- Den norske Nobelkomiteens troverdighet er i akutt krise
Stockholm: Den norske Nobelkomiteen er i en akutt troverdighetskrise. Resolutt handling må til for at den skal gjenopprettes. Faren er at bunkermentalitet hindrer komiteens medlemmer i å handle.
- Nobelkomiteen har både en akutt troverdighetskrise og et langsiktig problem med den politiske styringen, sier Gøran Hansson.Foto: Tore Oksholen
Slik kan kritikken fra Göran K Hansson oppsummeres. Han bør
vite hva han snakker om, som tidligere generalsekretær i Kungliga
Vetenskapsakademien, som deler ut prisen i kjemi og fysikk, tidligere nestleder i Nobelstiftelsens styre og tidligere
leder av Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin.
Den norske Nobelkomiteen bør ta lærdom av hvordan svenskene
håndterte skandalen i Svenska Akademin, er Hanssons klare råd. Fordi:
- Krisen som den norske Nobelkomiteen er inne i, er nesten
verre enn den som Svenska Akademien var i, fordi den norske krisen også har en
internasjonal dimensjon.
Mer om dette siden. Først om en annen skandale i en Nobelkomites
nærhet, hvor Hansson var en av dem som fikk i oppgave å rydde opp.
Hansson er tidligere generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien. Han har fremdeles kontorplass her.Foto: Tore Oksholen
Et «glädjetjut» i Trondheim
Det var i Hanssons funksjon som leder for Nobelkomiteen for
fysiologi eller medisin at undertegnede intervjuet ham i 2014. Foranledningen var
denne, slik han beskriver den i sin memoarbok I Nobels hemliga tjenst:
Telefonsamtalet
till John O’Keefe forlöpte lugnt och städat. Han var glad för priset och för att dela det med May-Britt och Edvard. Nästa samtal gikk till Trondheim, och blev
helt annorlunda. Jag nådde May-Britt när hon satt i möte med labbet. Hon talade
om at hon inte hade tid att prata,men jag lyckades övertyga henne om att gå ut
ifrån mötesrummet så att jag kunne ge henne ett viktig beskjed. När jag hunnit säga
att hon och Edvard skulle få årets Nobelpris kom ett glädjetjut som fölgdes av stamningar
och snyftningar.
Fra "gledjetjut" til Nobelforelesning: May-Britt Moser holder sin tale under Nobelseremonien i Stockholm i 2014.Foto: Kristoffer Furberg
Å gi prisen til dem var veldig fint.
Göran K. Hansson
Tildelingen til Moserne og O’Keefe var den siste Hansson
foresto som komiteens leder. To år senere eksploderte Macchiarini-affæren i
mediene. Eksplosjonen skjedde ikke langt unna komiteen – flere i Nobelforsamlingen
hadde blamert seg ved å gå god for Macchiarini lenge etter at de burde forstått
hva han hadde gjort (se faktaboks).
Fakta
Macchiarinis forskningsfusk
Fra 2010: Kirurgen Paolo Macchiarini driver forskning og undervisning ved KI, samt eksperimentelle operasjoner ved universitetssykehuset, hvor deler av pasientenes luftrør ble byttet ut med plastrør som ble dekket med stamceller fra pasienten. To av pasientene døde siden.
2014: Fire leger anmelder Macchiarini for å ha forfalsket forskningsresultater.
2015: En ekstern utreder kommer fram til Macchiarini har gjort seg skyldig i forskningsfusk.
2016, februar: KIs rektor Anders Hamsten går av. September: Tidligere KI-rektor Harriet Wallberg tvinges til å trekke seg fra stillingen som universitetskansler.
- Hansson, de gangene jeg så deg i 2014 var du alltid så
glad ...
- Ja, å gi prisen til dem var veldig fint, jeg var glad for
det.
- Så hendte dette med Macchiarini. Hvordan opplevde du
det?
- Jeg kunne ikke forstå hvordan ledelsen ved Karolinska
Institutet kunne gjøre slike totale feilbedømninger og håndtere saken så ille.
At de kunne tro på ham så lenge, jeg kunne ikke begripe det. Det hele var
skammelig for et medisinsk universitet.
Hansson, da som leder for Vetenskapsakademien, handlet
resolutt, og de i Nobelutvalget som var involverte ble stengt av. Resolutt
handling behøves nå, er budskapet.
