Prisen å betale for plass

Det har vært en lang dags ferd mot natt og morgengry. Det er mer enn fem år siden NTNU startet arbeidet med å utrede en ny modell. Når den nå snart ser lyset, er det knyttet forventning og spenning til hvordan de nye prinsippene for internhusleie vil slå ut.

Spare og tjene

Lise Trondsen Sagdahl har vært prosjektleder for reformen i samarbeid med fakultetene.

- Modellen skal sørge for at brukerne av arealer ser arealkostnaden som en reell kostnad. Det de sparer i arealkostnader, kan de bruke til å styrke kjernevirksomheten, sier hun.

Prosjektlederen håper også at internhusleie gjør at utgiftene til leie av eksterne lokaler reduseres, og fører til bedre utnyttelse av eksisterende bygg. I neste omgang tror hun det kan gi rom for vekst noen steder.

- NTNU har fortsatt et betydelig utbyggingsbehov, spesielt på Dragvoll der det er mangel på studentarealer, sier hun.

Nyttig for mange

- Hvem tror du først og fremst vil ha glede av reformen?

- Hvis vi greier å forvalte tilgjengelige arealressurser godt, vil det komme mange til gode i tiden som kommer. Ved at flere får mulighet til å reservere rom som i dag står ledig deler av dagen, bør det bli enklere å finne egnede rom til studier, undervisning og forskningssamarbeid. Arealmangel har for eksempel vært et hinder for tverrfaglig aktivitet, sier Sagdahl.

Gulrot og pisk

Fakultet for naturvitenskap og teknologi har vært pilot. Erfaringene derfra er lovende. Etter å ha saumfart hver krik og krok, analysert bruken i forhold til behov og gjort tiltak for å utnytte plassen mest mulig effektivt, greide fakultetet å frigjøre 1 700 kvadratmeter og 44 kontorer. Arealet føres tilbake til NTNU og skal brukes av andre som trenger plass.

Og det er her gulrota dingler forlokkende foran nesetippen til fakultetene: Hvis de greier å utnytte plassen effektivt og spare arealkostnader, blir pengene altså ført tilbake til kjernevirksomheten.

Den nye ordninga vil også innebære at fakultetene får dekket husleie for et beregnet antall kontor multiplisert med gjennomsnittlig kontorstørrelse. Ei normert ramme for areal er altså gratis.

Og pisken? Den går ut på at fakultetene må betale en kvadratmeterpris for å leie kontorareal hvis de trenger mer plass enn det normerte.

Sambruk

Studentene kan merke seg at fra høsten 2012 vil alle lesesaler og generelle datasaler for lavere grads studenter være felles og åpne for alle, uavhengig av studieprogram og campus.

- Modellen har også sterke insentiver for sambruk av undervisningsrom, lesesaler og møterom på tvers av fakulteter og enheter, opplyser Sagdahl.

Trangt om plassen

Det er særlig på Dragvoll trangboddheten råder. UA besøkte i fjor høst Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Vi intervjuet professor Knut Holtan Sørensen ved Instiutt for tverrfaglige kulturstudier som var bedt om å flytte inn i et mindre kontor på grunn av plassmangelen. – Vi er vel det instituttet ved NTNU med minst areal per ansatt av samtlige institutt, konstaterte Sørensen den gangen.

Instituttleder Margrethe Aune fortalte at de vitenskapelig ansatte holder til på små og mellomstore kontor, og bare to eller tre pesoner har store kontor. Flere professorer har samme kontorstørrelse som stipendiater, og stipendiatene deler kontor.

Penger og atferd

- Vi har faktisk fått bedre vilkår siden sist, forteller Aune til UA i dag.

- Vi fikk tildelt et rom forbeholdt Censes og det tar unna ganske mange. Ikke det at folk får egne kontor, fortsatt sitter stipendiatene sammen, men det tror jeg blir framtida uansett, sier hun.

Nå for tida er det unntakstilstand for instituttet. Bygg 6, der halve instituttet sitter, er under oppussing. Neste år skal den andre halvparten av instituttet, i bygg 5, flytte. Det største problemet nå, mener Aune, er at de er spredt over tre bygg, men dette er midlertidig og ikke noe de kan gjøre noe med.

