Ønsker NTNU-eide, private institutter

- Jeg oppfatter NTNU Samfunnsforskning AS som et veldig vellykket prosjekt. Jeg ber administrasjonen om å utrede muligheten for nye AS-er innenfor nye fagområder, foreslo Bjarne Foss under onsdagens styrebehandling av midlertidighet.

Mer forutsigbarhet for forskerne

Foss tar til orde for at ferdige phd-er og post doc kan ansettes fast på ulike NTNU-eide forskningsinstitutter, organisert som aksjeselskap og regulert av Arbeidsmiljøloven alene, og ikke Tjenestemannsloven.

Privat sektor har en lavere terskel for å ansette fast, men også enklere anledning til å si opp ansatte i dårlige tider. Dette vil i alle fall skape en bedre forutsigbarhet for denne gruppen, hvor enkelte har titalls kontrakter på årsbasis.

Mer eksternvirksomhet, flere oppdragsforskere i vente

NTNU har en årlig utskiftning av fast vitenskapelig stab på rundt fem prosent. Per 1000 stillinger på NTNU blir ca 50 ledige årlig, i følge rektor Torbjørn Digernes.

Samtidig skal universitetene utdanne stadig flere doktorgradkandidater. Flesteparten av disse kan ikke regne med at en fast jobb venter på dem etter disputas. I påvente av fast førstestilling jobber over 300 på NTNU som eksternt finansierte oppdragsforskere.

Situasjonen for disse tilsatte krever drastisk nytenking, mener styremedlem Foss. Han peker på NTNU Samfunnsforskning AS som en modell for hvordan et nett av private arbeidsplasser utenfor fakultetene, men heleid og kontrollert av NTNU selv.

NTNU Samfunnsforskning som modell

Randsoneinstituttet driver eksternfinansiert forskning på det samfunnsvitenskapelige området. Foss ser for seg en match mellom NTNU økende oppdragsvirksomhet og randsoneløsninger på flere fagområder.

- Samfunnsforskning AS ekspanderer sin virksomhet år for år. Det er 100 prosent NTNU-eid og - kontrollert. Lønningene er sammenliknbare med universitetets, og det har en liten administrasjon. Flere ansatte har toerstillinger på NTNU. Samtidig har NTNU som mål å øke den eksternfinansierte virksomheten. Antall oppdragsforskere vil øke på NTNU. Vi må kunne tilby ordnede forhold for denne gruppen, fremholdt Foss.

Tilslutning fra flere styremedlemmer

Flere styrerepresentanter likte ideen. Ådne Cappelen – tidligere forskningsdirektør i SSB - ønsket en utredning av hvilke erfaringer Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi (SVT) har gjort seg.

- Vi bør vurdere å opprette randsone som en mulig løsning for denne gruppen forskere. Det kan også være en karrierevei etter en doktorgrad eller post doc ved NTNU. Et randsoneinstitutt kan også være et sted for å kvalifisere seg for fast stilling på et universitet. Samtidig ser jeg en fare ved at slike randsoneinstitutter kan øke faren for selvrekruttering, sa Cappelen.

- Jeg vil gjerne lære mer om NTNU Samfunnsforskning AS. Jeg ser samtidig at Foss her utfordrer andre her. For eksempel om randsoneinstitutter vil konkurrere med Sintef om eksterne midler, mente historieprofessor Ann Kristine Børresen.

”Et fundamentalt strategisk spørsmål”

Foss ønsket forslaget som en formell, forpliktende styresak med en utredning av muligheter og konsekvenser. Foss knytter ideen om ”mini-Sintef-er” til reduksjonen av midlertidige.

Rektor Torbjørn Digernes ser utfordringer langt utover midlertidighet om NTNU skulle bygge opp en portefølje av randsoneinstitutter for hvert fakultet.

- Dette har med å gjøre både hva som skal være vår kjernevirksomhet, og om våre rammebetingelser. Redusert økonomisk uttelling over statsbudsjettene kan være en av konsekvensene, sa Rektor.

Digernes kalte forslaget ”et fundamentalt strategisk spørsmål”.

- Slike randsoneinstitutter kan erodere NTNU for eksterne inntekter, mente prorektor for forskning, Kari Melby. Dette er problematikk som har vært knyttet til SVT, sa hun.

Tilbake til styret for drøfting

Verken Digernes eller styreleder Marit Arnstad var særlig lysten på å protokollføre en forpliktelse til å utrede forslaget.

Ideen om mini-Sintef-er i tilknytning til fakultetene er imidlertid ikke lagt død. Styret vil komme tilbake med en drøfting av saken.