Student-entreprenørskap: – tull, eller Norges nye fremtid etter oljen?

Jeg kan bli lett irritert når jeg ser nok en app som skal holde styr på hva jeg har i kjøleskapet – men når det handler om ny teknologi, da lar jeg meg begeistre.

Entreprenørskap kan forstås både bredt og spisset. I denne teksten handler det om den spissede formen: oppstartsbedrifter i tidlig fase.

Fakta

Ingrid Berg Sivertsen

• Ingrid Berg Sivertsen underviser i entreprenørskap ved NTNU, med særlig tilknytning til NTNUs Entreprenørskole og er en av UAs gjesteskribenter.
• Startet sin første bedrift som 24-åring og har en sterk drivkraft for å skape og utvikle nye løsninger. Med utdanning innen både industridesign og økonomi, kombinerer hun kreativitet med forretningsforståelse.
• Hun er også engasjert i likestillingsarbeid, og har en handlingsorientert tilnærming til både undervisning og organisasjonsarbeid. Ved NTNU bidrar hun blant annet som medlem av fakultetsstyret og som verneombud.

Ved NTNU finnes det en rekke tilbud for studenter som ønsker å utforske entreprenørskap. Gjennom emner som Teknologiledelse, Ingeniørfaglig systemtenkning, Hvordan bli en endringsagent?, Innovasjon og entreprenørskap i praksis, Entrepreneurship in Practice og Entreprenørielle muligheter og markedsundersøkelser, får studentene mulighet til å utvikle egne forretningsideer. I disse emnene jobber studentene ofte i tverrfaglige grupper med såkalte «mulighetsstudier» – en prosess der man undersøker forretningsmuligheter, kartlegger markedsbehov, vurderer teknologisk gjennomførbarhet og identifiserer ressursbehov.

Hvert år utvikler tusenvis av NTNU-studenter nye forretningsideer med teknologisk innhold. Noen velger å gå videre med prosjektene sine – og det er alltid inspirerende når vi får høre hvordan de utvikler ideene videre.

Ikke alle elsker entreprenørskap – og det er greit

Det er ingen hemmelighet at ikke alle studenter er begeistret for entreprenørskap. Jeg aksepterer det – til en viss grad. Samtidig forsøker jeg i hvert emne å gi studentene en positiv opplevelse av entreprenørskap og oppstartsmiljøet ved NTNU. Jeg ønsker inderlig at de skal forstå at de kan lykkes – hvis de jobber for det.

«De mest ambisiøse studentene burde bli gründere»

Marcus Nickelsen fra 6AM sa det godt under et arrangement nylig: «De mest ambisiøse studentene bør bli gründere.»

Deretter utfordret han studentene med spørsmålet: «Hvorfor?»

Svaret hans var klart: Norge trenger flere norskeide teknologiselskaper som kan bidra til å erstatte de 400 milliardene oljen tilfører samfunnet hvert år – ifølge nye beregninger fra Skyfall. For å sikre fremtidig verdiskaping må vi beholde både eierskap og kapital i Norge. Talent må forbli i norske selskaper – for talent avler talent.

Spotify kom fra Sverige. Mac fra USA. Hvor er de norske teknologisuksessene?

NTNU-studenter har gang på gang vist at de kan bygge verdiskapende bedrifter – både nasjonalt og internasjonalt. La oss fortsette å satse på studentgründere. Fremtiden trenger dem.

Marcus Nickelsen fra 6AM holdt en presentasjon under Pitch Off 2025 i Gruva.

Mange gode ideer – og noen som lykkes

Hvert semester ser vi imponerende ideer i emnet Teknologiledelse. Selv etter åtte år som gründer har jeg ikke grunnlag for å si hvem som vil lykkes – forretningsideene er i så tidlig fase. Noen studenter tar steget videre og oppsøker Spark for veiledning. Det er ekstra stas når vi får e-poster eller besøk fra tidligere studenter som forteller hvordan de utvikler ideene sine videre. Noen søker seg også inn på NTNUs Entreprenørskole, hvor jeg har vært heldig å følge dem videre.

