Rose-maleriet henger på Gløs

NTNUs eiendomsforvaltning har de siste dagene lett med lys og lykte etter at ansatte på Dragvoll lurte på hvor oljemaleriet «Relasjon» er blitt av. Da vi første snakket med seksjonssjef Elin Sølberg kunne hun ikke svare på hvor det var og når det forsvant fra kantina på Dragvoll.

Men etter et par timer seinere kunne hun lettet oppklare saken:

- Maleriet henger i Tidsskriftsalen i Teknologibiblioteket. Vi vet ikke hvorfor det ble hengt opp der, men ansatte på Dragvoll-kantina mener å huske at det var noen med fra en kunstkomité den gangen det ble tatt ned, sier Sølberg.

Uvisst når det ble fjernet

Siden Dragvoll ble åpnet i 1978, har Roses «Relasjon» prydet den ene veggen i kantina. På et eller annet tidspunkt ble maleriet fjernet. I dag er det et annet kunstverk som henger på den samme veggen.

- Vi har registrert at det hang på veggen i 2002. Vi har forhørt oss rundt, men ingen kan huske når det ble fjernet fra Dragvoll. Antakelig må det ha skjedd en gang mellom 2002 og 2008, tror Sølberg.

Anerkjent samtidskunstner

Nå avdøde Knut Rose regnes for å være en av Norges mest kjente samtidskunstnere. Han var født i Trondheim og professor ved Statens Kunstakademi siden 1973. Hans verker er representert i museer og institusjoner både i Norge og utlandet. Kunstskribenten Hans-Jakob Brun beskrev Roses oljemalerier slik i Norges Kunsthistorie: «Roses billedverden vokser fram som en verden av paradokser og mystifikasjoner. Det er drømmebilder, oftest nærmest marerittbilder, hvor de anonyme menneskefigurene er både brutal herre og avmektig offer.»

Tampen brenner

UA tar turen til Tidsskriftsalen og kan med egne øyne se at her er Knut Roses oljemaleri sentralt plassert over en rad med lesesalsplasser. Vel tilbake på kontoret igjen blir vi kontaktet av seksjonssjef Jorunn Alstad fra Universitetsbiblioteket.

Hun vet mer om hvorfor maleriet til Knut Rose i sin tid havnet i Tidsskriftsalen.

- En vaktmester kom bærende på maleriet inn i biblioteket. Meningen var at det skulle på et lager i Hovedbygningen. Vi hadde akkurat pusset opp i Tidskriftssalen. Jeg spurte om det ikke kunne henge der i stedet for at det havnet på lager, forteller Alstad.

Og slik ble det. Akkurat når dette skjedde kan heller ikke seksjonssjefen ved Universitetsbiblioteket huske, men anslår at det må ha vært mer enn 5 år siden, kanskje nærmere 10 år. Hun forsikrer at alt foregikk i ordentlige former og at det ble gitt godkjenning for den nye plasseringa.

Forstyrret matroen

- Jeg tror det ble tatt ned fra Dragvoll i forbindelse med oppussing. Det vi fikk høre den gangen, var at de ikke ville ha det på Dragvoll. Folk ble forstyrret av bildet da de satt der og spiste. Men hvem disse personene var, og om det var et representativt syn, det vet jeg ikke, sier hun.

- Hva synes du om Knut Roses oljemaleri?

- Jeg synes det er kjempestilig og tøft. Det passer veldig godt i Tidsskriftsalen og jeg håper vi får beholde det. Men det kan jo hende noen på Dragvoll vil ha det tilbake, sier Jorunn Alstad.

Stormoens installasjon

Margrethe C. Stang og kollegene Ellen K. Gjervan og Annabella Skagen ved Institutt for kunst- og medievitenskap kritiserer i dag NTNU for ikke å ta godt nok vare på Dragvolls integrerte kunst. De reagerer også på at Geir Stormoens installasjon i naturstein nå bare framstår som et fragment. De store steinene er blitt færre og elvegrusen og vannet er borte. De mener et godt kunstverk er amputert.

- De endringene som er foretatt her, er gjort ut fra praktiske og bygningsmessige hensyn. Vannet førte til lekkasjer og etter utbedringene ble småsteiner fjernet fordi disse var full av algevekster etter å ha ligget nede i vannet. Noen var så store og tunge at det belastet underlaget, forklarer Sølberg.

Hun opplyser at de samtidig burde ha vurdert å flytte på et par steiner som står ute i gangarealet av hensyn til svaksynte og kravene til universell utforming.

Kontaktet ikke kunstneren

- Men mye av det vi har endret på, burde vi ikke ha gjort uten å ha kontaktet kunstneren først. Det beklager vi sterkt. Vi vil kontakte ham i nær framtid og få råd fra ham om hvordan NTNU kan få det beste ut av kunstverket.

Sølberg kan imidlertid glede Stang, Skagen og Gjervan med at ståltrådskyen vil bli lyssatt. Den er også en del av Stormoens installasjon. Skyen i taket ble sjekket nylig og skal være i orden. NTNUs seksjonssjef stusser derfor over at den ikke lyser på kveldstid.

- Vi har bedt elektriker sjekke dette på nytt og den vil i hvert fall være lyssatt i løpet av kort tid.

Kontakter fagmiljø

- Margrethe C. Stang foreslår at NTNU bør nedsette en komite, som sørger for at kunsten fungerer innenfor de rammene arkitektene planla. I tillegg mener hun noen bør få ansvaret for å utarbeide en oversikt over hvor NTNUs kunst er, og om den forvaltes godt nok. Det høres kanskje ut som en god idé?

- Ja, det gjør det. Vi startet på dette arbeidet i sin tid og fikk registrert 680 gjenstander. Det er derfor vi vet at Roses oljemaleri fortsatt hang der i 2002, og det var derfor vår kollega Arne Rønning nå fant ut at det henger i Tidsskriftsalen. Men vi har et forbedringspotensial, sier Sølberg.

Sølberg opplyser at de har en database for forvaltning, drift og vedlikehold, der all informasjon om NTNUs bygg er registrert, inkludert NTNUs kunst.

Hun ser likevel at eiendomsforvaltning og drift må få en avklaring på hvordan de skal følge opp NTNUs kunst både ute og inne. De må få rutiner på kontroll, slik at de vet at kunsten er til stede og i bra stand.

- Dessuten har vi et fagmiljø som kan mye om dette, så det vil være naturlig å ta kontakt med dem, sier hun.

Må leve med plast

Stang, Gjervan og Skagen liker heller ikke at NTNU erstatter levende planter med kopier i plast. Men disse vil bli stående:

- I området ved hovedinngangen og videre innover blir det for kaldt. Plantene fryser og dør. Per i dag ser vi ikke noen annen måte å gjøre det på enn å erstatte disse med plastplanter. Det vil fortsatt være ekte planter der det ikke er kaldt. Noen er skåret ned i forbindelse med rehabilitering, men de vil vokse opp igjen sier seksjonssjef Elin Sølberg.