Sterkt kritisk til veileder om aktivitetsbasert areal

- Dette er begredelig arbeid. Det er et selektert utvalg av forskningen hvor de fusker med kunnskapsgrunnlaget, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet.

Han er meget kritisk til veilederen som er gitt ut av Det europeiske nettverket av offentlige eiendomsforvaltere. Veilederen er ment som en guide til innføring av aktivitetsbaserte areal, og kommer blant annet med tips til mulige mål en kan sette seg ved overgangen for å gjøre det mer attraktivt.

Bakke har også tidligere vært en tydelig stemme i debatten om hvordan kontorene bør organiseres. I 2017 publiserte han, sammen med kollega Knut Inge Fostervold, en metastudie av all tidligere forskning på hva som som skjer når cellekontorene må vike plass for de åpnere landskap. Da var konklusjonen at slike løsninger fører med seg helseskader og produktivitetstap. Og nå?

- Konklusjonen min er at dette er en «kokebok» for markedsføring og implementering av Statsbyggs konsept for aktivitetsbaserte areal. Den er preget av selektert lesning og utvalg av de studiene som siteres, sier Bakke.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Her kan du lese hele veilederen (ekstern lenke)

Mener kritikk er utelatt

Overlegen mener blant annet at de har utelatt forskning med negative resultater for aktivitetsbaserte areal og dels også selektert positive resultater fra forskning som samlet viser sterkt negative funn for slike arealer. Han viser også til forskere som siteres - men kun tidlige artikler med gode resultater for aktivitetsbasert areal.

- Statsbygg har overfor meg karakterisert Christine Bodin Danielson som en av verdens fremste forskere på dette området, men det eneste de har sitert av henne er et arbeid hun gjorde i 2008 som konkluderte med at ansatte på cellekontor og fleksible kontor var mest fornøyd. Jeg merker meg at de ikke har med resultater fra hennes artikler fra 2014, 2015 og 2018.

I artiklene fra 2014, 2015 og 2018 fant Danielson at sykefraværet var lavest ved bruk av cellekontor sammenlignet med de andre kontortypene, at det for kvinner var forbundet med flere konflikter å jobbe i andre kontorløsninger enn cellekontor og at ansatte jevnt over var mest fornøyd når de fikk ha egne kontorer, ifølge Bakke.

- Vi kan ikke forholde oss til publikasjoner som driver selektert lesning av litteraturen, både i enkeltstudier og utvalget av studier som de velger å publisere, sier han.

- Forskningen er variert og ikke entydig

- Bakkes kritikk av veilederen er ganske overraskende, og gir ikke annet inntrykk enn at han ikke kan ha satt seg inn i materialet eller veiledningen utarbeidet av internasjonalt anerkjente Juriaan van Meel. Publikasjonen er svært tydelig på hva som finnes av forskning om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Forskningen er variert og ikke entydig, og medarbeideropplevelsene er blandet. Det er derfor ikke riktig å hevde at aktivitetsbaserte arealer bare har negative eller positive effekter. Dette viser også veilederen tydelig, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Hun viser blant annet til at det i veilederen trekkes frem at et kontor uten faste plasser kan gå utover kommunikasjonen internt i arbeidsgrupper ettersom de ikke nødvendigvis sitter sammen, samt at resultatene fra undersøkelser om hvor fornøyde ansatte er med ordningen er blandet.

Bakke avviser at han ikke har satt seg godt nok inn i det.

- Det har jeg gjort. Jeg har satt meg godt inn i forskningsdelen av rapporten, sier han.

- Ikke glattet over

Aschim avviser også påstanden fra Bakke om at de har utelatt kritiske røster i forskningsmaterialet som er sitert.

- Det er rett og slett feil. Det er over 60 referanser til forskningslitteratur i publikasjonen. Ingen negative sider ved aktivitetsbaserte arealer er glattet over.

- Hvorfor har dere da valgt å bare sitere en artikkel av Christine Bodin Danielson, til tross for at hun har publisert flere artikler med negative resultater?

- Danielsson er referert med sin mest kjente og mest siterte forskningsartikkel. Flere andre av hennes artikler er basert på det samme datasettet, og ville ikke ha forandret bildet om de ble henvist til. Det foreligger en enda nyere artikkel fra henne nå fra 2016 på det samme temaet, men denne er ikke publisert offentlig enda.

- Bakke omtaler veilederen som en «kokebok for markedsføring og implementering av Statsbyggs konsept for aktivitetsbaserte areal». Kommentar?

- Det er viktig å understreke at det ikke finnes ett konsept, men mange mulige løsninger for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Denne veilederen utarbeidet på oppdrag fra et europeisk nettverk, viser dette. Det er mange måter å utforme kontorarealer på. Det viktigste er at arealene må være tilpasset virksomhetens oppgaver i dag og i fremtiden, at de er fleksible og at de bidrar til at de som jobber der kan løse oppgavene sine best mulig. Arealene er et verktøy for de som skal utføre oppgavene sine der. Det er det ikke bare én oppskrift på. Her må virksomhetene selv, ledelse sammen med sine medarbeidere, finne frem til hva som passer for dem.