UIO

Opptrådte grovt uaktsomt overfor sårbar pasient, men ikke vitenskapelig uredelig

At det er påvist grov uaktsomhet eller plagiat, betyr ikke nødvendigvis at det er snakk om vitenskapelig uredelighet, viser årsrapporten til Forskningsetisk utvalg (FEU) for 2025.

LEGGES FRAM FOR UNIVERISTETSSTYRET: Forskningsetisk utvalg (FEU) på UiO presenterer sin årsrapport for 2025 på universitetsstyremøtet på Tøyen hovedgård 12. mai.
Publisert

I 2025 ferdigbehandlet Forskningsetisk utvalg (FEU) tre meldte saker om mulige brudd på forskningsetiske normer. Det kommer fram i utvalgets årsrapport for 2025 som blir presentert for UiOs styre i dag 12. mai.

En fjerde sak ble behandlet av et ad hoc-utvalg bestående av medlemmer fra både Forskningsetisk utvalg ved UiO og Felles redelighetsutvalg (FR) for Institutt for klinisk medisin ved UiO, OUS og Ahus. 

Plagiering i relativt beskjedent omfang

En av sakene gjaldt en professor ved et utenlandsk universitet som skulle vurdere en prosjektfinansieringssøknad fra en forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). Den utenlandske professoren gjenkjente deler av teksten fra tre av sine egne tidligere arbeider uten at det var henvist til disse. Professoren informerte den finansierende instansen og trakk seg fra vurderingsoppgaven. Denne instansens etiske komité gjennomførte deretter en intern behandling av saken knyttet til UiO forskeren, Konklusjonen til denne komiteen var at det manglet relevante henvisninger, men de aksepterte beklagelsen fra UiO-forskeren og en revidert versjon av prosjektsøknaden.

FEU konkluderte i sin vurdering at det forelå minst to tilfeller av tekstplagiat i den innledende delen av UiO-forskerens opprinnelige prosjektsøknad. Til tross for brudd på anerkjente forskningsetiske normer, konkluderte FEU at det ikke ville være en proporsjonal reaksjon å konkludere med uredelighet. Dette ble begrunnet med at plagieringen skjedde i delen av søknaden som omhandlet «state of the art», og ikke i presentasjonen av de originale forskningsideene. I tillegg dreide det seg om et relativt beskjedent omfang av plagiert tekst.

Ikke bevis på aktiv tvang

I sak nummer to meldte en stipendiat inn sin veileder og et annet seniormedlem i samme prosjekt. Stipendiaten anklaget seniormedlemmet for å ha plagiert to av stipendiatens tekster i en artikkel til en konferanse. Veileder ble anklaget for å ha presset stipendiaten til å inkludere seniormedlemmet som medforfatter i fem publikasjoner, til tross for at seniormedlemmet ifølge stipendiaten ikke hadde gitt vesentlige bidrag.

FEU fant i sin vurdering ikke tilstrekkelig støtte i saksmaterialet for de to påstandene. I plagiatspørsmålet vektla FEU at manuskriptet ikke ble sendt inn, og at manglende kreditering av melders tekstbidrag på et tidlig utkaststadium ikke i seg selv er nok til å møte kriteriene for plagiat.

I spørsmålet om medforfatterskap vurderte FEU at det ikke forelå bevis på aktiv tvang i saksdokumentasjonen. FEU vektla videre at signerte medforfattererklæringer forelå for alle fem publikasjoner. FEU konkluderte derfor at det ikke forelå vitenskapelig uredelighet.

Utvalget påpeker imidlertid at det er noen noen systemsvakheter i det aktuelle forskningssamarbeidet og etterlyser en klar praksis for å avgjøre forfatterskap. En bedre kommunikasjon og praksis rundt roller og ansvar, konflikthåndtering med mer kunne ifølge utvalget bidratt til å dempe konfliktnivået som har oppstått mellom partene. Her må de to innmeldte som seniorer med ledende roller i samarbeidet bære et betydelig ansvar, påpeker utvalget.

Fulgte vanlige kjøreregler

Den tredje saken gjaldt anklager om urettmessig bruk av forskningsdata og manglende støtte ved søknader om finansiering.

En postdoktor ved et UiO-institutt fortsatte etter post-doc-perioden å samarbeide med fagmiljøet som gjesteforsker. 

Gjesteforskeren anklaget en seniorforsker for urettmessig bruk av datatolkningene hen hadde utarbeidet etter postdoktor-ansettelsen. Dette gjaldt blant annet spesifikke publikasjoner gjesteforskeren mente urettmessig bygget på hens datatolkninger.

Gjesteforskeren anklaget også UiO-instituttet for å ha ødelagt hens finansieringsmuligheter ved å ikke ville støtte gjesteforskerens søknader og ved å jobbe aktivt for å undergrave gjesteforskerens rolle i disse søknadene.

