- Den norske Nobelkomiteens troverdighet er i akutt krise

Stockholm: Den norske Nobelkomiteen er i en akutt troverdighetskrise. Resolutt handling må til for at den skal gjenopprettes. Faren er at bunkermentalitet hindrer komiteens medlemmer i å handle.

- Nobelkomiteen har både en akutt troverdighetskrise og et langsiktig problem med den politiske styringen, sier Gøran Hansson.
Publisert

Slik kan kritikken fra Göran K Hansson oppsummeres. Han bør vite hva han snakker om, som tidligere generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien, som deler ut prisen i kjemi og fysikk, tidligere nestleder i Nobelstiftelsens styre og tidligere leder av Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin.

Den norske Nobelkomiteen bør ta lærdom av hvordan svenskene håndterte skandalen i Svenska Akademin, er Hanssons klare råd. Fordi:

- Krisen som den norske Nobelkomiteen er inne i, er nesten verre enn den som Svenska Akademien var i, fordi den norske krisen også har en internasjonal dimensjon.

Mer om dette siden. Først om en annen skandale i en Nobelkomites nærhet, hvor Hansson var en av dem som fikk i oppgave å rydde opp.

Hansson er tidligere generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien. Han har fremdeles kontorplass her.

Et «glädjetjut» i Trondheim

Det var i Hanssons funksjon som leder for Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin at undertegnede intervjuet ham i 2014. Foranledningen var denne, slik han beskriver den i sin memoarbok I Nobels hemliga tjenst:

Telefonsamtalet till John O’Keefe forlöpte lugnt och städat. Han var glad för priset och för att dela det med May-Britt och Edvard. Nästa samtal gikk till Trondheim, och blev helt annorlunda. Jag nådde May-Britt när hon satt i möte med labbet. Hon talade om at hon inte hade tid att prata,men jag lyckades övertyga henne om att gå ut ifrån mötesrummet så att jag kunne ge henne ett viktig beskjed. När jag hunnit säga att hon och Edvard skulle få årets Nobelpris kom ett glädjetjut som fölgdes av stamningar och snyftningar.

Fra "gledjetjut" til Nobelforelesning: May-Britt Moser holder sin tale under Nobelseremonien i Stockholm i 2014.

Å gi prisen til dem var veldig fint.

Göran K. Hansson

Tildelingen til Moserne og O’Keefe var den siste Hansson foresto som komiteens leder. To år senere eksploderte Macchiarini-affæren i mediene. Eksplosjonen skjedde ikke langt unna komiteen – flere i Nobelforsamlingen hadde blamert seg ved å gå god for Macchiarini lenge etter at de burde forstått hva han hadde gjort (se faktaboks).

Fakta

Macchiarinis forskningsfusk

  • Fra 2010: Kirurgen Paolo Macchiarini driver forskning og undervisning ved KI, samt eksperimentelle operasjoner ved universitetssykehuset, hvor deler av pasientenes luftrør ble byttet ut med plastrør som ble dekket med stamceller fra pasienten. To av pasientene døde siden.
  • 2014: Fire leger anmelder Macchiarini for å ha forfalsket forskningsresultater.
  • 2015: En ekstern utreder kommer fram til Macchiarini har gjort seg skyldig i forskningsfusk.
  • 2016, februar: KIs rektor Anders Hamsten går av. September: Tidligere KI-rektor Harriet Wallberg tvinges til å trekke seg fra stillingen som universitetskansler.

- Hansson, de gangene jeg så deg i 2014 var du alltid så glad ...

- Ja, å gi prisen til dem var veldig fint, jeg var glad for det.

- Så hendte dette med Macchiarini. Hvordan opplevde du det?

- Jeg kunne ikke forstå hvordan ledelsen ved Karolinska Institutet kunne gjøre slike totale feilbedømninger og håndtere saken så ille. At de kunne tro på ham så lenge, jeg kunne ikke begripe det. Det hele var skammelig for et medisinsk universitet.

- Noen kan bli nødt til å avgå

Hansson, da som leder for Vetenskapsakademien, handlet resolutt, og de i Nobelutvalget som var involverte ble stengt av. Resolutt handling behøves nå, er budskapet.

- Hvilke av de erfaringer dere gjorde etter skandalen i Svenska Akademiens, mener du er overførbare til den norske Nobelkomiteen?

