Skal bli sykehus-universitet

”For å lykkes med integrering er det en forutsetning at vi jobber innenfor en kultur som gir grobunn for forsknings- og undervisningsaktivitet og som stimulerer til gjennomføring av forskning både ved universitet og sykehus. I dag mener gruppen at så ikke er tilfelle. Spesielt er forskningen lavt prioritert og i svært liten grad synliggjort i de daglige rutiner og gjøremål ved sykehuset.”

I forrige uke skrev UA at et utvalg som har til oppgave å utrede hvordan man kan knytte universitet og sykehus tettere sammen, har levert en rapport med 29 konkrete forslag til tiltak. Navneendring fra ”St. Olavs hospital” til ”Trondheim Universitetssykehus” et ett av dem.

Men om målet om tett integrasjon skal nås, må mer enn navneendring til. Rapporten fokuserer særlig på ulike organisasjonskulturer. Således står det å lese at ” universitet og sykehus er to ulike organisasjoner med ulik administrasjon, ulik departementstilhørighet, ulik rapporteringsplikt og til dels ulik strategi og ikke minst kultur.”

Utvalget mener at den tette integrasjonen med universitetet gjør St. Olavs Hospital unik i nasjonal så vel som internasjonal sammenheng. Men for å få til forskning er det nødvendig med tilstrekkelige ressurser i de kliniske avdelingene. ”På dette feltet er situasjonen ved St. Olavs Hospital bekymringsfull når det sammenlignes med andre universitetssykehus,” skriver utvalget.

3 av 4 med Ph.D

Om det skal bli fart på forskning i klinikk, må klinikksjefene være en drivende kraft. Her er det så ymse rundt om på sykehuset, ifølge arbeidsgruppas rapport: ”Klinikksjefen skal fylle en bredt definert rolle både som administrativ leder, faglig leder og forskningsleder. Noen steder fungerer det bra, mens andre steder mangler fokuset.”

Oppsummert: Om universitetssykehuset også skal fungere som et sykehusuniversitet, må forskningen integreres i sykehusets daglige virke. DMFs prodekan for forskning Helge Klungland har ledet gruppas arbeid. På spørsmålet om St. Olavs har et kulturproblem i så måte, svarer han slik:

- I den grad pasientbehandlingen har måttet få prioritet – og pasientbehandling skal alltid gå først – så blir forskningen skadelidende.

- Er klinikksjefene for dårlige på å prioritere forskning?

- Noen steder fungerer det godt, andre steder ikke.

- Et av målene arbeidsgruppa setter opp, er at 75 prosent av overlegene selv skal ha en Ph.D. Det fins klinikksjefer uten doktorgrader. Er det manglende forskningskompetanse hos dem som er forklaringen på manglende prioritering av forskning?

- Det blir for enkelt. Det fins klinikksjefer uten forskererfaring som har et klart blikk for forskningens betydning. Så fins det dem som ikke har det.

3 prosent innen 2014

St Olavs har vært herjet av skakkjørt økonomi i mange år. Klungland understreker at å få orden på økonomien er en nødvendig forutsetning for å skaffe seg armslag for å satse på forskning. Han berømmer sykehusledelsen for jobben som er gjort i så måte.

- Vi ser løfterike tegn når det gjelder budsjetteringen for årene som kommer. St. Olavs har satt av 10 millioner til forskning på årets budsjett, og man har vedtatt å sette av 3 prosent av Helse Midt-Norge til forskning, virkende fra 2014. Dette vil innebære en fordobling av nåværende aktivitet, sier Klungland.

Mål: 2 av 3

Rapportens 29 punkter foreslår tiltak over en bred skala, alt fra tiltak 1, ”gjensidig representasjon i ledergruppene” til ” tiltak 22, ”klinikk og fakultet skal ha de samme rutinene og prosedyrene for gjennomføring av forskningsprosjekter”.

Tiltakene er gruppert omkring 3 overskrifter: Klima for forskning (Strukturelle/kulturelle tiltak), Organisering av forskning og undervisning (Organisatoriske tiltak) og Forskningsmidler (Ressursmessige tiltak).

Klungland har klare ambisjoner med hensyn til gjennomføringen av tiltakene.

- Jeg har 3 år igjen som forskningsdekan. Målet mitt er at to tredjedeler av tiltakene skal kunne hakes av som gjennomført innen dess.