I Teknologiledelse har også eksperimentert med pitche-sesjoner, papirflykonkurranser og pitchekonkurranser – alt med mål om læring, tilbakemelding og videreutvikling av ideene.

Noe som gjør entreprenørskap upopulært

En utfordring er mulighetsstudiene. Gjennom mulighetsstudiene er kravet at studentene må snakke med eksterne og sette seg inn i bransjer og ulike stakeholders behov. Mange studenter synes det er ubehagelig å ta kontakt og undersøke behov hos potensielle brukere, kunder, samarbeidspartnere, eksperter, andre gründere og konkurrenter. Men når man skal lage en løsning som skal ut i verden holder det ikke å være god på utregninger, da må man forstå seg på hvordan markeder fungerer og hva som en kunde oppfatter som verdifullt og som det er betalingsvillighet for.

For mange studenter er det også første gang i studiet at de har en slik gruppeoppgave som er såpass åpen hvor de er nødt til å lage egne rammer, samle informasjon og selvstendig analysere informasjonen. Det gir dem på mange måter en følelse av usikkerhet som man kan sammenligne med gründerhverdagen. En tidligere underviser i Teknologiledelse sa det så fint «Teknologi skal fungere i en større sammenheng, og teknologien skal gjøre samfunnet bedre.»

Gjennomføringsevne

Et år i Ingeniørfaglig systemtenkning skulle studentene lage forretningsideer som svarte til en problemstilling innen sikkerhet og beredskap – og nesten 50 grupper jobbet med samme konsept, men tok det ikke videre. Litt over ett år senere kom en annen NTNU-student på samme idé og hadde gjennomføringskraft og et engasjement om å bygge en bedrift ut av dette. Dette ble Krisesikker, og Herman Jørstad som står bak konseptet har virkelig truffet ved å bruke tid på å forstå markedets behov og levere gode løsninger som potensielle kunder ser på som verdifulle. Dette er et eksempel om at det er ikke alltid selve ideen som gjelder, men at man faktisk må ha gjennomføringskraft.

Mange gode tilbud for student entreprenører ved NTNU

NTNU har mange gode tilbud for studentgründere:

• Spark NTNU – studenter veileder studenter med forretningsideer
• ANEO-bidraget – 25.000 kr til idéutvikling
• NTNU Discovery – opptil 300.000 kr i støtte
• StudENT (Innovasjon Norge) – 1 million kr for masterstudenter
• Studentorganisasjoner og nettverk: Boost Henne, START, Brain NTNU m.fl.

NTNU er heldig – her finnes engasjerte studenter som deltar, skaper og bygger egne initiativer. Historisk har det også kommet noen start-ups som har spunnet ut av tekniske studentorganisasjoner. NTNU er også spesielt heldig fordi det er mange studenter som engasjerer seg, deltar, men også skaper egne aktiviteter.

Det er ofte besøk av næringsliv og gründere på NTNU. Denne uka hadde vi besøk av Robert Cailliau, som sammen med Tim Berners-Lee utviklet World Wide Web ved CERN. Han spilte en avgjørende rolle i å sikre at teknologien ble offentlig og åpen – og ikke eid av private aktører i USA. Robert jobbet ikke kun med teknologien, men med forretningsaspektene rundt teknologien, og med det sikret han at alle hadde tilgang til teknologien.

Fremtidens teknologer

I Fremtidens teknologistudier (ofte kun omtalt som FTS) ser man at fremtidens teknologer skal kunne skape teknolog som skal gjøre samfunnet bedre. I rapporten ble det også nevnt at studenter skal jobbe med innovasjonsprosjekter uten konkrete mål, samarbeide med andre fagfelt, og jobbe innenfor ressursmessige rammebetingelser. Å utvikle forretningsideer er en utrolig fin måte å erverve seg flere av kompetansemålene fremtidens teknologer bør ha.

Videre håper jeg vi kan utfordre studentene våre enda mer – både til faglig- og personligutvikling. Målet er at de skal få en dypere forståelse av hva entreprenørskap innebærer, og samtidig øke deres tro på egen gjennomføringsevne. For det er de som skal være med å skape fremtidens verdier – det vi gjerne omtaler som den nye oljen…