- Derfor synes jeg det er vanskelig å si noe om hvordan jeg tror internhusleie påvirker oss i framtida. Men det er interessant å se hvor stor tro man har på økonomiske virkemidler rent generelt ,sier hun.

Fortsatt trangt?

- Og for å gjette, tror jeg det betyr fint lite for oss på Dragvoll. Dette handler jo i stor grad om en infrastruktur som ligger ganske så fast. Sjøl om det skulle bli frigjort rom, for eksempel på Gløshaugen, på grunn av husleie, vil jo ikke det nødvendigvis bety noe for oss, spår instituttlederen.

Margrethe Aune tror imidlertid at det kan bety noe hvis normen for hvor stor plass den enkelte skal ha, blir fulgt. Hun understreker at hun ikke er helt enig i dette med kvadratmeter per hode, men tror at hvis dette tvinges igjennom, så vil de sannsynligvis se virkninger også på Dragvoll.

- Men å tro at husleia i seg sjøl vil presse fram ei slik omdisponering, det tror jeg er for optimistisk.

Jakter på plass

Ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap spøkte instituttlederen med at hun snart monterer motorvarmere på veggen utenfor og kjøper campingvogn da UA intervjuet henne i oktober. Borgunn Ytterhus viste oss rundt i de overfylte lokalene. Møterommet ble også brukt til grupperom, spiserom, eksamenslokale og phd-seminarer.

ISH holder til i bygg 11, som opprinnelig var ment for studentene. Rommene er mindre enn vanlig kontorstørrelse. Instituttet har de siste årene vokst og fått flere ansatte og studenter. Én nyansatt måtte for eksempel dele kontor med studenter som mottar tilrettelagt undervisning. En annen fikk kontorplass hos NTNU samfunnsforskning AS fordi instituttet fikk leie kontor der.

Ønsker seg nybygg

- Dersom hypotesen om at mange institutt beslaglegger areal de ikke trenger er korrekt, har jeg selvsagt store forventninger til at ISH kan få mer levelige forhold, sier Borgunn Ytterhus til UA i dag.

Men hun ser heller ikke bort fra at siden kampen om areal har vært såpass hard, så kan det være uttrykk for at instituttene på Dragvoll er så trangbodd at ingen har noen kvadratmeter å avgi.

- Dersom det er situasjonen, vil reformen i seg sjøl ikke bety annet enn at det vi på Dragvoll har visst lenge blir dokumentert. Da haster det enda mer med nybygg på Dragvoll, slår hun fast.

Kontorplass viktig

Ytterhus forteller at ISH er i rask vekst og har solide randsonesenter innenfor helse- og sosialfaglige forskningsområder. Hun mener samlokalisering er ei forutsetning for faglig innsats og kompetansebygging.

- Trangboddhet og usikkerhet rundt kontorplass gir energilekkasje. Fysisk nærhet og kontorplass er ei forutsetning for å opprettholde folks motivasjon og et godt arbeidsmiljø. Skal vi lykkes i dette kreves langsiktig arealplanlegging – fram til nå har situasjonen vært preget av brannslukking, sier hun.

Kontorstørrelse

Den veiledende normen for kontorstørrelsen til fast ansatte som jobber 50 prosent eller mer, er på 12, 5 kvadratmeter i nye bygg. Det betyr ikke at alle ansatte kommer til å sitte på nøyaktig like store kontor når internhusleia har fått virke ei stund. Fortsatt skal det være opp til fakultetene å fordele tilgjengelige rom og vurdere individuelle behov.

Går dette bra, da?

Hvis alt går etter alles planer, blir altså de nye prinsippene for internhusleie vedtatt på NTNUs styremøte i dag. Nå skal modellen testet ut i det virkelige livet, på et mangfold av fagmiljø, institutt og også på Vitenskapsmuseet. Heller ikke sentraladministrasjonen er unntatt og må venne seg til å multiplisere kvadratmeterpris og arealbruk.

Det blir ei spennende tid for prosjektleder Lise Trondsen Sagdahl.

- Er du sikker på at dere nå har tenkt på alt: Hva hvis det oppstår uventede bieffekter?

- Vi vil følge implementeringa av husleiemodellen nøye. Hvis ordninga får utilsiktede effekter, vil modellen tas opp til revisjon. Samarbeidet med fakultetene og studentene er viktig i denne fasen, slik at vi avdekker eventuelle utfordringer tidlig, sier Sagdahl.