NTNU har over en milliard kroner i vedlikeholdsetterslep

På styremøtet onsdag vil rektor Gunnar Bovim orientere styret om arbeidet med vedlikehold og utvikling av bygningsmassen.

Omfattende registrering

I perioden 2010 til 2012 ble det gjennomført en omfattende tilstandsregistrering av bygningsmassen ved NTNU i henhold til Norsk Standard. Det vil si en definering av teknisk tilstandsgrad fra 0 til 3 der TG0 tilsvarer nybygg.

Den gjennomsnittlige tilstandsgraden for NTNUs bygninger var på 1,2, mens ingen av dem var så dårlige at de ble karakterisert som TG3.

Ifølge sakspapirene til styresaken har en økning i rammene til vedlikehold og oppgradering de siste årene gitt positive resultat. «I løpet av de fire siste årene kan vi spore en begynnende reduksjon av vedlikeholdsetterslep», heter det i dokumentet.

En vurdering i høst viser at ni prosent av bygningsmassen har fått en bedring av tilstandsgrad fra TG2 til TG1. NTNU har som målsetning at tilstanden ikke skal være dårligere enn TG1.

LES OGSÅ: Milliarder i etterslep på vedlikehold

Vil redusere etterslepet

Rektor har en intensjon om å redusere vedlikeholdsetterslepet i løpet av en tiårsperiode. En sentral forutsetning for dette er at etterslepet i bygninger knyttet til prosjektene i KVU-en for fremtidig lokalisering av NTNU og Ocean Space Center finansieres utenfor NTNUs ordinære rammer.

I fireårsplanen 2015-2018 er budsjettrammen for vedlikehold og utvikling av bygninger satt til 190 til 220 millioner kroner årlig.

Dette er ifølge Bovim nok til å ta vare på bygningsmassen på en forsvarlig måte. Han trekker likevel frem utilstrekkelig forebyggende vedlikehold gjennom flere tidligere år som en utfordring.

LES OGSÅ: Krever strakstiltak for eiendomsmassen
LES OGSÅ: Brannvesenet påpekter omfattende mangler

Vurderer salg av eiendom

Det samlede vedlikeholdsetterslepet er beregnet til mellom 1,3 og 1,8 milliarder kroner. Dette er etter at man har trukket fra bygningene som er berørt av prosjektene i KVU-en og Ocean Space Center.

Om NTNUs campusprosjekt realiseres, skal vedlikeholdsetterslepet være redusert i løpet av 10 år. Likevel ser man for seg behov for økonomiske omdisponeringer for å i tillegg ha nok midler til forebyggende vedlikehold, utvikling og oppgradering. Salg av eiendom, effektivisering av bygningsdriften eller arealeffektivisering er skissert som noen av alternativene.