusere så mye på alle fakta, detaljer og forbehold som bare «må» med. Du kan ikke treffe alle på den måten. Vi synes ikke alle de samme tingene er spennende, men det ektefølt engasjerte er automatisk smittende.

Formidlingsprisen er på 250 000 kroner. Hva de skal brukes til har formidlerne ikke bestemt seg for ennå. Man kan kanskje tenke seg at noe går til å dekke reisen de skal gjøre til en punk-festival på en svensk campingplass i nærmeste fremtid, hvor de skal snakke om kvantefeltteori.