Rektor Torbjørn Digernes, kunnskapsminister Øystein Djupedal, utvalgsleder Gerd Ersdal m.fl. da Ersdalrapporten ble lagt fram i 2007.Tore Oksholen
Kine Steinsvik ved Regjeringsadvokatens kontor viser til Ersdalutvalgets rapport.
De neste tre dagene skal retten ta stilling til årsakssammenhengen mellom hematologisk kreft og arbeidsmiljøet ved Rosenborg-laboratoriene. Advokat Steinar Winther-Christensen har representert 11 av saksøkerne i Rosenborg-saken – åtte har endt i forlik. Nå saksøker to enker staten etter at ektemennene døde av kreft i 2006 og 2007.
- Vi har reist saken fordi vi mener det er grunnlag for erstatningsansvar til de etterlatte, sier advokat Winther-Christensen. Begge enkenes menn har deltatt på de såkalte K20-kursene ved Rosenborg-laboratoriene, den ene var også delvis ansatt i en periode.
Advokaten: Vil påvise sammenheng
- Vi bygger saken på at det er eksponering av et eller annet slag fra det å ha jobbet og studert ved laboratoriene ved Rosenborg som har medvirket til kreftsykdom som de så døde av. Spørsmålet er, hvilke krav til årsakssammenheng kan stilles i et slikt tilfelle? spør Winther-Christensen, som torsdag vil støtte seg på epidemiologisk ekspertise. Fra NTNUs Institutt for Samfunnsmedisin kommer epidemiologen Lars Vatten og arbeidsmedisinforskeren Bjørn Hilt. Dessuten er professor Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Tom Kristian Grimsrud, lege og forsker ved Kreftregisteret, innkalt som vitner. Kun Lars Vatten har ikke tidligere vært involvert i saken.
- Jeg skal vurdere det som er gjort av dokumentasjon til nå, sier Lars Vatten, som skal vitne i saken i løpet av torsdag ettermiddag.
Vatten mener en epidemiologisk tilnærmingsmåte kan bringe nytt lys over dokumentasjonen, som tidligere har hatt et toksikologisk fokus. Der toksikologene er opptatt av hva av skadelige stoffer som kan ha ført til kreft og hvordan, vil epidemiologene forsøke å finne ut om opphopningen av syke som har vært ved Rosenborg-laboratoriene er en tilfeldighet eller ikke.
- Her gjelder det å finne et balansert syn, sier Vatten.
Greier ekspertene å bevise sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og kreftforekomsten vil de etterlatte ha krav på erstatning.
- Erstatningsbeløpene er ikke store, sier Winther-Chistensen og fortsetter:
- Partene er enige om summene, som er i størrelsesorden én million til hver av de etterlatte i tillegg til noen hundre tusen til barna til den ene.
Regjeringsadvokaten: Ingen sammenheng påvist.
Det er Kine E. Steinsvik hos Regjeringsadvokaten som fører saken på vegne av Staten. Steinsvik ønsker ikke å forhåndsprosedere, men sier følgende til UA:
- Vi mener det ikke er grunnlag for erstatningssøksmål, da det ikke kan gjøres gjeldende en årsakssammenheng mellom de to personenes eksponering og dødsårsak.
På spørsmål om hva forskjellen er mellom forlikene som ble inngått i de åtte øvrige tilfellene, og disse to tilfellene, svarer Steinsvik med å vise til Ersdalutvalgets rapport fra 2007. Dette utvalget kom fram til at det ikke var påvist ”sikker sammenheng” mellom laboratoriearbeidet ved Rosenborg og de krefttilfellene som har forekommet. Utvalget anbefalte den gang at ingen flere forlik ble inngått “før eventuell årsakssammenheng er ytterligere utredet”.
Utvalgsleder om sammenheng: - Kan bli vanskelig
UA spurte Gerd Ersdal om en statistisk signifikant, ”sikker sammenheng” i det hele tatt lar seg påvise i denne saken. Til sammen 49 personer ved Botanisk institutt fikk i 1997 tilbud om helseundersøkelse. "Det kan nok bli svært vanskelig" svarte Ersdal den gangen.
På spørsmål om svaret dermed kunne være både ja og nei svarte Ersdal: "Det er riktig. Jeg vil si at man burde ha inkludert flere i undersøkelsen den gang"
