Forskerne er svært skeptisk til tidsregistrering, men prisen for å slippe unna stemplingsuret kan oppleves som for høy: Man får dårlig vern mot arbeidsmengde og ingen beskyttelse mot ugustige arbeidstider - og man mister normal rett til overtidsbetaling.
- Hvor mye skal det koste oss å ha friheten til å ligge en time ekstra i sengen om morgenen, undrer professor Steinar Imsen ved Institutt for historie og klassike fag. (Arkiv)NTNU Info/Arne Asphjell
NTNU mener forskere har ”særlig uavhengige stillinger”, men konsekvensene av å være unntatt arbeidstidsbestemmelser for å slippe unna stemplingsuret kan bli smertefull for dem det gjelder.
Arbeidsgiver liker heller ikke stempling. Både NTNU og Universitetet i Oslo definerer gruppen av førstestillinger som ”særlig uavhengige”. Denne juridiske omveien er prisen for å slippe arbeidstidsregistrering.
Fri fugl koster
Det som syntes som en grei respons på Riksrevisjonens krav om tidsregistrering, er nå i ferd med å bli en hodepine for universitetene. Å være en fri fugl i henhold til loven har sin pris: Dårlig vern mot arbeidsmengde. Ingen beskyttelse mot arbeid på søn- og helligdager som andre ansatte. Intet krav på normalarbeidstid. Ingen normal kompensasjon for dette i form av betalt overtid.
Ikke så ulikt hvordan professor Steinar Imsen opplever situasjonen i dag, uten at det gjør saken noe bedre om dagens arbeidssituasjon skal formaliseres gjennom å defineres som unntak fra alminnelige bestemmelser i arbeidslivet:
- Folk jobber fletta av seg som det er i dag uten kompensasjon. Store deler av universitetets virksomhet finansieres ved hjelp av akkumulert overtid over lang tid uten betaling. Andelen til forskning er under konstant press, og medfører at denne typen arbeid må foregå på kvelder og i helgene. Dette er ikke på noen måte synliggjort i regnskapene. Jeg heller mot at spørsmålet om ”særlig uavhengig” er noe vi må tenke alvorlig igjennom.
Imsen ser ikke stempling som en trussel mot den akademiske friheten. Han mener arbeidstidsregistrering er en sikring av faglige rettigheter, som en type dokumentasjon på arbeidstidsbruken.
- Hvor mye skal det koste oss å ha friheten til å ligge en time ekstra i sengen om morgenen, lurer han på.
Redd for å miste kontroll
Etter at Riksrevisjonen kritiserte universitetene for å utbetale overtid uten et system for registrering av arbeidstid, sirkulerte Kunnskapsdepartementet et rundskriv til universitetene om at forskere var å betrakte som ”særlig uavhengige stillinger” i henhold til Arbeidsmiljøloven. Dette er en unntakskategori i loven, som sier at arbeidstakere er unntatt hele arbeidstidskapittelet i loven: Ingen normal arbeidstid, og dermed heller ikke noe hensikt i å registrere når man kommer og går.
Forskere er redd for å miste all kontroll over arbeidstid og arbeidsbelastning om man blir unntatt arbeidstidskapittelet.
- Hvilken kontroll vil vi som ansatte kunne ha for arbeidsmengde pålagt av arbeidsgiver, undret en tilhører
- Liten i henhold til regelverket, mente advokat Bjørn Braathen, med stor erfaring fra arbeidsrettssaker. Braathen orienterte Forskerforbundets medlemmer onsdag om den bitre pillen forskere må svelge.
Neppe ”særlig uavhengige” likevel
Men er forskere ”særlig uavhengige”? Neppe, ifølge advokat Braathen, som har studert forskrifter og lovforarbeider til dette punktet i Arbeidsmiljøloven. Flere rettsavgjørelser og uttalelser fra Direktoratet for arbeidstilsynet peker i retning av en meget streng og avgrenset definisjon av hvilke stillinger som kan betegnes som særlig uavhengige.
- Full styring av egen arbeidsdag, sammenfatter Bjørn Braathen.
Dette innebærer at du selv bestemmer hva du skal gjøre, samt når du skal utføre arbeidsoppgavene. En særlig uavhengig arbeidstaker skal selv kunne vurdere behovet for sin egen arbeidsinnsats.
Dette passer i høyden inn i en beskrivelse av en forskningstermin, men langt fra som en stillingsbetegnelse for en med undervisningsplikt og administrasjonsoppgaver, mener Braathen.
Ukjent farvann framover
Både arbeidstaker og arbeidsgiversiden har vært samstemte i sin motstand mot alminnelig stempling. Forskerforbundet har vært avventende til løsningen fra arbeidsgivers side, og generelt lunken til ideen om å definere hele grupper av arbeidstakere som særlig uavhengige.
Unntatt fra hele arbeidstidskapittelet i loven: Er dette verd prisen for å slippe stemplingsuret?
- Meningsmålingen fra 2009 – riktignok før arbeidsgiver bestemte seg for å kalle forskere særlig uavhengige – viste en massiv motstand mot å innføre alminnelig tidsregistrering. Slik det står i dag, vet vi ikke hva alternativet blir om arbeidsgivers juridiske smutthullet ikke kan brukes, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Svein Olav Antonsen.
Det gikk opp et lys for mange medlemmene deres i dag. Synes du at Forskerforbundet har vært flinke nok til å informere medlemmene om for- og bakdelene ved å være særlig uavhengige?
