Den fem år lange prosjektfasen er over og NTNU Alumni er gått over i ordinær driftsfase. Målet om å nå 30 000 medlemmer i fjor ble ikke nådd, blant annet fordi prosjektmidler som brått falt vekk bremset arbeidet med å få tak i dem.
Utvider nettverket. I fjor lanserte Norges forskningsråd og Innovasjon Norge NorAlumni Kina. Nettverket ble også kjentgjort på et eget arrangement for kinesiske studenter og forskere ved NTNU nylig.Gry Karin Stimo
Krevende. - Alle sier de ser mulighetene i alumnusnettverket. Men å ta det i bruk selv krever en atferdsendring, og den har vi erfart at sitter lengre inne, sier Anja Tjelflaat. Her sammen med Yukiko Takezava leder av NTNU Alumni Japan, og statsråd Tora Aasland under lanseringen av NorAlumni Japan i forrige uke.NTNU
Under prosjektleder Anja Tjelflaat og alumnuskoordinator Tanja Mathisen Wibe har drøyt 24 000 tidligere NTNU-studenter meldt seg inn i NTNUs alumnusnettverk. Det betyr at nettverket er det største i Norden, målt i antall selvregistrerte medlemmer.
Fikk brått kutt
Nå er prosjektperioden slutt, men prosjektleder Tjelflaat ser fortsatt et meget stort antall potensielle medlemmer og studenter der ute – som de ikke har rukket å få tak i. Fra nyttår ble NTNU Alumni en del av Informasjonsavdelingen, kun med budsjettdekning for it-drift og lønn til to ansatte.
Prosjektet hadde som mål å passere 30 000 medlemmer innen prosjektperiodens slutt. Ti tusen skulle komme til i løpet av jubileumsåret, men de greide knapt halvparten. Fra budsjettåret 2009 fikk prosjektet brått et kutt i utviklingsmidlene på én million kroner. Da forsvant seks studentassistenter, som frem til da hadde vært svært aktive i rekrutteringsarbeidet. Midler til fagmiljøene, arrangementer og annonsering ble også borte.
- Det er klart det hadde en effekt da midlene falt ut. Det ble en utfordring at vi ikke hadde de ressursene vi hadde håpet på. Spesielt trist var det å måtte kutte i tilskudd til fagmiljøene, sier Anja Tjelflaat.
Stor, ubrukt ressurs
Hun sier det nå er opp til NTNU som virksomhet, fra toppledelsen og nedover, å ta i bruk den store ressursen som medlemmene representerer. Dette er personer som sier de vil ha et forhold til NTNU, og de må vi ta vare på, sier Tjelflaat.
Prosjektlederen legger ikke skjul på at det har vært en utfordring å få fagmiljøene og administrasjonen med på idéen om at alumner er en ressurs.
For tre år siden ble flere tusen av dem spurt om hvordan de kunne tenke seg å støtte opp om NTNU. 75 prosent svarte at de ville hjelpe studenter med relevante masteroppgaver. Nesten like mange ville være døråpnere for mer samarbeid mellom arbeidsplassen sin og NTNU. Seks av ti ville hjelpe studenter på karriereveien, og anbefale NTNU for oppdragsforskning. Over halvparten ville gi tilbakemeldinger på utdanningskvaliteten, bidra til rekruttering, eller stille som gjesteforelesere.
Krever atferdsendring
- Alumner har lyst til å delta. Vi legger til rette for at alle ved NTNU skal kunne bruke dette nettverket. Alle vi snakker med, fra toppledelsen og nedover, er positive til det. Alle sier de ser mulighetene, men det krever en atferdsendring å ta nettverket i bruk - og den har vi erfart at sitter lengre inne, sier Anja Tjelflaat.
Friendraising –not fundraising
Informasjonssjef Christian Fossen sier det er behov for mer utvikling. Basen er bare verdifull i den grad den er oppdatert og brukes. Informasjonsavdelingen skal sikre driften og at systemene fungerer, men det er fagmiljøer og andre som skal ha relasjoner som skal bruke den.
- Folk blir mer og mer mobile, flytter mer og gjør hyppigere jobbskifter. Det er en utfordring. Vi har driftsjobben, men folk må selv sørge for å fylle inn og holde profilene sine oppdatert. Og så må NTNU som organisasjon sørge for å ha et aktivt forhold til at den finnes, sier han.
Før NTNU Alumni startet opp, ble prosjektledelsen fortalt at det ville ta 10-20 år å bygge opp et grunnlag for å komme i gang. I land som USA og Storbritannia har de hundre år og enda lengre, rotfestede tradisjoner med alumnusvirksomhet. Den dagen en student immatrikuleres, starter også et livslangt forhold til universitetet. Ved Massachusetts Institute of Technology jobber det flere titalls personer i alumnus-staben.
Internasjonalt er alumnusvirksomhet en viktig finansieringskilde for universitetene. Det var også et mål for NTNU at satsingen skulle øke andelen fundraising og sponsing, spesielt til utstyr og fasiliteter. Så har ikke skjedd. I følge Tjelflaat har man tonet ned sponsing-aspektet, og drevet friendraising fremfor fundraising.
- Vi sa at vi skulle komme langt på fem år. Vi har erfart at dette handler om kulturendring, og den har vært utfordrende, sier Anja Tjelflaat.
Alumni i Kina og Japan
Nylig deltok hun på lanseringen av NorAlumni Japan, som formelt ble åpnet av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Nettverket skal koble tidligere japanske studenter med Norge og norsk næringsliv. Initiativet er tatt av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.
Tilsvarende nettverk ble lansert av Aasland i Kina i fjor. Dette ble også kjentgjort på et eget arrangement for kinesiske studenter og forskere ved NTNU nylig. Ønsket er å etablere nettverk for japanere og kinesere som har studert og forsket i Norge og nordmenn som har studert og forsket i Japan eller Kina. De to nettverkene vil være piloter for tilsvarende nettverk til andre land og regioner. Neste land kan være India.
- Det er allerede etablert en styringsgruppe for dette. Den består av fire svært entusiastiske, tidligere NTNU-studenter i India, i følge Anja Tjelflaat.
NorAlumni tilbyr blant annet informasjonsmøter for studenter før de kommer til Norge, velkomst til Norge for studenter, aktiviteter med næringslivet, alumniaktiviteter i Kina/Japan og en egen nettside med nyheter, søkbare CV-er og muligheter for sosialt nettverk.