Utvalget konkluderte med at seniorforskeren ikke hadde brutt forskningsetikken med hensyn til bruk av data, men at enkelte situasjoner hadde blitt uheldig håndtert. Dokumentasjonen som forelå viste ifølge utvalget, også at instituttet hadde fulgt vanlige kjøreregler i oppfølgingen av gjesteforskerens finansieringssøknader.

Forskning uten gyldig samtykke 

Den fjerde saken ble mottatt i 2023 og behandlet av et ad hoc-utvalg bestående både av medlemmer fra Forskningsetisk utvalg ved UiO og Felles redelighetsutvalg.

En person meldte mangler ved et forskningsprosjekt som denne personen ble inkludert i som pasient for flere år siden. Personen var på dette tidspunktet i en spesielt sårbar situasjon som mindreårig tvangsinnlagt.

Utvalget konkluderte med at det var flere alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i denne saken. Det var ikke innhentet eller dokumentert gyldig samtykke for den tidligere pasienten. Det forelå ikke behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger i starten av det aktuelle forskningsprosjektet som hadde planlagt sluttdato 2050. Den pågående lagringen av disse dataene var dermed i strid med regler om lagring av sensitive personopplysninger i forskning.

I informasjonen som den tidligere pasienten fikk innsyn i, stod det ikke at forskningsdataene kunne brukes til andre formål. Det ble tatt biologiske prøver som en del av forskningsprosjektet, men det er ikke mulig å spore hvordan dette biologiske materialet ble håndtert i prosjektet.

Kun pasienten selv ville gjenkjenne dataene

Utvalget konkluderte at det var grovt uaktsomt at forskningsprosjektet manglet den nødvendige godkjenningen for behandling av sensitive personopplysninger. Det var også grovt uaktsomt at det ikke forelå gyldig samtykke fra den tidligere pasienten verken til deltakelsen eller til bruk og deling av prosjektdata til andre formål.

Den innmeldte forskeren opptrådte heller ikke på en tilstrekkelig aktsom måte i den institusjonelle forankringen i prosjektet, som var uklar og som ifølge utvalget resulterte i en ansvarspulverisering. 

Utvalget erkjente at vilkårene for vitenskapelig uredelighet tilsynelatende var oppfylt, men valgte likevel å ikke konkludere med vitenskapelig uredelighet.

Utvalget kunne ikke se at de forskningsetiske bruddene hadde konsekvenser for det vitenskapelige innholdet i de tilknyttede publikasjonene. Det vises til at kun den tidligere pasienten ville gjenkjenne dataene. En konklusjon om vitenskapelig uredelighet ville derfor ifølge utvalget blitt uforholdsmessig, ikke minst fordi alle relaterte vitenskapelige arbeider måtte blitt endret, trukket eller blitt underlagt andre reaksjoner.

De forskningsetiske bruddene som den innmeldte professoren begikk, er i seg selv sterkt kritikkverdige, men de har ikke påvirket forskningens sannhetsgehalt. Samtidig anbefalte utvalget at det blir gjort en intern revisjon av forskningsprosjektet og at personvernombudet gjennomgår hjemmelsgrunnlaget, kommer det fram i årsrapporten til Forskningsetisk utvalg ved UiO.

Spørsmål om plagiat sentralt

Utvalget beskriver aktiviteten i 2025 som høy. Alle fire saker som ble ferdigstilt i 2025, inkludert saken i ad hoc-utvalget med Felles redelighetsutvalg, har vært omfattende saker med stor dokumentasjonsmengde, skriver utvalget i årsrapporten. Saken i ad hoc-utvalget skilte seg ut med etiske problemstillinger knyttet særlig til forholdet mellom behandling og forskning, og mellom sårbarhet og samtykke.

De tre FEU-sakene er av ganske ulik karakter, men i alle disse er likevel spørsmål om plagiat sentralt. I to av dem er det midlertidig tilsatte som retter anklage om plagiat mot etablerte forskere i faste stillinger med prosjektlederansvar.

En kilde til problemer i slike saker er ifølge utvalget utilstrekkelig avklaring av forventninger og oppgaver i vitenskapelig samarbeid på tvers av faglige, kulturelle og politiske grenser. Dette er et område hvor UiO fortsatt trenger forsterket innsats og økt bevissthet både hos den enkelte prosjektleder og i linjen, poengterer utvalget i sin årsrapport.

Ingen automatikk

Men selv om det konkluderes med at plagiat faktisk har forekommet, som i en av de tre sakene, er det likevel ingen automatikk i at handlingen utgjør vitenskapelig uredelighet, påpeker utvalget.

Les hele årsrapporten til Forskningsetisk utvalg her.

Følg UA på Facebook og Instagram.