Nådde ikke opp hos ERC: Nå får NTNU-forsker 25,3 millioner fra Forskningsrådet
To forskere ved norske universiteter får til sammen 43 millioner kroner fra Forskningsrådet etter å ikke fått finansiering hos Det europeiske forskningsrådet (ERC) til tross for toppvurdering.
Administrerande direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit mener de to prosjektene som nå får støtte fra Forskningsrådet er med på å koble norske miljøer enda bedre på den internasjonale forskningsfronten.Foto: Norges forskningsråd
Det europeiske forskningsrådet, ERC, er blant de mest prestisjefylte finansieringskildene for forskning i Europa. Konkurransen om midlene er hard, og flere prosjekter som får toppvurdering, når likevel ikke opp i den endelige tildelingen.
Forskningsrådet har derfor opprettet en prøveordning som skal gi nasjonal støtte til norske forskere tidlig i karrieren som har fått toppscore hos ERC, men ikke finansiering.
Fakta
Forskningsrådets ERC-ordning
Formålet med ordningen er å gi støtte til norske forskere som har fått toppvurdering hos Det europeiske forskningsrådet (ERC), men som ikke har fått finansiering der.
Ordningen gjelder ERC-utlysninger i 2024, 2025 og 2026 og retter seg mot forskere tidlig i karrieren.
Det er Hendrik Bentmann ved NTNU og Yann Robiou du Pont ved Universitetet i Bergen som får midler fra Forskningsrådet i 2026.
– Dette er prosjekter av topp kvalitet som er med på å koble norske miljøer enda bedre på den internasjonale forskningsfronten, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.
Dette er prosjektene som får støtte
Hendrik Bentmann ved NTNU får 25,3 millioner kroner fra Forskningsrådet til et prosjekt om hvordan elektronspinn i materialer kan kontrolleres på nye måter.
Hendrik Bentmann ved NTNU får 25,3 millioner kroner fra Forskningsrådet.Foto: NTNU
Bentmanns prosjekt skal bruke avanserte mikroskopiske avbildingsteknikker for å undersøke nye fysiske mekanismer som kobler elektronspinn til hvordan elektroner beveger seg gjennom et materiale.
Ifølge Forskningsrådet kan resultatene bidra til å legge grunnlaget for raskere og mer energieffektive minne- og informasjonsteknologier for framtidens datamaskiner og mobile enheter.
Også Yann Robiou du Pont ved Universitetet i Bergen får støtte gjennom ordningen. Han får 17,6 millioner kroner til å undersøke hva som kjennetegner et ambisiøst klimamål.
Prosjektet skal utvikle verktøy som er tilpasset beslutningstakere og domstoler, slik at de kan vurdere ambisjonsnivået i utslippsmålene til land, lokale styresmakter og virksomheter.