- Mange i akademia kan føle at de ikke er smarte nok

Torsdag holder førsteamanuensis Marius Korsnes foredrag for midlertidig ansatte om impostor syndrome - altså bedragerfenomenet - frykten for at du skal bli avslørt, at det snart vil komme fram at du ikke er god nok.

- Jeg tror mange i akademia kan føle at de ikke er gode nok eller smarte nok. Det er en kultur der du får beskjed om hva du kan bli bedre på, men ikke så mye tilbakemelding på hva du faktisk får til, sier han.

Han mener det er et ekstra stort problem for midlertidig ansatte.

- De vet ennå ikke hva som kreves i jobben, og framtida er usikker. Konkurransen er tøff og kravene er høye, særlig til å få publisert. Mange stipendiater blir sykmeldt i løpet av doktorgradsperioden, og mange sliter med psykiske problemer, sier Korsnes.

- Er det meg de vil ha?

Han understreker at han egentlig ikke har noen formell kompetanse innenfor det han skal snakke om. Men han er opptatt av hvor viktig det er å skape trygghet for ansatte, og kanskje særlig de midlertidige. Han syntes selv det var krevende å være stipendiat.

Ingrid og Gleb ble utbrent under arbeidet med avhandlingen

- Jeg tenkte - var det egentlig meg de ville ansatte? Så skjønte jeg etterhvert at det faktisk var meg de ville ha, og det er meg de får, sier Korsnes, som i dag er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

 Og Korsnes bruker prinsipper fra improteater for å forklare hva stipendiatene trenger.

- Hvorfor akkurat improteater?

- Fordi det hjalp meg da jeg selv var stipendiat, jeg brukte det som en metode for å håndtere usikkerheten. Særlig var det viktig for å lære å snakke foran folk, sier Korsnes, som fortsatt driver med improteater på fritida.

Men prinsippene handler om mer enn det å kunne snakke foran folkemengder.

Sykefraværet øker ved NTNU

- Jeg mener det vi gjør innen improteater for å gjøre deltakerne tryggere, også kan brukes for å hjelpe ansatte å bli tryggere, sier Korsnes.

Prinsipper fra improteater

Å styrke hverandre isteden for å ha spisse albuer er ett av prinsippene. 

- Mange kjenner seg kanskje igjen i ønsket om å framstå litt smartere enn man egentlig er under lunsjpraten. Men det er viktigere å lytte aktivt isteden for å tenke på hva som skal være din smarte reaksjon på det som blir sagt, sier Korsnes. 

Han mener det er viktig å akseptere og være med på et argument fram til man har hørt det ferdig, isteden for å avvise argumentet raskt og holde på sitt.

Å ha rom for å feile er også nødvendig.

- Her har lederne et ansvar for å skape et arbeidsmiljø der det er rom for å feile. Man kan dessverre ikke bare sette i gang og feile i dagens kultur, da blir konsekvensene negative. Så her må man sørge for å sette sammen trygge grupper, sier Korsnes. 

Her kan også faste ansatte, som sitter i en tryggere posisjon, bidra, mener han.

- Selv stiller jeg ofte dumme spørsmål, og ofte viser det seg også at andre lurer på akkurat det samme som meg. Så her kan vi gå foran med gode eksempler på at det er lov å ikke vite og lov å ta feil.

Også fast ansatte kan slite

Han tror mange i universitetsmiljøet kan føle på at de ikke er gode nok, også de fast ansatte.

- Det er kanskje en ekstra stor utfordring i universitetssektoren. Man har tatt en lang utdanning sammen med veldig mange smarte mennesker, og mange av de du jobber med er veldig gode. Men det betyr ikke at du ikke er god nok for akademia! Man har lett for å se bare de som lykkes, og det er få som snakker om de artiklene de ikke fikk publisert, eller hvor mange ganger en artikkel har blitt avvist. 

Han mener også at alle fast ansatte bør ha kurs i presentasjonsteknikk. 

- Mange skal snakke foran en menneskemengde når de underviser. I improteater øver vi på akkurat det, og på at det å si noe feil er menneskelig- det gjør det lettere for studentene å relatere seg mer til deg. Vi er ikke maskiner.

Bør vise fram artiklene som blir avvist

Han ønsker seg en «wall of shame» på instituttene. 

Sykefraværet høyest blant stipendiater. Her er flest syke

- Mange institutter har en «wall of fame», altså gode artikler som har blitt publisert i gode tidsskrifter. Men vi bør også ha en «wall of shame» - de artiklene som blir avvist! Det er en enorm mengde med feiling som må til før man kan lykkes. Det får du nesten aldri høre om, kanskje sier en venn med lav stemme: vet du, den ble avvist, den artikkelen min. Det kan ta årevis å få publisert en artikkel, og det må vi kunne være mer åpne om, sier Korsnes.

- Er kvinner mer utsatt for å få «impostor syndrome»?

- Begrepet kommer fra 70-tallet, da ble det kalt «impostor-fenomenet», og handlet om at kvinner kan slite med denne følelsen i akademia. I dag tror jeg slett ikke bare det er kvinner som opplever det, men kanskje kan de være mer sårbare, og ha blitt tillært at de er mindre verdt, sier han. 

Dersom man sliter med negative tanker om seg selv, er det viktigste å finne noen å prate med om dette, mener Korsnes.

- Det kan være en venn eller en kollega. Da finner du mest sannsynlig ut at folk ikke går rundt og tenker at du ikke er god nok. 

- Vil redusere stigmaet

Xiaoran Gao er leder for Dion, NTNUs interesseorganisasjon for doktorgradsstipendiater, postdoktorer og andre midlertidige vitenskapelige ansatte ved NTNU, som arrangerer møtet.

- Dion har vært opptatt av ansattes mentale helse i mange år. I akademia er det viktig at ansatte presterer, mens behovet for støtte til å trives får mindre oppmerksomhet. Da er det viktig å finne plass for disse samtalene. Vi prøver å normalisere det å ikke føle seg god nok og redusere stigmaet, sier hun. 

Hun sier bedragersyndrom er noe mange opplever gjennom karrieren, og at midlertidig ansatte er spesielt sårbare. 

- De har ingen fast jobb, og mange kommer fra andre land, og må dermed navigere i kulturelle forskjeller. Endel kan få en følelse av å ha en fragmentert identitet, noe som kan bygge opp under bedrager-følelsen, sier hun. 

Bør støtte de midlertidige

Hun mener NTNU bør styrke støtten til de midlertidige. 

- Flere mentorprogrammer og opplæring av veiledere i mentorrollen trengs. Hvis det skulle oppstå sykefravær eller hvis noen varsler om problemer, bør NTNU ha gode oppfølgingstiltak for å hjelpe de ansatte tilbake til et sunt arbeidsmiljø, sier hun. 

Hun mener det trengs flere initiativer for å sikre at midlertidig vitenskapelig ansatte føler seg velkomne, godt informerte og trygge på arbeidsplassen. 

- Det overordnede målet bør være å legge til rette for at de ansatte kan trives – ikke bare overleve – i sin tid ved NTNU, sier hun.

Hun sier Dion vil fortsette å sette søkelys på disse temaene gjennom workshops, seminarer og diskusjoner som ikke bare øker bevisstheten, men også gir praktiske verktøy.