Etter 37 midlertidige kontrakter får en arkeolog ved Vitenskapsmuseet fast tilsetting. Søksmålet mot NTNU og staten er trukket tilbake. Det menneskelige hensynet fikk komme først, mener NTNU.
Mens arkeologen på Vitenskapsmuseet (VM) ventet på at hans 37. arbeidskontrakt gikk ut, innkalte ledelsen ved VM og Personalavdelingen ved NTNU vedkommende til møte. Det gjaldt søksmålet mot universitetet og kravet om fast tilsetting. Arbeidsgiver hadde gleden av å tilby forskningsassistenten fast jobb.
Syv års usikkerhet over
En lang karriere som akademisk lausarbeider var over.
37 arbeidskontrakter på litt over syv år. Seks måneder har vært den lengste, sammenhengende perioden med jobb. På det mest usikre hadde han hatt arbeid i noen få uker av gangen.
Første jobb ved VM landet han allerede i mai 2003. Med så mange kontrakter har det vært tilsvarende mange opphold mens han har ventet på tilkalling til enda et nytt oppdrag. Om og når den kom, har han aldri vært helt sikker på. De ufrivillige feriene har imidlertid vært korte: Fra drøyt en måned og kortere har han vært ”mellom jobber”.
Som oppdragsarkeolog har arkeologen på en måte vært heldig: Han har stort sett også hatt arbeid om vinteren, med det såkalte etterarbeidet som følger etter sommersesongens feltarbeid. Nå kan han endelig slippe årevis med usikkerhet og uforutsigbarhet.
Siden arkeologen med dette tar fatt på sin nye, faste jobb, ønsker han ikke å bidra med ekstra oppmerksomhet ved å stå fram i UA.
Forskerforbundet - som representant for arkeologen - stevnet NTNU med krav om fast tilsetting i fjor. Forskningsassistentens foreløpig siste kontrakten skulle etter planen gå ut i september 2010. VM stod på oppsigelsen. Den rettslige prosessen skjøt fart. Saken ble berammet for tingretten allerede i november samme år, men utsatt på grunn av nye saksopplysninger.
Med saken fortsatt på vent for beramming i tingretten, fikk arkeologen fortsette i stillingen inntil videre.
Styret opprettholdt oppsigelse
Så sent som i januar var konflikten kommet på bordet til universitetsstyret. Universitetets øverste organ stilte seg bak VMs oppsigelse – med henvisning til Tjenestemannslovens bestemmelser om bortfall av stilling eller når arbeidsoppgavene bortfaller. For universitetets vedkommende var arbeidsforholdet avsluttet.
”Styret viser til rektors notat av 13.01. 2011 og opprettholder Ansettelsesutvalget ved Vitenskapsmuseets vedtak om oppsigelse av person i 100 % stilling gjeldende fra 01.09.10. Det rettslige grunnlaget for vedtaket er Tjenestemannsloven § 10 (1) jf. § 13”.
Den menneskelige siden
I mars valgte likevel NTNU å tilby fast jobb, og unngikk dermed nok en tur i tingretten.
NTNU har valgt å legge vekt på den menneskelige siden i saken, mener personalsjef Arne Kr. Hestnes.
- Vi hadde sjekket det juridiske ved den midlertidige tilsettingen, og mener hjemlene for midlertidighet var OK. Vi har likevel vurdert rimelighetsperspektivet her. Vi ser at forskningsassistenten har hatt en del kontrakter, og har jobbet over flere år på VM. Vi har valgt å la personalpolitikken vår, det å ta vare på folk, komme først. Vi har også valgt å se saken i en mer politisk sammenheng, sier Hestnes.
Da det dukket opp en konkret mulighet for sysselsetting ved VM, fant NTNU det rimelig å plassere vedkommende i denne stillingen, i følge Hestnes.
Forhastet stevning, mener NTNU
Personalsjefen mener kravet om fast jobb har blitt løftet ut av NTNUs hender.
- Stevningen fra Forskerforbundet til NTNU sentralt kom overraskende på oss. En stevning setter i gang et formelt løp vi ikke har kontroll over. Forskerforbundet burde i stedet tatt seg tid til å gå i dialog med NTNU. En stevning låser på mange måter forhandlingsrommet, og mulige løsninger blir færre, mener han.
Styret valgte å behandle denne konflikten, og endte med å opprettholde oppsigelsen. Likevel har administrasjonen valgt en annen løsning.
- Han er fremdeles oppsagt, men nå tilbudt en ny jobb. Denne løsningen står ikke i noen motstilling til styrevedtaket, etter vår mening.
Hestnes vil ikke forskuttere hva denne løsningen vil bety for andre ansatte med lignende tilsettingshistorikk. Alle saker blir individuelt vurdert, samtidig som NTNU må ha et øye til den til enhver tid gjeldende økonomiske situasjonen på enheten, i følge personalsjefen.
Politiske signaler
På verdens arkeologidag i februar i år ble forskningsminister Tora Aasland overrakt en petisjon med underskrifter fra både midlertidige og faste arkeologer fra hele landet. 450 arkeologer ba om at denne gruppen ikke blir glemt av Aasland når hun senere i år skal følge opp at universitetene gjennomfører sine lovede tiltak for å få ned andelen midlertidige.
Arkeologer opplever å få svært korte kontrakter, å bli ”luftet” for at arbeidsgiver skal unngå krav om fast stillingsvern, at stillinger ikke blir utlyst, og at kvalifikasjonskravene ikke sikres ved tilsettinger.
Forskerforbundets leder Bjarne Hodne fulgte opp med å kalle dem ”forskningens proletariat”.
SV-statsråden mente det kunne være grunn til å gi universitetene noen føringer for denne gruppen, i følge Forskerforum .
Midlertidig ansatte arkeologer har dannet en egen forening under Forskerforbundet – MAARK – representert ved lederen Mari Østmo.
Denne gruppen har særlige utfordringer, og er ikke godt nok tatt vare på i regjeringens rapport om midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren (”Tall og tiltak”), mener Østmo.
Sesongarbeidet gir midlertidige arkeologer en helt spesiell utfordring blant stillingsgruppene i akademia. Det er liten oversikt over omfanget og bruken av midlertidige arkeologer, som finnes i både statlig og i kommunal sektor. Arkeologenes tilsettingsforhold kan være så flyktige at de forsvinner i universitetenes statistikk, mener hun.
- Den økte oppmerksomheten denne vinteren har resultert i en mental endring hos noen arbeidsgivere, melder medlemmer tilbake, mens det andre steder ikke har skjedd noe, sier Østmo.
Direktør Axel Christophersen ved VM er på reise, og har ikke vært tilgjengelig for kommentar til denne saken.
