Utvalg avfeier atomkraft som samfunsmessig ulønnsomt
Atomkraft kan etableres og driftes med lav risiko for helse og miljø, men prislappen blir for høy, konkluderer et regjeringsoppnevnt utvalg.
Energiminister Terje Lien Aasland sammen med Jonny Hesthammer, direktør i Norsk kjernekraft Ola Borten Moe og leder for kjernekraftutvalget Kristin Halvorsen (SV). Utvalget overleverer sin rapport til energiministeren onsdag.
Foto: Lise Åserud
Fakta
Utvalget
- Oppnevnt av Energidepartementet i juni 2024 for å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.
- Målet har vært å gi en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge.
- Utvalget har bestått av eksperter på mange ulike fagområder som er viktige for en helhetlig vurdering av kjernekraft: Fysikk og kjemi, teknologi, økonomi, jus, etikk og samfunnsfag.
- Utvalget har vært ledet av Cicero-sjef og tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.
Kilde: Utvalget
Et regjeringsoppnevnt utvalg fikk i oppgave å besørge faktagrunnlag for diskusjonen om hvorvidt Norge bør satse på å utvikle kjernekraft. Utvalget er ledet av Kristin Halvorsen, leder for Cicero, og leverte sin rapport til energiminister Terje Aasland i dag onsdag.
Les rapporten her
«Utvalget vurderer at kjernekraft kan etableres, driftes og avvikles med lav risiko for helse og miljø i Norge.,» står det å lese i rapporten. Forutsetningen er at utbyggingen planlegges systematisk basert på internasjonale standarder for sikkerhet, sikring og sikkerhetskontroll av nukleært materiale og teknologi.
Det vil likevel ta minst 20 år å etablere kjernekraftproduksjon her til lands: «For et nytt kjernekraftland, som Norge vil være, er helhetlig utvikling av nødvendig regelverk, avklaring og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen mellom myndigheter og etablering av nødvendig infrastruktur, en omfattende og langvarig prosess.»
De omfattende prosessene som det vil bli nødvendig å sette i gang, gjør at kjernekraft i Norge er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med dagens utsikter til kostnader og markedspriser. «På grunn av at de store faste kostnadene knyttet til etablering av deponi og det omfattende myndighetsapparatet som må bygges opp, blir det uforholdsmessig dyrt å bygge ut «litt» kjernekraft i et land,» konkluderer utvalget i sin rapport.
Bidrar ikke til klimamål for 2050
Atomkraft har ikke potensial i seg til å oppfylle klimamålene i 2050 og må først og fremst ses som en løsning for å dekke et økt energibehov etter 2050, mener utvalget.
«En politisk beslutning om å introdusere kjernekraft nå, kan gjøre at investeringer i annen produksjonskapasitet, som kan komme inn tidligere, settes på vent,» er konklusjonen:
«Utvalget anbefaler derfor at det ikke allerede nå settes i gang en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge.»
- Skivebom
Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft AS er ikke nådig i sin kritikk utvalgets konklusjoner.
- Utvalget har ikke fått med seg hva debatten handler om i dag. Den eneste aktøren i Norge er et privat selskap som skal bygge lokal kraft til lokal industri uten subsidier, ved å etablere langsiktige strømavtaler. Utvalget har kun adressert kjernekraft i en nasjonal kontekst. Det er skivebom, sier Hestammer til Aftenposten.
