– Kallelse er et radikalt virkemiddel

– Det blir for enkelt å si at dette er diskriminering av menn. Man kan like gjerne kalle det et virkemiddel for å utligne diskriminering av kvinner, sier Siri Øyslebø Sørensen.
Siri Øyslebø Sørensen sier det er farlig å tro at kallelse automatisk løser problemet som har ført til at kvinnene er fraværende i et fagfelt.  
        
            (Foto: Thor Nielsen)

Siri Øyslebø Sørensen sier det er farlig å tro at kallelse automatisk løser problemet som har ført til at kvinnene er fraværende i et fagfelt.   Foto: Thor Nielsen

Siri Øyslebø Sørensen, førsteamanuensis i kjønns- og mangfoldsstudier og leder for Senter for kjønnsforskning, mener det ikke er overraskende at kallelse brukes akkurat nå ved NTNU.

– Det er et eksplisitt mål i NTNUs politikk for likestilling og mangfold 2018-2021 at kallelse skal brukes for å oppnå kjønnsbalanse der det anses som hensiktsmessig, sier hun.

Hun er helt sikker på at det ikke er det første virkemiddelet som er prøvd ut for å bedre kjønnsbalansen i disse fagmiljøene.

– Det er nok vurdert som nødvendig for å bryte opp et seiglivet mønster, sier Sørensen.

– Radikalt virkemiddel

Hun sier kallelse er et radikalt virkemiddel.

– I den forstand at det bryter med standard prosedyre for tilsettinger i akademia. Bekymringen som melder seg ved bruk av slike radikale virkemidler er at ikke «den beste» er valgt, påpeker Sørensen.

Hun sier at det er rimelig å definere spilleregler som alle kan orientere seg etter når de skal kvalifisere seg for en stilling ved universitetet.

– Men det er et tydelig funn i forskning på feltet: spillereglene fungerer ikke alltid nøytralt i praksis. Når et fag er tungt mannsdominert kan nettopp kjønn spille en rolle. Det trenger ikke være bevisst diskriminering, det kan også være ubevisste forestillinger som gir utslag i ekskluderende handlinger, sier hun.

Kan utligne diskriminering av kvinner

– Hva tenker du om å bruke kjønn som begrunnelse for en ansettelse?

– Kallelse begrunnes ikke med likestillingshensyn alene. Det må begrunnes faglig, med utgangpunkt i kompetanse og meritter. Jeg tror ingen fagmiljøer ved NTNU vil velge å ansette svakt kvalifiserte kandidater på denne måten, sier hun

– Men er det ikke diskriminerende mot menn?

– Kallelse innebærer å velge én, og utelukker jo alle andre som er kvalifisert for stillingen. Men det blir for enkelt å si at dette dermed er diskriminering av menn. Man kan like gjerne kalle det et virkemiddel for å utligne diskriminering av kvinner, sier hun.

Løser ikke hele problemet

Hun sier at det umiddelbart vil ha en effekt å ansette flere kvinner.

– Men det er farlig å tro at det automatisk løser problemet som har ført til at kvinnene er fraværende. Skjev kjønnsbalanse er bare et symptom på underliggende strukturer, dermed må disse også tas tak i dersom målet er langsiktig endring i rekrutteringen, sier Sørensen.

Imidlertid kan en endret kvinneandel ha en positiv effekt på rekrutteringen.

– Vi ser at det betyr mye å ha noen man kan identifisere seg med i amanuensis- og professorstillinger, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Campussamling til besvær

Det er viktig å holde trykket oppe for å sikre at regjeringen bevilger de store beløpene. Både campusen på Gløshaugen og Ocean Space Centre må bli realisert.

Hun er ny æresdoktor ved NTNU

Professor Vishanthie Sewpaul ble utnevnt til æresdoktor under doktorgradspromosjonen onsdag.

Ytring:

Nye retningslinjer kunne gjort nedleggingen av Nesna til departementets avgjørelse

«Dermed kan det antas at dersom de nye retningslinjene som krever «aksept fra departementet» hadde blitt innført FØR Nord universitet fattet nedleggingsvedtaket, hadde vedtaket måttet bli godkjent av departementet» skriver kommuneoverlegen i dette innlegget.