Pakistanske studenter ved NTNU er sterkt berørt av flomkatastrofen som herjer hjemlandet. Nå ber stipendiatene Usman Ijaz Dar, Hamid Rafiq og Fazal Wahab Karam hele Trondheims befolkning om å bidra med penger for å hjelpe ofrene.
- Omfanget av dette er så enormt og situasjonen så prekær at om vi ikke hjelper nå, er det fort for sent, sier stipendiat Usman Ijaz Dar.
Situasjonsrapportene fra hjemlandet de tre siste ukene, har knapt vært til å fatte. De tre er stipendiater ved henholdsvis Institutt for energi- og prosessteknikk og Centre for quantifiable quality of service in Communications (Q2S). De forteller om sorgen og maktesløsheten etter hvert som realiteten i de alarmerende nyhetsmeldingene begynte å sige inn.
Spontan, privat aksjon
- Det var vondt å sitte her uten å kunne gjøre stort annet enn å følge med i media, få rapporter fra familien hjemme og snakke med hverandre. Til slutt følte vi at vi bare måtte gjøre noe, sier Usman Ijaz Dar.
For et par uker siden startet de pakistanske studentenes organisasjon ved NTNU en spontan, privat innsamlingsaksjon. Først ble det samlet inn penger blant studentene, så i moskéen, deretter beveget de seg ut i byens gater og kjøpesentra. Nå håper de å få til et støttearrangement ved NTNU, så snart semesteret er i gang og studentene er vendt tilbake. Det skal være rundt ett hundre pakistanske studenter ved NTNU i år.
Måtte handle
Til sammen fikk de inn 60 000 kroner. Pengene som ble samlet inn blant studentene, ble sendt direkte til studenter hvis familie var berørt. Resten, rundt 44 000 kroner, er sendt til Islamsk kultursenter i Oslo som sender dem videre.
- Det var den kanalen vi følte vi hadde, og den brukte vi, sier de tre doktorgradsstudentene, som føler seg trygge på at pengene kommer dit de skal.
De er også fullstendig klar over at de ikke har fulgt formelle prosedyrer, men trangen til å handle, ble for sterk.
- Vi har ingen organisasjon i ryggen. En del folk var mistenksomme, og spurte om identifikasjon og om hvordan de kunne være sikre på at det var trygt å donere penger via oss. Det kan vi forstå. Hadde vi vært organisert, kunne vi kunne nok ha samlet inn mer. Vi følte bare at vi måtte gjøre noe for å hjelpe, sier Hamid Rafiq.
3,5 millioner barn i fare
Kontrastene mellom håpløsheten i katastrofeområdene de tre snakker om, og hordene av ferske, glade og forventningsfulle studenter som i disse dager myldrer rundt på Gløshaugen kunne knapt vært større.
I følge de siste rapportene fra FN er mer enn 20 millioner mennesker rammet. Seks millioner av disse har bruk for nødhjelp –og det haster. Nær 900 000 hus er skadet, rasert –eller skylt vekk av flomvannet. På løpeseddelen de pakistanske studentene nå forsøker å spre, står det at så mange som 3,5 millioner barn står i fare for å pådra seg dødelige, vannbårne sykdommer, som diaré, dysenteri og kolera.
Vannet tok alt
Fazal Wahab Karam kommer fra Swat-provinsen i nord. Landsbyen er berørt, men ikke blant de verste fordi husene ligger oppe i høyden.
- På et vis har familien vært heldige, men landområder er overflommet og avlinger har gått tapt, sier han.
I et enormt område helt i nord er én million mennesker totalt isolert. Veier er vasket vekk. I den hardest rammede Khyber Pakhtunkwa-provinsen er 60 broer vasket vekk. Dette er også et område med turisme som viktig inntektskilde, men flere titalls store hoteller er forsvunnet med vannet.
- Min mor fortalte meg i dag at enkelte områder har vært uten elektrisitet i 23 dager, forteller Fazal.
Alle berøres
De andre to kommer fra områder som ikke er direkte berørt av flommene som herjer Pakistan etter de voldsomme nedbørsmengdene de siste ukene.
- Alle berøres av det som skjer. De områdene som er rammet er de mest fruktbare i hele landet, de er vårt matkammer. Nå er hvete- og risavlinger ødelagt. Infrastruktur bygd opp over 50 år er ødelagt. Og prognosene sier det skal komme enda mer regn i september, sier Hamid Rafiq med stort alvor.
I Norge er det nå et titalls hjelpeorganisasjoner som samler inn penger til de flomrammede.
Ikke tid for nøling
- Det spiller ingen rolle hvilken organisasjon du velger, om det er Røde Kors eller Leger uten Grenser, eller en annen. Nå er ikke tiden for å nøle og holde tilbake fordi du er usikker på nøyaktig hvor mye av midlene som kommer frem. Uansett; Pengene vil hjelpe noen. Redder du ett barn, ett liv, er det verdt det. Ikke vent sier Usman Ijaz Dar.
På løpesedlene de nå sprer direkte og via eposter på NTNU, bes folk om å gi penger til Redd Barna eller Leger uten Grenser –med organisasjonenes kontonummer påtrykket. Innsamlingen av nødhjelpspenger kom som kjent tregt i gang, og så langt har landet mottatt langt mindre de nærmere tre milliarder kronene FN har bedt om.
De tre stipendiatene har merket seg det, og preges av undring og noe som kan tolkes som fortvilelse.
-Stor byrde
- Jeg hørte at det i snitt ble samlet inn 491 dollar til hvert av ofrene på Haiti. Så langt er det kommet inn tre dollar per pakistaner, sier Fazal Wahab Karam.
I forhold til antallet mennesker som har behov for hjelp, mener Unicef at situasjonen i Pakistan nå er verre enn tsunamien i 2004, og jordskjelvene i Haiti og Kashmir til sammen.
- Omfanget av denne katastrofen er så stor og ufattelig. Om vi ikke hjelper nå, vil vi legge på oss en stor byrde som vi vil føle på i lang tid fremover, mener Usman Ijaz Dar.
Løpeseddel. Studentene forsøker å spre denne både direkte og via epost.
