– Var litt for optimistisk da nybygget ble planlagt

Det er en kjent sak at det går dårlig med økonomien til Samfundet for tida. Nylig sa Esten Melhuus i Samfundets finansstyre at hvis ingenting endrer seg, går Samfundet mot konkurs i løpet av de neste fem årene. 

Tallenes tale er klar, og regnskapet til Samfundet for de siste årene viser en tydelig trend. Inntektene har gått nedover etter korona-pandemien. Samtidig har utgiftene til å betale ned på lån til nybygget gjort seg gjeldende.

I 2024 gikk Samfundet 9,5 millioner i underskudd, og i 2025 viste regnskapet 4,7 millioner i minus. 

– Var litt for optimistisk med nybygget

– Tok Samfundet seg vann over hodet med nybygget- burde man ikke bygd ut så mye?

– Det er fullt mulig å tenke det. Jeg var jo ikke her den gang, men i retrospekt så var man nok litt for optimistisk. De siste årene før pandemien var den beste perioden til Samfundet noensinne, sier Samfundet-leder Ulrik Dager Sneve.

I perioden fra 2002 til pandemien var det en jevn økning i besøkstall og medlemstall. 

– Da ble man kanskje litt for godt vant, og tenkte at denne trenden skulle fortsette for alltid, sier Sneve.

Advokat Dag Herrem var leder for finansstyret da avgjørelsen om å bygge ut ble tatt. Han sier planen var å få en økning på 25 prosent av aktiviteten, for å veie opp for at driftskostnadene øker med arealet.

– Det har ikke Samfundet klart å få til, aktiviteten har isteden flatet ut, sier Herrem. 

Han mener likevel det var riktig å gå for et nybygg (les begrunnelsen lenger nede i artikkelen). 

Samfundet trosset konkursadvarsel og sa nei til oljepenger

Høy rente, rettssak og alkoholtørke

Sneve innrømmer at hvis den økonomiske motgangstiden fortsetter, ser det ikke lovende ut. 

– Da har vi ikke likviditet til å drive om fem år. 

Det er mange aspekter som har bidratt til underskuddet, påpeker Sneve:

Fra august 2027 er det slutt på avtalen mellom Reitan og Samfundet. 

På samme tid kjøper studentene kjøper mindre alkohol enn før korona, og selv om Samfundet nå har bedre plass med nybygget, har ikke inntektene på arrangementer økt som forventet.

– Det er også vanskelig å få gode konserter til Samfundet så ofte, booking-bransjen har blitt tøffere, sier Sneve. 

Renta på lånet har skutt i været, og lite tyder på at styringsrenta går ned med det første.  Samfundet ble i rettssaken mot Ruta dømt til å betale millionbeløp. 

Studentersamfundet anker ikke milliondommen

– Har vi noe på pluss-siden, da?

– Kanskje får vi en ny sponsoravtale på plass snart, vi er i forhandlinger med en stor sponsor, sier Sneve.

Det er alt han vil si om den saken - foreløpig.

– Reitan-avtalen har vært uvurderlig for Samfundet, og vi ser på løsninger for at Reitan kan være en del av miljøet rundt Samfundet også etter at avtalen utløper.

Han tilføyer også at UKA 25 gikk bra, men at det likevel ikke kom inn nok penger til å dekke underskuddet til Samfundet samlet sett. 

Det har vært verre før

Men kan man egentlig se for seg Trondheim som studentby uten Samfundet?

– Nei, det blir jo ikke det samme selvfølgelig. Jeg tror heller ikke Samfundet går konkurs, sier Sneve.

Han viser til bankkrisen på 80-tallet. Da var samfundet i en tøffere økonomisk situasjon enn nå, og også på 30-tallet.

Sneve er mer bekymret for at det skal bli for mye fokus på økonomi i hverdagen. Da UA kom inn døra på Samfundet denne morgenen, traff vi en gjeng studenter som nettopp hadde inntatt en gratis havregrøt-frokost.

– Vi skal være en kulturarena med et bredt nedslagsfelt. Vi skal ikke bare arrangere ting for å få billettinntekter, eller med veldig fokus på bunnlinjen, sier Sneve.

Han påpeker at de som jobber her på Samfundet er frivillige.

– Jeg er bekymret for at arbeidet deres skal preges av at det må genereres et overskudd, det tror jeg vil gå utover engasjementet, sier han. 

– Ingen tvil om at det var riktig med nybygg

Advokat Dag Herrem var leder av Samfundets finansstyre da Nybygg-prosjektet ble vedtatt, og svarer for vurderingene som ble gjort fram mot vedtaket.

– Det er ingen tvil om at det var en nødvendig og riktig avgjørelse å gå for et nybygg, sier Herrem. 

Han påpeker at Samfundet i 2016 for første gang gikk med overskudd uten hjelp av UKA på 106 år, det var også overskudd i 2018 og 2020. Plassmangel gjorde at mye av aktiviteten ble flyttet ut av huset. 

– Når man først skulle bygge ut Fengselstomta måtte det bygges for framtida. Det ble bygget større enn behovet i 2022, men nybygget var så godt som fullfinansiert, det hadde 95 prosent finansiering med eksterne midler da beslutningen ble tatt.

Herrem kommenterer at det hele tiden har ligget i kalkylene at Samfundet vil gå med noe underskudd de første årene. Han forklarer også at Samfundet nå er nede på akkurat samme egenkapital som i 2018, og mener derfor at situasjonen ikke er dramatisk. 

– Bekymringen er i hovedsak knyttet til at underskuddet i 2025 er høyere enn forventet, og særlig at denne trenden ikke snur i positiv retning. Med så store underskudd, tærer Samfundet på oppsparte midler, slår han fast.

Økte kostnader med økt areal

Utfordringen er at driftskostnadene øker med arealet, forklarer Herrem, og som nevnt har ikke Samfundet klart å få til en 25 prosent økning av aktiviteten.

– Dette har flere årsaker. Kanskje var aktivitetsøkningen budsjettert for optimistisk. Dessuten ble nybygget overtatt uferdig, sterkt forsinket og med mer enn 1.000 mangler, sier Herrem til UA.

Den gang Samfundet hadde mindre areal var driften mer effektiv. Herrem mener at begrensninger på hvor mange som kunne komme inn gjorde at medlemmene måtte komme tidligere på kvelden, og de ble gjerne værende der. 

– Det er en betydelig jobb å snu slike trender. Pandemien ødela dessverre mye av den felles kulturen som var grunnlaget for veksten. Men Samfundet har riktig situasjonsforståelse, og jeg har trua på dem, sier Herrem.