Kvantefysikk med Don Quijote

Det var en av disse kveldene hvor akademia viser seg fra sin mest forlokkende side. På NTNUs kveldsmøte «Kvanteteknologi – forstå teknologien før den endrer verden?» lå det en forventning i luften. Folk minglet. En øl med litt kvantefysikk er nerdens drøm!

Her kan du se kveldsmøtet 

Erik Folven, Sol Jacobsen, Kristian Gjøstenn, Ida-Marie Høyvik og Jacob Linder tok scenen for å presentere sine perspektiver. Det er ingen liten bragd å skulle forklare kvantemekanikkens intrikate natur for et bredt publikum. 

Det er forståelig at man i en slik setting må holde et overfladisk nivå; ellers blir temaet fort så komplisert at de fleste av oss faller av før den første bølgefunksjonen er tegnet ferdig.

TikTok-akademia og det «fremragende»

Men det er her en bekymring begynner å gnage. I det siste virker det som om presentasjoner fra NTNU har fått et visst «TikTok-preg». Hver forsker fikk ikke mer enn sju minutter. 

Er det virkelig slik at vi har blitt så utålmodige at vi ikke tåler litt lengre? Kanskje kunne vi hatt færre foredragsholdere og gitt hver av dem tid til å faktisk gå litt mer i dybden?

Alt føles også stadig mer «amerikanisert». Alt skal være «fremragende», pakket inn i profesjonelle videoer og glansede bilder. Men i jakten på den perfekte visuelle presentasjonen, mister vi kanskje noe av det essensielle. Man kan ofte komme like langt (om ikke lenger) med et stykke kritt og en god gammeldags tavle.

Den militære horisonten

Det var imidlertid da vi kom til del to av kvelden, koblingen til næringslivet, at det hele tok en merkelig vending. Av de tre inviterte foredragsholderne fra utsiden av NTNU, representerte to av dem direkte forsvarsinteresser: Forsvaret selv og Kongsberg Gruppen. Den tredje kom fra DNV (Det Norske Veritas), som i dette tilfellet fokuserte tungt på sikkerhet og som kjent, har en rekke prosjekter tett koblet til militær sektor.

Panelet fremstod, i beste fall, som ekstremt ensidig. Det virket som om hovedmålet med å presentere kvanteteknologiens framtid for studentene var rekruttering til et stadig mer militarisert samfunn. Er det dette som er «Kunnskap for en bedre verden»?

Kvantefysikken, slik vi hørte om i den første delen av møtet, er jo så uendelig mye mer enn kryptering, sikkerhet og våpensystemer. Hvor var stemmene fra helsevesenet? Det var ingen kollegaer fra helse eller miljø å se blant de i panelen.

Ved å snevre inn feltet til «sikkerhet» og «forsvar», svikter vi studentene våre ved å ikke vise dem hele bredden av hvordan deres kompetanse kan brukes til å løse sivile og humanitære utfordringer.

Pasifisme som rasjonalitet

Kanskje er arrangørene ved NTNU uenige i at pasifisme kan være det mest rasjonelle valget i vår tid. Men som vi tidligere har argumentert for, støtter både spillteori og matematiske modeller at det å holde seg unna militær opprustning kan være en logisk vei å gå. 

Det er ikke nødvendigvis slik at mer våpen fører til mer sikkerhet; ofte fører det bare til en eskalering der alle parter taper. Å velge en annen vei er ikke nødvendigvis naivt, selv om det i dagens klima kan føles som om man «kjemper mot vindmøller».

Det kan virke som om NTNU har latt seg forføre av den samme logikken som kommandørkaptein Lasse Elvemo og andre forsvarstalsmenn fronter: En tro på at vi må ruste oss til tennene for å bevare freden. 

Men som Don Quijote, risikerer vi å angripe innbilte fiender og ruste oss opp til «feil krig», mens de virkelige utfordringene – som klimakrise og globale helseutfordringer – blir stående i skyggen av forsvarsbudsjettene.

Propaganda eller formidling?

Når panelet blir så skjevt sammensatt, sitter vi igjen med en ubehagelig følelse. Driver NTNU med nøytral kunnskapsformidling, eller har disse kveldsmøtene blitt en arena for subtil propaganda og målrettet rekruttering til forsvarsindustrien?

Vi ønsker å spørre NTNU: Hvem skal egentlig eie framtida? Skal den eies av de som bygger murer og utvikler mer effektive måter å ødelegge på, eller skal den eies av de som bruker teknologien til å helbrede og forstå?

NTNU har et ansvar for å stimulere studentene til å tenke utenfor den militære boksen. Ved å invitere representanter fra helse- og miljøsektoren kunne man vist at kvanteteknologi er en nøkkel til å redde liv, ikke bare sikre systemer. Hvis NTNU virkelig mener alvor med visjonen om å skape «kunnskap for en bedre verden», må de slutte å se på horisonten gjennom et sikteinstrument. 

Det er på tide å spørre: Vil vi ha en Don Quijote i full rustning i styrerommet på Gløshaugen – en som ser fiendtlige kjemper i hver bidige vindmølle og insisterer på at kvantefysisk «opprustning» er den eneste veien til frelse?

Kanskje vi heller trenger en solid dose Arne Næss? Vi trenger akademikere som tør å bytte ut den skuddsikre vesten med en anorakk, og som forstår at man løser flere globale konflikter med en dyp undring og en ukulele enn med sju minutters TikTok-pitcher for forsvarsindustrien. 

Hvilken vei burde NTNU følge?

Der Don Quijote ruster seg opp til «feil krig» med en rusten lanse, burde NTNU heller opptre som en moderne Askeladden: en som finner de gode løsningene i det andre overser – som helse, tillit og samarbeid.

Burde vi kanskje kaste de glansede reklamefilmene, finne frem krittet og ta en debatt som ikke krever sikkerhetsklarering? Skal fremtiden eies av de som bygger murer, eller av de som tør å gå barbeint i fjellet for å forstå helheten?

Mens NTNU ser ut til å rulle ut den røde løperen for forsvarsindustrien, velger stadig flere internasjonale utdanningsinstitusjoner motsatt vei. I Tyskland har over 70 universiteter og høyskoler nå vedtatt en såkalt Zivilklausel – en formell selvforpliktelse til utelukkende å drive med sivil og fredelig forskning. 

Tunge akademiske institusjoner som TU Berlin, Universitetet i Göttingen og Universitetet i Bremen har alle satt foten ned for militære prosjekter for å verne om den vitenskapelige friheten og etikken. At NTNU velger å overse denne voksende akademiske fredsbevegelsen er påfallende. Utfordring til NTNU: hva med et referendum for å spørre alle studenter og ansatte om man ønsker at NTNU følger samme vei?

Det er på tide å velge om Gløshaugen skal styres av paranoide riddere eller av lekne fjellklatrer.

Ps: kjære studenter! Om dere elsker kvantefysikk, hva med å ta kontakt med noen fra Kavli-Instituttet? Dere har 2 Nobelprisvinner der!