- Hvilke av de erfaringer dere gjorde etter skandalen i Svenska Akademiens, mener du er overførbare til den norske Nobelkomiteen?
- At man må rydde opp. Det er smertefullt. Noen kan bli nødt
til å avgå, slik var det i tilfellet Svenska Akademien.
- I en kronikk i Aftenposten avlegger du komiteens nestleder Asle Toje en kritisk visitt. Mener du han bør trekke seg som medlem i
Nobelkomiteen?
Det eneste å si om dette, er at han tar feil.
Asle Toje
- Jeg mener han iallfall må legge alle kortene på bordet. Hvorfor
forefinnes han i Epstein-filene? Jeg ser at han har endret forklaring flere
ganger. Alt må fram. Siden får man vurdere hva som bør skje, sier Hansson, og
legger til:
- Så mener jeg det har vært uklokt av ham å pleie så nær
kontakt med kretsen omkring Trump, ettersom Trump jo så tydelig har signalisert
sin forventning om å få fredsprisen.
UA har forelagt Toje Hansons kritikk. I en epost svarer den norske Nobelkomiteens nestleder slik:
- Det eneste å si om dette, er at han tar feil. Jeg har ikke forandret forklaring. Jeg har aldri møtt eller kommunisert med Epstein.
Foreslår Nobelforsamling
Hansson påpeker at den norske Nobelkomiteen er den eneste som deler
ut en Nobelpris uten å ha en større gruppe eksperter å rapportere til underveis
i arbeidet. Han mener at den nåværende konstruksjonen
kan føre til en «bunkermentalitet», og at det ville være bedre om Stortinget
kunne velge en større ekspertgruppe, som i sin tur utpeker Nobelkomiteens medlemmer.
- Så vil jeg også peker på det
akutte problemet med Epstein-filene og Torbjørn Jaglands rolle i kontakt med
Epstein, som har utløst en troverdighetskrise, sier han.
Svenska Vetenskapsakademiens tidligere generalsekretær råder Den norske
Nobelkomiteen til å opprette en egen
referansegruppe i form av en Nobelforsamling, på liknende sett som de svenske prisutdelerne. Denne kan oppnevnes av Stortinget,
og kan gjerne bestå av tidligere politikere, samt forskere og fagfolk av ulike
profesjoner. Denne forsamlingen kan så få i oppgave å oppnevne komiteens
medlemmer, samt fungere som et organ komiteen kan søke råd og forankre sine beslutninger hos.
Slik skapes en avstand mellom komiteen og Stortinget. Dermed
blir man mindre sårbar for urettmessig kritikk fra statsledere og andre som
måtte være misfornøyde med tildelinger.
- Slik vil det også bli mulig å avsette komitemedlemmer som
gjør seg bort, sier Hansson.
Den vanskeligste prisen
- Hva er, slik du leser situasjonen, den norske
Nobelkomiteens største problem akkurat nå?
- Man har et akutt problem, en akutt troverdighetskrise,
utløst av Epstein-filene og Torbjørn Jaglands rolle i kontakt med Epstein. Det
er det akutte problemet. Det langsiktige problemet er dels den direkte
politiske styringen, og dels også at man ikke har denne referansegruppen å
forankre beslutningene i. Og det kan føre til at man av og til kan havne feil.
Hansson mener man også må erkjenne at fredsprisen kanskje er
den vanskeligste prisen å dele ut.
- Hvorfor?
- De vitenskapelige prisene deles ut for oppdagelser. Man
kan verifisere hvem som oppdaget Higgs-partikkelen, eller knekte DNA-koden.
Bare man går grundig nok til verks, finner man svaret.
- Det fins en fasit?
- Presis. Det fins ingen fasit på hvem som er best til å
bygge fred. Dessuten deler vi ut vitenskapsprisene for oppdagelser som er
gjort. Ingen får priser for noe man kanskje vil oppdage en gang i framtida.
Moserne fikk ikke prisen for sitt første gjennombrudd, men etter flere, som var
grundig dokumenterte. Mens man med fredsprisen ønsker å påvirke pågående
prosesser. Det er det vanskeligste.
UA har forespurt den norske Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes om hans kommentar til Hanssons forslag til endringer. I en epost svarer komiteens medie- og kommunikasjonsansvarlige Erik Aasheim med å vise til Stortinget.
- Dette er spørsmål som må rettes til Stortinget. Det er de som oppnevner Nobelkomiteen og lager regelverk knyttet til dette arbeidet, skriver Aasheim.