Boka som fornyer energidebatten!

Boka er skrevet av Jonas Nøland, professor i elkraftsystemer ved NTNU, med gode illustrasjoner av Sara Nøland. Til å være faktabok, fikk den uvanlig bred medieomtale fredag 2. januar. Grunnen til det er nok at mange av mediene/journalistene som fikk boka til gjennomsyn, så at den punkterer flere av de mytene som kommersielle aktører har skapt i energisektoren.

Først i den køen står vindkraftoperatørene, organisert i NHOs landsforening Fornybar Norge. De hevder at vi bare kan nå klimamålene med mer vindkraft, og at vindkraft på land er den billigste energien vi kan skaffe fram. Det blir spennende å se om vindkraftbransjen nå skal forsøke å svekke Jonas Nølands faglige troverdighet!

Ifølge NTNUs hjemmesider er Nøland i tre år på rad, årene 2023-24-25, oppført på listen Standford University publiserer over de to prosent fremste forskerne i verden, på fagfeltene elektro og energi. Mer fra hans imponerende CV kan leses her. 

Nøland er altså ingen hvem-som-helst i energisammenheng, og han har klart å formidle kompliserte sammenhenger for ikke-fagfolk på en uvanlig god måte. Her har ektefellen Sara Nøland ikke bare bidratt med svært gode illustrasjoner. Hun er lege, og sammenligningene av energielementer med kroppsfunksjoner er det hun som har bidratt med. Jeg har lest boka, og er rett og slett imponert. Her er det en sjelden kombinasjon av fagkunnskap på høyt nivå med en unik evne til kommunikasjon.

Imponert av boka er også Norges vel mest brukte og anerkjente energianalytiker, Tor Reier Lilleholt. Han har lagt ut denne omtalen av boka på sosial medier: 

«Hei alle Norske kraftdebattanter, journalister og politikere!

Boka «Energikrisen» av Professor Jonas Kristiansen Nøland har jeg hatt gleden av å lese, og jeg går som kraftanalytiker god for innholdet og de mulige løsningene. Jeg har også stor sans for en slik faktabasert tilnærming til kraftsystemets tilstand. Ved å bruke kroppen og andre kjente mekanismer som illustrasjoner gjør det boken lettlest og folkelig.

ALLE journalister, politikere og bransjefolk bør lese denne boka før man går ut i den offentlige debatten og mener noe samt stiller de riktige spørsmålene. Ja, alle som har sterke meninger for det ene eller andre i kraftdebatten kan jo også med fordel lese seg opp på en del fakta. Det er lov å ha ulikt syn, men grunnlaget for hva man diskuterer og mener noe om bør ha et nogenlunde felles grunnlag. Det er viktig at vi kan ha en faktabasert diskusjon om fremtiden for vårt mer og mer viktige kraftsystem da det står overfor en ny stor bølge av endring som følge av den nødvendige elektrifiseringen.

Denne boka forklarer først hvilke viktige energi og elektrisitet-begrep vi må kunne før den gir en god forklaring til status for dette kraftsystemet og til slutt gir den også noen sammensatte, men mulige løsninger på retning det kan være lurt å gå for å skape et bærekraftig, sikkert og konkurransedyktig kraftsystem for kommende generasjoner.

God lesning til dere alle og gratulerer til Jonas med en saklig og faktabasert bok som fint kan være pensum på flere nivå.» 

Det bør egentlig forundre oss hvor lenge kraftbransjen, og spesielt vindkraftoperatørene, har fått lov til å definere energidebatten her i landet. Hvis våpenindustrien vår hadde krevd å få definere forsvarspolitikken på samme måte, ville det fort blitt slått ned på. Også legemiddelindustrien ville blitt kjapt parkert om den prøvde å styre helsepolitikken.

Men den helkommersielle kraftbransjen har stort sett sluppet lett unna. Det gjelder også medienes kritiske blikk, noe som ikke tjener mediene til særlig ære. Forhåpentligvis har seriøse journalister med denne boka nå fått grunnlag for å se kraftbransjen mer kritisk i kortene enn det vi har sett til nå!

Som eksempel har vindkraftbransjen klart å få begrepet «fornybar energi» til å bli en slags trylleformel for at vi kan oppnå de til dels helt urealistiske klimamålene våre politikere stadig vedtar. Poenget i klimasammenheng er jo ikke at den energien vi bruker skal være «fornybar», men at den skal være utslippsfri! Så langt dette da er mulig. Hverken geotermisk energi (også kalt jordvarme) eller kjernekraft er teoretisk sett «fornybar» energi, men begge kan i realiteten produseres «utslippsfritt» i uendelige mengder.

Det er all grunn til å merke seg det, når analytiker Lilleholt skriver « - - jeg går som kraftanalytiker god for innholdet og de mulige løsningene.» Det betyr at han gir godkjentstempel til bokas klare konklusjon om at kjernekraft er den åpenbare framtidige løsningen.

Nøland slakter vindkraft, men han gjør det ikke på grunnlag av de negative konsekvensene vindkraftverk har på natur, flora og fauna, verdien av hus og hytter og menneskers levekår generelt der vindkraftverk etableres. Han sier klart i boka at han ikke er imot vindkraft som teknologi. Han slakter rett og slett vindkraften på rent kommersielt grunnlag.

Ifølge Nøland er de reelle kostnadene av vindkraft, for forbrukeren, 2,5 ganger høyere enn produksjonskostnaden. Det henger sammen med de kostnadene vindkraften utløser, og som i vesentlig grad ender på kjøpernes nettleie. Når det gjelder slike kostnader stiller vindkraft i en egen klasse. 

Disse kostnadene har Nøland tidligere illustrert i dette bildet, i en artikkel i Teknisk Ukeblad: 

Til sammenligning: Når en forbruker kjøper noe hos Elkjøp, enten det er en mobil eller en PC, så er det butikkprisen som er interessant. Ikke hva produksjonsprisen er i Kina eller Sør-Korea.

Vindkrafttilhengere hevder stadig at kjernekraft er veldig mye dyrere enn vindkraft. Sammen med professorkollega ved NTNU, Jan Emblemsvåg, har Nøland punktert også denne myten. Det gjorde de i en artikkel i Universitetsavisa med tittelen «Kjernekraftens åpenbare strømprisfordel skjules i kortsiktige analyser». I denne artikkelen illustrerer de med denne grafikken at kjernekraft i et livsløpsperspektiv er høyst konkurransedyktig: 

Det mest sviende i Lilleholts omtale av boka, er nok kritikken av både mediene og vårt politiske establishment. Avslutningsvis gjentar jeg derfor en av Lilleholts anbefalinger. På en elegant måte får han her passe indirekte fram at mange aktører i energidebatten mener mye om forhold de stort sett har lite greie på:

«ALLE journalister, politikere og bransjefolk bør lese denne boka før man går ut i den offentlige debatten og mener noe.»