Hun sørger for at varslerne får ei objektiv behandling

Det eksterne utvalget som mottar varsler om seksuell trakassering og overgrep, har anbefalt at ett eller flere varsler blir videre saksbehandlet av NTNU.
Seksuell trakassering: Karianne Moen leder det eksterne utvalget, som vurderer varsler og gir råd til NTNU om videre oppfølging. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Seksuell trakassering: Karianne Moen leder det eksterne utvalget, som vurderer varsler og gir råd til NTNU om videre oppfølging.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Slik UA tidligere har omtalt, har utvalget mottatt fire varsler siden det ble opprettet i midten av november. Hva alvorlighetsgraden er og om utvalget anbefaler politianmeldelse, har ikke utvalget anledning til å si noe om.

Før helga var medlemmene i utvalget samlet på Kalvskinnet til et heldagsmøte, og UA benyttet anledningen til å intervjue leder Karianne Moen. På spørsmål om hvorfor hun takket ja til å lede et slikt utvalg, svarer hun følgende:

- Det er ei utfordring. Jeg liker utvikling, nyskaping og dette var noe helt nytt. Jeg får bruke kompetansen jeg har på alle områdene, derfor takket jeg ja. Dette er viktig og interessant, forteller hun.

Karianne Moen har mangeårig erfaring med etterforskning av seksuelle overgrep.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Karianne Moen har mangeårig erfaring med etterforskning av seksuelle overgrep.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Har etterforsket seksuelle overgrep

Som politioverbetjent har Moen jobbet med etterforskning i politiet i mange år. I dag er hun høgskolelektor hos Politihøgskolen i Bodø, der hun har seksuelle overgrep som fagfelt. Det hun har mest erfaring med, er etterforskning av seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner og voldssaker. Hun har tatt mange avhør der sakene har vært svært alvorlige. I masteroppgaven skrev hun om avhør av psykisk utviklingshemmede og politiets erfaringer med disse.

- Det jeg fant ut der, var at tillit og relasjon er de viktigste momentene, og som må ligge til grunn for at man skal få en dialog, sier hun.

I dag er hun stipendiat og forsker på politiets erfaring med etterforskning og forebygging i saker der psykisk utviklingshemmede er utsatt for overgrep. I tillegg har Moen studert arbeidsrett og ledelsesfag. (Hvem som ellers er med i utvalget, se faktaboks).

Heldagsmøte på Kalvskinnet. Fra venstre: Hanne Haugen, Lovise Grape, Karianne Moen og Jan Roger Wevang. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Heldagsmøte på Kalvskinnet. Fra venstre: Hanne Haugen, Lovise Grape, Karianne Moen og Jan Roger Wevang.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Skuffet over at varslingskanal er utsatt

- Har dere vært i direkte kontakt med varslerne?

- Vi har en arbeidsmetodikk der vi vurderer varselet som er kommet inn. Hvis vi føler mer behov for informasjon, tar vi en samtale med varslerne. Den viktigste måten å ivareta varslerne på er at de blir hørt. Vi har gjennomført samtaler, bekrefter Moen.

- Har du noe inntrykk av at folk er klar over at dere finnes?

- Det er jeg usikker på siden varslingskanalen ikke er på plass slik det var planlagt. Vi hadde forventet at det skulle foreligge en trygg varslingskanal og at NTNU klarte å utarbeide den tekniske løsninga. Dette har tatt lang tid når man vet hvor lenge dette arbeidet har vært under utarbeiding, sier utvalgslederen kritisk.

Det har tatt sin tid å få på plass NTNUs nye varslingssystem for seksuell trakassering og overgrep. Det skulle egentlig være operativt fra 1. oktober 2018. Neste beskjed var at det skulle være på plass til 1.mai 2019. Nå på nyåret er det digitale varslingssystemet fortsatt ikke igangsatt.

LES OGSÅ: 299 personer melder om seksuell trakassering

LES OGSÅ: Fire NTNU-ansatte melder om seksuelle overgrep

Utvalget sikrer objektivitet

Hvilken betydning har det at det er nedsatt et eksternt utvalg framfor et internt ved NTNU?

