Gode møbler går på dynga

- Det er frustrerende at vi må kaste så mye som er i god stand. Men når institutter flytter er det ofte nytt som gjelder. Mange fine ting som kunne vært gjenbrukt havner her nede. Vi er blitt en lagerplass for hele NTNU, sier driftsleder Tony Eriksen, som viser rundt i Kuverten som den kalles, kjelleren under Dragvoll.

Strever med grønnfargen

NTNU strever med miljøprofilen. Seks år etter at miljøledelse ble innført mangler universitetet fortsatt en konkret miljøpolitikk. Det gjøres godt arbeid i en del enheter, men det blir for stykkevis og delt og ansvaret er ikke tydelig nok plassert. Avfallshåndteringen er en av de store utfordringene. Sorteringsgraden ligger på svake 56 prosent. Forklaringene er like mange som avfallspunktene. Alt fra epleskrotter som havner i papiravfallet, til enorme mengder inventar som deporteres til en usikker skjebne her nede i kjelleren.

Design med datostempel

Stoler med mørke røde og mellomblå ulltrekk trekk står avventende i stabler langs veggene. En stor forsamling kontorstoler, over hundre i tallet, står tett-i -tett i et hjørne. Bokhyller, skrivepulter, konferansebord, arkivskap, vegghyller og skuffeseksjoner fyller rom etter rom. Noe er innhentet av tidens HMS-krav og ergonomisk nyvinning. Andre ting dumpes fordi designet har gått ut på dato.

- Det med HMS-krav er jo et poeng, men vi stusser over at det kjøpes så mye nytt hele tiden, medgir Tony Eriksen.

Langs en vegg står seks grå, ovale møtebord med stålunderstell. Eriksen rister på hodet i det vi passerer.

- Vi fikk inn noen flotte, litt eksklusivt utseende lenestoler også, som ett av instituttene skulle kvitte seg med. Det var nesten vondt. Heldigvis er det flere som har sett monn i dem . Møbelstoffene kan være litt støvete, bordbein eller -plater kan ha noen riper. Men med en fuktig klut kommer man langt, og med litt maling eller lakk blir ting som nye igjen, sier han.

Frivillige vil ha

Noe hentes av frivillige organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. En og annen ansatt dukker også opp og tar med seg en stol, en pult eller en hylle. Noe står mellomlagret og skal i bruk igjen, eksempelvis i Bygg 6 som er under rehabilitering. Men svært mye av det som havner her blir aldri brukt igjen.

- Vi gir selvfølgelig bort, heller enn å hive. Det er kjekt å ha et slikt møbellager. Vi synes dette er viktig, og vi håndterer det. Problemet er at vi har for lite lager og for lite folk. Alt fra hele NTNU havner jo her, sier Eriksen.

Blir det for fullt her, kommer de i konflikt med brannsikring og krav til sikre rømningsveier. Da må de kaste. Før jul var det ganske blåst her nede, men nå begynner det å fylles igjen.

Kontormøbler er oftest meget solide saker, men mye ender altså ute på rampa . Der blir det hentet av transportbilene som går i skytteltrafikk mellom NTNUs ulike campuser og avfallsmottak på Hegstadmoen. For NTNU koster det mellom 230 og 1380 kroner tonnet å bli kvitt avfallet.

- Det går noen tonn ut herfra ja, sier Tony Eriksen.

Sans for gjenbrukstorg

Driftsavdelingen ønsker mer sortering av avfall på campus. Et mulig miljøtiltak som nå diskuteres er å opprette et gjenbrukstorg eller en bruktbutikk. Eriksen har stor sans for idéen. Om det er kostnadseffektivt, eller om miljøhensyn eller andre avveininger skal veie tyngst, overlater han til andre å vurdere.

Inntil videre ser han frem til å få på plass én ny driftsoperatør til sommeren. Med 86 000 kvadratmeter bygningsmasse å drifte, blir det ikke mye tid til kildesortering for de fem driftsoperatørene som jobber her i dag.

Med flere folk kan de få til mer. Et eksempel: I stedet for å kaste hele bord, kan de plukke av metallbeslag og -bein. Metallet kan selges, og sorteringsgraden vil øke.

Eriksen forteller om de 64 komplette lesesalspultene de tok i mot sist høst.

- Pultene var gamle og skulle kastes, men vi synes de var i alt for bra stand og lagret dem. En ny lesesalspult koster fort opp mot 10 000 kroner. I februar oppstod det et behov for slike pulter. Vi sparte opp mot 600 000 kroner på å ta vare på dem, mener han.

Reparerer og sparer penger

Driftsavdelingen på Dragvoll reparerer ting som går i stykker. Særlig passer de på de rundt 1 200 stolene og de 2 700 klappbordene som brukes til eksamen. Slitasjen er stor når alt skal fraktes opp og ned av kjelleren to ganger i året.

- Hvorfor kaste noe fordi et hjul, en mutter eller en skrue har løsnet? Når det koster 70-80 kroner å fikse det? Vi har drevet lenge med dette på Dragvoll, men det er ikke en oppgave som noen har pålagt oss, sier Eriksen.

Ute på rampa står en del ting som er sikret et lengre livsløp i nye hjem.

Flere av de fine lenestolene står her, og noen stablestoler med fargerike trekk som snart skal flytte inn i buddhist-tempelet på Heimdal.