- At man må rydde opp. Det er smertefullt. Noen kan bli nødt til å avgå, slik var det i tilfellet Svenska Akademien.

- I en kronikk i Aftenposten avlegger du komiteens nestleder Asle Toje en kritisk visitt. Mener du han bør trekke seg som medlem i Nobelkomiteen?

Det eneste å si om dette, er at han tar feil.

Asle Toje

- Jeg mener han iallfall må legge alle kortene på bordet. Hvorfor forefinnes han i Epstein-filene? Jeg ser at han har endret forklaring flere ganger. Alt må fram. Siden får man vurdere hva som bør skje, sier Hansson, og legger til:

- Så mener jeg det har vært uklokt av ham å pleie så nær kontakt med kretsen omkring Trump, ettersom Trump jo så tydelig har signalisert sin forventning om å få fredsprisen.

UA har forelagt Toje Hansons kritikk. I en epost svarer den norske Nobelkomiteens nestleder slik:

- Det eneste å si om dette, er at han tar feil. Jeg har ikke forandret forklaring. Jeg har aldri møtt eller kommunisert med Epstein. 

Foreslår Nobelforsamling

Hansson påpeker at den norske Nobelkomiteen er den eneste som deler ut en Nobelpris uten å ha en større gruppe eksperter å rapportere til underveis i arbeidet. Han mener at den nåværende konstruksjonen kan føre til en «bunkermentalitet», og at det ville være bedre om Stortinget kunne velge en større ekspertgruppe, som i sin tur utpeker Nobelkomiteens medlemmer.

- Så vil jeg også peker på det akutte problemet med Epstein-filene og Torbjørn Jaglands rolle i kontakt med Epstein, som har utløst en troverdighetskrise, sier han.

Svenska Vetenskapsakademiens tidligere generalsekretær råder Den norske Nobelkomiteen til å opprette en egen referansegruppe i form av en Nobelforsamling, på liknende sett som de svenske prisutdelerne. Denne kan oppnevnes av Stortinget, og kan gjerne bestå av tidligere politikere, samt forskere og fagfolk av ulike profesjoner. Denne forsamlingen kan så få i oppgave å oppnevne komiteens medlemmer, samt fungere som et organ komiteen kan søke råd og forankre sine beslutninger hos.

Slik skapes en avstand mellom komiteen og Stortinget. Dermed blir man mindre sårbar for urettmessig kritikk fra statsledere og andre som måtte være misfornøyde med tildelinger.

- Slik vil det også bli mulig å avsette komitemedlemmer som gjør seg bort, sier Hansson.

Den vanskeligste prisen

- Hva er, slik du leser situasjonen, den norske Nobelkomiteens største problem akkurat nå?

- Man har et akutt problem, en akutt troverdighetskrise, utløst av Epstein-filene og Torbjørn Jaglands rolle i kontakt med Epstein. Det er det akutte problemet. Det langsiktige problemet er dels den direkte politiske styringen, og dels også at man ikke har denne referansegruppen å forankre beslutningene i. Og det kan føre til at man av og til kan havne feil.

Hansson mener man også må erkjenne at fredsprisen kanskje er den vanskeligste prisen å dele ut.

- Hvorfor?

- De vitenskapelige prisene deles ut for oppdagelser. Man kan verifisere hvem som oppdaget Higgs-partikkelen, eller knekte DNA-koden. Bare man går grundig nok til verks, finner man svaret.

- Det fins en fasit?

- Presis. Det fins ingen fasit på hvem som er best til å bygge fred. Dessuten deler vi ut vitenskapsprisene for oppdagelser som er gjort. Ingen får priser for noe man kanskje vil oppdage en gang i framtida. Moserne fikk ikke prisen for sitt første gjennombrudd, men etter flere, som var grundig dokumenterte. Mens man med fredsprisen ønsker å påvirke pågående prosesser. Det er det vanskeligste.

UA har forespurt den norske Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes om hans kommentar til Hanssons forslag til endringer. I en epost svarer komiteens medie- og kommunikasjonsansvarlige Erik Aasheim med å vise til Stortinget.

- Dette er spørsmål som må rettes til Stortinget. Det er de som oppnevner Nobelkomiteen og lager regelverk knyttet til dette arbeidet, skriver Aasheim.