Vil søke rektorjobben:

Anne Borg: - Jeg har ennå mye ugjort i min karriere

Spekulasjonene på hvem som blir NTNUs neste rektor er i gang. Konstituert rektor Anne Borg bekrefter overfor UA at hun kommer til å søke jobben.
Bytter prorektorkappe med rektorkappe: Anne Borg, her under immatrikuleringen i Gjøvik: Onsdag er hun der igjen, da for å overta som konstituert rektor. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Bytter prorektorkappe med rektorkappe: Anne Borg, her under immatrikuleringen i Gjøvik: Onsdag er hun der igjen, da for å overta som konstituert rektor.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

(Saken er oppdatert med intervju med Borg onsdag morgen.)

- Ja, jeg kommer til å søke, sier Anne Borg til UA på vei inn til dekanmøte tirsdag.

Forrige fredag gjorde Gunnar Bovim det kjent at han slutter som rektor på kort varsel. Nyheten slo ned som en bombe både i og utenfor universitetet. Ved siden av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg var det et svært lite fåtall som kjente til beslutningen, som Bovim fattet kort tid i forveien. Bovim begrunnet avgangen i habilitetsproblematikk i forbindelse med relasjonen han inngikk med campusdirektør Merete Kvidal i vår.

LES OGSÅ: Bovim går av

Vil følge strategien

Bovims siste dag som rektor er onsdag 21. august. Under NTNU-styrets todagers møte i Gjøvik kommer han til å overlate stillingen til Anne Borg. Borg har fram til dette vært stedfortredende rektor, samt prorektor med ansvar for utdanning.

Som konstituert rektor vil Borg få ansvaret fram til en ny rektor er formelt tilsatt.

Styret skal etter hva Universitetsavisa erfarer diskutere hvorvidt stillingen skal utlyses for to år, som ville ha vært Bovims resterende funksjonsperiode. eller for fire ordinære år.

- Hvordan vi NTNU få merke at de har fått en ny rektor på plass?

- Nå må jeg minne om at jeg er konstituert som rektor. Det har litt å si for hvordan man jobber. Vi har en strategi som går fram til 2025, den har vi jobbet med og vil fortsette med det. Jeg kommer til å jobbe langs de hovedlinjene som ligger i strategien, sier Borg.

- Jeg er brennende engasjert

Som et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil er det et evig brennbart spørsmål hvor vidt den øverste lederen bør komme fra et fag ved NTNUs hovedprofil eller ikke.

Diskusjonen aktualiseres ytterligere ettersom de to siste rektorene ved NTNU har vært ansatt og ikke valgt. En ansatt rektor har vesentlig større makt, og muligheter til å drive utviklingen ved institusjonen i ønsket retning.

- Du kommer til å søke rektorstillingen når den lyses ut. Hvilken egenskap ved deg er den som gjør deg egnet til posisjonen som øverste leder for landets største universitet?

- Det er et stort spørsmål! Jeg har lang fartstid ved NTNU, jeg har jobbet i en rekke ulike roller og kjenner NTNU svært godt. Jeg er brennende engasjert i hva NTNU står for, synes vi har en fantastisk visjon. Jeg tenker jeg har en erfaring fra vår organisasjon som gjør meg i stand til å ta den jobben. Jeg kjenner også universitets- og høgskolesektoren godt.

Vil finne balansen

- Din forgjenger ble både berømmet av statsråd Nybø som en nasjonal strateg og med en politisk teft, og han ble kritisert av nestleder i Forskerforbundet, Kristin Dæhli, for å være for mye «utenriksminister» og for lite opptatt av hva som foregår innad og nedad i NTNU. Uten å be deg ta stilling til disse synspunktene om ham, hvor vil du plassere deg i det landskapet?

- Jeg er opptatt av begge de arenaene. Selvfølgelig har en rektor ved Norges største universitet en rolle å fylle på den forsknings- og utdanningspolitiske arenaen nasjonalt og internasjonalt. Det skulle bare mangle. Samtidig er det også viktig å ha god kontakt med organisasjonen og følge opp saker som går innad. Den balansen må man sørge for å finne. Å ha god kontakt med tillitsvalgte, med fakulteter og institutter, er svært viktig.

- Alder ingen hindring

- Du har så vidt passert 60, og du er kvinne. Ad det første: Om du får jobben vil du være nær 70 innen du trer av. Ad det siste: verken NTNU eller NTH har gjennom sin til sammen mer enn 100 år gamle tradisjon, hatt en kvinnelig rektor. I hvilken grad bedømmer du alder og kjønn til å være relevante tema i tilsettingen av ny rektor?

- Alder oppfatter ikke jeg til å være noen hindring. Jeg har i alle år sagt at min plan er å jobbe fram til jeg er 70, så lenge helsa holder. Jeg har ennå mye ugjort i min karriere og har ikke tenkt å slappe av på lenge ennå. Når det gjelder kjønn så tenker ikke jeg at det i seg selv er relevant. Men med tanke på NTHs og NTNUs historie, og at vi nå skriver 2019 så er det kanskje på tide med en kvinne som rektor for NTNU, sier fra i dag konstituert rektor Anne Borg.

LES OGSÅ: Nybø: Han har stor politisk teft
LES OGSÅ: Dæhli: Han har toppstyrt NTNU

Tida moden for en kvinne?

Den første ansatte rektoren het Torbjørn Digernes og kom fra stillingen som dekan ved daværende Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Nummer to, Gunnar Bovim, hadde tidligere vært dekan ved Det medisinske fakultet, og kom fra direktørstillingen ved Helse Midt-Norge.

Begge er menn, ingen av dem kommer fra «Dragvoll-fagene» samfunnsvitenskapene og humaniora.

Borg er fysiker og tidligere dekan for Fakultet for naturvitenskap. Hennes kandidatur vil bli vurdert ut fra blant annet to sentrale spørsmål?

Er tiden moden for at NTNU får en kvinne som tilsatt rektor?

Vil enda en rektor fra de klassiske «Gløshaugen-fagene» teknologi og naturvitenskap være spiselig for øvrige fagmiljø ved NTNU?

Onsdag morgen overtar uansett Anne Borg stillingen som øverste leder for NTNU.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.