Storvask på Dragvoll

- Vi har ikke klart å finne noe i selve bygningskroppen som skulle tilsi at det fins muggsoppsporer i Dragvoll-komplekset, forteller driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist. Han har nå sendt ut en orientering til dekanene om resultatene av detektivjakten, som har pågått siden midten av januar. Orienteringen gir et sammensatt bilde.

Etterlatenskaper

- Om vi ikke har funnet en klar årsak, så har vi funnet mye støv, skitt og fugleetterlatenskaper i høyden i glassgårdene. Der er det også til tider fuktinngang og høye temperaturer. Slikt gir grunnlag for muggsoppvekst. Dette skal vi nå ta tak i og få rengjort, forklarer Bergquist.

Også andre steder i fellesarealene er det funnet grønske og fukt som vil bli fjernet.

I tillegg skal det tas tak utvendig:

- Vi vil fjerne all vegetasjon inntil bygningskroppen, og særlig områdene nær luftinntakene. Kulverter vil bli gjennomgått og rensket opp. Soppsporene fins over alt i naturen. Poenget er at vi ikke vil ha for høye konsentrasjoner inne.

Mat og planter

Bergquist forklarer at mange faktorer kan ha bidratt til problemene på Dragvoll:

- Hvis du ser på løken du har i kjøleskapet, så har skallet ofte svarte flekker. Det er de samme soppsporene som vi jakter på. Et bananskall eller en epleskrott som havner uoppdaget under et møbel eller blir liggende i en søppeldunk danner fort grunnlag for tilsvarende sporer.

Et annet tilholdssted kan være blomstene og trærne i glassgårdlandskapet. De blir vannet. Der kan det også dannes muggsopp. Dette må vi se nærmere på.

Framskynder avfallstiltak

Et siste tiltak som forhåpentligvis skal få ned mengden soppsporer, er å forsere utrullingen av Klimafot Avfall på Dragvoll. Økt avfallssortering og fjerning av søppeldunker fra kontorene vil trolig gi soppsporene dårligere livsvilkår.