- Et internt utvalg ville fort dreid seg om bekjentskaper her og der, man har kjent til varsler og den som det blir varslet mot. Ofte ved seksuelle overgrep blir varslerne nedsnakket og alvorligheten trukket i tvil. Vi har ikke kjennskap til involverte parter fra før. Det er bra. Da kan vi vurdere objektivt og på en bedre måte vurdere hva som har skjedd. Varsler blir bedre ivaretatt, sier Karianne Moen.

Moen ønsker å berømme NTNU for at de har valgt en slik løsning.

- De tar varslerne på alvor. De vil ha nye øyne som vurderer varslene og vil unngå vurderinger som er innsauset av kultur og kjennskap fra før.

Saksgangen er intern

I mandatet heter det at utvalget skal, når det har foretatt ei foreløpig vurdering av  varslene, gi NTNU ei anbefaling med forslag om hvordan NTNU skal håndtere og følge opp varslene. De vurderes altså først eksternt, mens videre saksgang forblir intern.

- Saksgangen kan altså bli helt likedan som den har vært, hvis ikke NTNU velger å sette søkelyset på saksgang og kultur og ser at dette er viktig, utfordrer Moen.

Utvalgslederen er svært fornøyd med hvordan samarbeidet med NTNU har vært. Det har vært noen meningsbrytninger, forteller hun, men hun har alltid opplevd at hennes innspill har blitt hørt.  Hun har fått være med fra starten av i arbeidet med å utarbeide mandat og arbeidsinstruks. Moen forteller at hun kom med et krav om at hun ville ha et sikkert sted å behandle informasjonen som kommer inn fra varslerne. Personinformasjonen bør ikke ligge på ulike datamaskiner. Etter noen runder ble enden på visa at utvalget kan jobbe i NTNUs beredskapssystem, CIM.

Opplever engasjement

Moen skryter også av engasjementet til organisasjonsdirektør Ida Munkeby og HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes og andre som har vært involvert.

- Det virker som det er en god kultur for å få noe til. Jeg har god tro på veien framover også, men nå må ting sette seg. At alle nivå ved NTNU har engasjert seg sånn, gjør at vi har inntrykk av at utvalget har betydning, sier hun.

For ansatte og studenter som trenger å varsle, er fremgangsmåten inntil videre slik:

- Send varsel på e-post til varslingsutvalgets sekretær, som er seniorrådgiver Cathrine Tørum i HR- og HMS-avdelingen.

- Ta kontakt med utvalgets sekretær for avtale om en samtale med henne eller leder av utvalget.

- Varsle direkte til politiet.

- Etter hvert skal utvalget behandle varsler som kommer inn via det digitale varslingssystem. Inntil dette systemet er på plass, er det den skisserte fremgangsmåten ovenfor som gjelder.

LES OGSÅ: Fire av ti vet ikke hvordan de skal varsle

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Utvalgets mandat og medlemmer
Fra venstre: Hanne Haugen, Karianne Moen, Lovise Grape og Jan Roger Wevang. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Fra venstre: Hanne Haugen, Karianne Moen, Lovise Grape og Jan Roger Wevang.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det eksterne utvalget mottar varsler om seksuell trakassering og overgrep. Utvalget er eksternt for å sikre en objektiv og konfidensiell første vurdering av saken. Det skal også gjøre det lettere for ansatte og studenter å varsle.

Utvalgets behandling skjer gjennom CIM, et system som er risikovurdert som sikker med tanke på personvern og informasjonssikkerhet.

Etter å ha vurdert sakene, skal utvalget gi NTNU ei anbefaling med forslag om hvilken håndtering og videre oppfølging som bør iverksettes av universitetet. Er saken så alvorlig at utvalget foreslår politianmeldelse, skal dette framgå først i rapporten.

Utvalgets medlemmer er:

  • Karianne Moen, utvalgsleder og høgskolelektor Politihøgskolen i Bodø
  • Hanne Haugen, sosionom ved Trøndelag politidistrikt
  • Jan Roger Wevang, psykologisk samfunnsviter, jobber ved kommunedirektørens fagstab i Trondheim
  • Lovise Grape, psykolog og stipendiat ved Universitetet i Tromsø
  • Utvalgets sekretær er seniorrådgiver Cathrine Tørum i HR- og HMS-avdelingen.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?